Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2004

Sammendrag

NIJOS har analysert nøyaktigheten til en metode for flerkilde skogressurskartlegging (MSFI). MSFI bruker prøveflatedata fra Landsskogtakseringen, DMK, og et satellittbilde. Prøveflatene brukes som kalibreringsdatasett og data fra satellittbildet knyttes til alle flatene. MSFI beregner arealvekter til flatene i kalibreringsdatasett basert på hvor typiske de er for inventeringsområdet, som kan være et større område som en kommune eller et fylke. Mål på likhet baseres på data fra satellittbildet. For å finne nøyaktigheten til estimatene har en kryssvalideringsmetode blitt utviklet. Den estimerer prøveflatene en for en og beregner til slutt statistikk på nøyaktigheten. Metoden kan brukes til å justere parametere til MSFI og for å analysere feil. Resultater fra MSFI ble testet mot Landsskogtakseringens resultat for Østfold og en kontrolltakst for Hobøl kommune. Det ble konkludert med at MSFI er følsom for fordelingen i kalibreringsdatasettet. Hvis fordelingen til en bestandsparameter er vesentlig annerledes enn i inventeringsområdet, så vil det føre til relativt dårlige estimater. Årsaken er at bildedata ikke alltid skiller godt nok mellom de ulike parameterklassene. Med stort overlapp i bildeverdiene mellom to klasser, så vil den klassen som er representert med flest prøveflater bli tilsvarende mer vektlagt. Hvis kalibreringsdatasettet ikke er representativt mht. denne parameteren, så vil det føre til et dårlig estimat. MSFI kan forbedres med satellittdata som skiller bedre på parameterverdier som skal kartlegges.

Til dokument

Sammendrag

The level of support to Norwegian agriculture is partly justified with reference to agriculture’s multifunctionality. The concept of multifunctionality involves the provision of so-called “public goods» by agriculture, in addition to the production of food and fibre. Examples of these public goods include cultural landscape, biodiversity, ecological functions, cultural heritage, the viability of rural areas, and food security. The overall aim of the research project “Operationalization of multifunctionality using the CAPRI modeling system» is to study the effects of policy instruments on agriculture’s multifunctionality by defining quantitative indicators for selected elements of agriculture’s multifunctionality that can be implemented in the agricultural sector model CAPRI. This working paper takes a first step towards the appropriate regionalization when multifunctionality is concerned. The current regionalization of the CAPRI model is at the county level. This approach fails when multifunctionality is concerned, because many issues of multifunctionaliy (e.g., cultural landscape aspects) are independent of administrative borders at that level. As the aim of the overall project is to study the effects of policy instruments on agriculture’s multifunctionality, it is important to design regions within the CAPRI model that to a greater extent exhibit similar characteristics with respect to aspects of agriculture’s multifunctionality. Accordingly, it is reasonable to assume that policy changes will have quite similar effects on the multifunctionality indicators within each of these CAPRI regions. This task has been addressed by performing a cluster analysis by which Norwegian municipalities have been grouped with respect to their performance on variables that are expected to describe different aspects of the multifunctionality of agriculture. This information will then later on be used to regionalize the CAPRI model accordingly. […]

2003

Til dokument

Sammendrag

Veilederen gir en teoretisk og praktisk innføring i vedlikehold av DMK for involverte parter i kommunene. Administrativt ajourhold omfatter ajourhold av datasett basert på rapportering frå forvaltningsrutiner og daglige arbeidsrutiner lokalt. Dokumentet gir en omtale av bakgrunnen for satsingen på administrativt vedlikehold, roller og ansvar. Det innholder videre en oversikt over grunnleggende elementer i markslags-klassifikasjonen. Hoveddelen omfatter metoder og omtale av den praktiske delen av ajourholdsarbeidet. Eksempelsamlinga som hører til gir konkrete eksempler på hvordan en kan utføre vedlikeholdet både etter analog metode (papirmanus) og ved hjelp av digitale metoder. Dette er en oppdatering av en tidligere versjon av Instruks for administrativt ajourhold av DMK (NIJOS-dokument 1/97). Det er laget et vedlegg til rapporten med eksempel på ajourføringssituasjoner: Eksempelsamling til Veileder for administrativt ajourhold av Digitalt markslagskart (DMK), NIJOS-dokument 2/2003.

2001

Sammendrag

Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ga i 1998 NIJOS ioppdrag å utvikle og drive et nasjonalt program for tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap ved hjelp av utvalgskartlegging. NIJOS har gitt programmet arbeidstittelen 3Q (De uthevede bokstavene i navnet Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap gir oss forkortelsen treku eller 3Q). Programmet skal fremstille landsdekkende indikatorer for tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap innenfor interesseområdene arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Intensjonen bak overvåkingsprogrammet er å skaffe en kontinuerlig oversikt over utviklingen i jordbrukets kulturlandskap som følge av endringer i jordbruket spesielt og arealbruk generelt. Informasjon fra overvåkingsprogrammet skal legges til grunn for jordbruksforhandlingene og utforming av en regional og nasjonal bærekraftig jordbrukspolitikk. Informasjonen skal også brukes som et ledd i Norges rapportering om landbruk til internasjonale organisasjoner som EU, OECD og FN. Overvåkingen av jordbrukets kulturlandskap skjer gjennom årlig flyfotografering, feltkontroll, registerkoblinger, statistiske analyser og rapportering. Parallelt med denne databehandlingen foregår utviklingsarbeider for å styrke den vitenskapelige kvaliteten og den økonomiske effektiviteten i arbeidet. Programmet registrerer tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap gjennom kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen skal gjentas hvert femte år. Hvert år gjennomføres fylkesvis kartlegging, analyser og rapportering. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer resultater fra Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

2000

1998

Til dokument

Sammendrag

NIJOS har prøvd ut en metode for kartlegging av skogstatistikk som baserer seg på bruk av Landsskogtakseringens prøveflater, satellittbilder, og digitale kartdata. Metoden kalles Multi-Source Forest Inventory (MSFI) og er utviklet ved Den finske landsskogtakseringen. Formålet med metoden er å kunne gi skogstatistikk på mindre geografiske områder (e.g. kommune) enn det som er mulig med prøveflatedata alene. Satellittbildedata brukes til å gi nye arealvekter til et sett med prøveflater fra Landsskogtakseringen som ligger i et kalibreringsområde rundt kommunen. For hvert pixel innenfor ei skogmaske i kommunen, finnes de spektralt sett k nærmeste prøveflatene; disse får tildelt vekter etter hvor spektralt like de er pixelet. MSFI ble testet på Hobøl kommune og sammenlignet med en kontrolltakst basert på 1019 prøveflater. Tilfredsstillende resultater ble funnet for bestandstreslag, bestandsoverhøyde, treantall bartrær, totalt treantall, og middelhøyde bar- og lauvtrær. Som ventet ga ikke MSFI godt resultat for variabler som beskriver marksjiktet. Kart fra MSFI over hogstklasser og alder ble sammenlignet med bestandskartene; visuell analyse viste at MSFI-kartene gir en god framstilling av de grove trekkene i skognaturen. Kartene kan vise seg å være nyttig for arealplanlegging, arealovervåking, og arealanalyser i samband med ressursforvaltning og næringsvirksomhet.