Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Behandling med svovel (Thiovit, 0,7%) og en blanding av rapsolje (Rapsolje, Askim Frukt og Bærpresseri, 1%) og bakepulver (0,5%) reduserte infeksjonen av jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis f. sp. fragaria) på planter og bær av jordbærsorten Korona. I 2003, ble også infeksjonen av jordbærøyeflekk (Mycosphaerella fragariae) på bladene signifikant redusert ved behandling med svovel og rapsolje sammenlignet med kontrolleddet (sprøytet med vann).
Sammendrag
Alternative metoder mot jordbærmjøldogg (Sphaerotheca alchemillae) og gråskimmel (Botrytis cinerea) ble undersøkt i to feltforsøk ved Planteforsk Kise. Det ble ikke registrert angrep av mjøldogg på blad i 2001, eller på bær i noen av årene. I 2002 ble det registrert mjøldogg på bladverket etter avhøsting. Ruter behandlet med svovel hadde signifikant mindre mjøldoggangrep på bladverket sammenlignet med kontrolleddet og ruter behandlet med olje ved registrering en uke etter avhøsting. Ved registrering seint i august hadde ruter behandlet med svovel mindre mjøldoggangrep enn ruter behandlet med olje og bakepulver pluss såpe. I 2002 ga sprøyting med nyttesoppen Trichoderma atroviride (harzianum) P1 en signifikant reduksjon i prosent råtne bær, basert på vekt, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea + T. atroviride (harzianum), før blomstring og etter avhøsting. Trichoderma atroviride (harzianum) P1 ga også en signifikant reduksjon i råteprosent, basert på antall bær, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea. Friske bær ble tatt ut til simulert lagringsforsøk tre ganger i høsteperioden i begge år. I 2002 viste lagringen at sprøyting i blomstringsperioden med C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1, og T. atroviride (harzianum) P1 reduserte infeksjonen sammenlignet med kontrolleddet.
Sammendrag
Jordbær sprøytes oftere med kjemikalier enn andre bær, og hovedårsaken er gråskimmelsoppen. Foreløpig er kjemiske midler mest effektivt mot gråskimmel, men en sterk økning i forskning omkring alternative behandlingsstrategier viser at biologisk bekjemping kan ha potensial til å begrense sykdommen. I dag er isolater av Trichoderma de mest vanlige antagonistene i kommersielle produkter for biologisk bekjempelse av plantesykdommer. Sopp av slektene Gliocladium (Clonostachys) og Ulocladium har også effekt mot gråskimmel i jordbær. Resultater fra norske forsøk med biologisk kontroll av gråskimmel er diskutert.
Sammendrag
Denne artikkelen omtaler resultater etter to år med feltforsøk med alternative midler mot mjøldogg (Sphaerotheca alchemilla) og nyttesopper mot gråskimmel (Botrytis cinerea), og resultater etter ett år med sortsutprøving i økologisk jordbærproduksjon.
Sammendrag
I eit tre-årig prosjekt vart det gjennomført ei teknisk vidareutvikling av sjølve konstruksjonen av dekkesystemet med vekt på forsterking av endetraversar og endestolpar. Teikningar er utarbeidde. Dessutan har det vorte arbeidd med biologisk utprøving med plastdekking som alternativ til sprøyting med soppmiddel mot rotning av søtkirsebæra. Plastdekket kan med fordel nyttast over lengre tid i sesongen enn i dag. Prosjektet var brukarstyrt
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Det ble satt i gang undersøkelser midt på 1990-tallet for å vurdere produksjonsmetoder som kunne føre til en reduksjon av problemet med bærråtning både i jordbær og bringebær og til en reduksjon av generelle værskader. Man ønsket også å vurdere muligheten av å forlenge bærproduksjonen til friskkonsum, slik at ikke alt står og faller på en kort og hektisk frilandssesong. For å oppnå noe på dette området var det naturlig å vurdere ulike taksystemer, og for jordbær også ulike dyrkingssystemer under takene. De siste registreringene ble avsluttet i år 2002.
Forfattere
Rolf Nestby Morten Munkeby Rigmor Standal Jens RohloffSammendrag
I Midt-Norge ble i perioden 1995 til 2002 ulike taktyper testet i jordbær- og bringebærproduksjon. Det enkleste taket var et modifisert morelltak som er den billigste inngangen til beskyttet produksjon, men som egner seg bare til bringebær og lignende kulturer. Tubefoil taksystem gir også en billig inngangsbillett til beskyttet produksjon. Med riktig oppsett er taket stabilt og det egner seg meget godt til bringebær. Systemet kan også plasseres i et jordbærfelt og kan være et brukbart alternativ til tunnel, i hver fall om man velger å dyrke jordbær i kar o.l. "Rovero Rain" regntak er basert på en stålrørramme. Det er en svært stabil men også en kostbar løsning. Tunnel enten man velger enkel tunnel eller multitunnel, er en meget god løsning til all produksjon av bærslag, men den er dyrere enn Tubefoil - særlig ved etablering av små felt. Fordelen med tunnel er at den kan brukes både som regntak og til å etablere tidligproduksjon.
Forfattere
Rolf Nestby Morten Munkeby Rigmor Standal Jens RohloffSammendrag
I Midt-Norge ble i perioden 1995 til 2002 ulike taktyper testet i jordbær- og bringebærproduksjon. Det enkleste taket var et modifisert morelltak som er den billigste inngangen til beskyttet produksjon, men som egner seg bare til bringebær og lignende kulturer. Tubefoil taksystem gir også en billig inngangsbillett til beskyttet produksjon. Med riktig oppsett er taket stabilt og det egner seg meget godt til bringebær. Systemet kan også plasseres i et jordbærfelt og kan være et brukbart alternativ til tunnel, i hver fall om man velger å dyrke jordbær i kar o.l. "Rovero Rain" regntak er basert på en stålrørramme. Det er en svært stabil men også en kostbar løsning. Tunnel enten man velger enkel tunnel eller multitunnel, er en meget god løsning til all produksjon av bærslag, men den er dyrere enn Tubefoil - særlig ved etablering av små felt. Fordelen med tunnel er at den kan brukes både som regntak og til å etablere tidligproduksjon.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Bruk av storfeurin i dryppvanningsanlegget i jordbær fungerte teknisk bra, men det oppsto noen problemer med partikler i urinen som tettet igjen dryppslangene i det fjerde bruksåret. Dette kunne vært unngått med bedre filtrering. Forøvrig førte urinen til litt høyere avling og større bær enn dyrking uten urin, men økningen ble ikke så stor som forventet. Dette skyldtes at til tross for gjødslingen ble næringsinnholdet i bladtørrstoffet for både N og K til dels mye lavere enn anbefalt optimalområde. Regntaket hadde en klar virkning på prosentandelen fruktråtning, og i år med mye regn ble råtningen redusert med opp til 20 prosentpoeng.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Bruk av storfeurin i dryppvanningsanlegget i jordbær fungerte teknisk bra, men det oppsto noen problemer med partikler i urinen som tettet igjen dryppslangene i det fjerde bruksåret. Dette kunne vært unngått med bedre filtrering. Forøvrig førte urinen til litt høyere avling og større bær enn dyrking uten urin, men økningen ble ikke så stor som forventet. Dette skyldtes at til tross for gjødslingen ble næringsinnholdet i bladtørrstoffet for både N og K til dels mye lavere enn anbefalt optimalområde. Regntaket hadde en klar virkning på prosentandelen fruktråtning, og i år med mye regn ble råtningen redusert med opp til 20 prosentpoeng.