Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Sammendrag
Formålet med undersøkinga har vore å analysere utviklinga i kostnader på mjølkeproduksjonsbruk dei siste 25 åra. Ein tok sikte på å analysere to problemstillingar nærare, utvikling i totale kostnader pr. produkteining og kostnadsstrukturen. For båe områda ville ein sjå om der var nokon skilnad i utvikling mellom bruk med varierande produksjonsomfang og mellom bruk frå ulike geografiske område. Materialet som er nytta i denne analysa, er driftsgranskingane i jord- og skogbruk utarbeid av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Den grunnleggjande metoden som er brukt er multippel regresjonsanalyse. For gjennomsnittsbruket med 12-13 kyr og ein mjølkeleveranse på 75 000 kg i året, auka einingskostnadene frå 7,50 kr/kg i 1972 til 10,34 kr/kg i 1980. Deretter var det relativt stabilt fram til 1990, men i 1996 hadde kostnadene vorte redusert med 1,30 kr/kg til 9,14 kr/kg sidan 1985. Det er kraftfôr- og kapitalkostnadene som har vorte redusert mest med hhv. 0,73 og 0,54 kr/kg mjølk. Desse to delkostnader er dei to viktigaste etter arbeidskostnadene. Skilnaden i einingskostnader mellom store og små bruk har auka i løpet av perioden. I 1972 var kostnaden 8,48 kr/kg på bruk med ein mjølkeleveranse på 50 000 kg, medan kostnaden for bruk med 100 000 kg i leveranse var 6,97 kr/kg, eller 17,8 % lågare. I 1996 hadde kostnadene på dei minste bruka stige til 11,13 kr/kg, medan tilsvarande tal for det største bruket var 8,04 kr/kg. Einingskostnadene på dei største bruka var no 27,8 % lågare enn på dei minste. I 1972 var arbeidskostnadene viktigaste årsak til skilnader, medan det i 1996 ser ut til å vere skalafordeler ved fleire kostnadsarter. I heile perioden har kostnadene vore høgast i Nord-Norge, i 1996 var skilnaden til Flatbygdene 0,72 kr/kg, trass i at arbeidskostnadene var 0,44 kr/kg lågare. Kraftfôrkostnadene har alltid vore høgast i Nord-Norge, i 1996 var dei 0,49 kr/kg høgare enn på Austlandet.
1997
Sammendrag
Interessen for selvrekrutterende kjøttproduksjon har økt kraftig i de seinere årene. Antall ammekyr har steget fra ca. 8 000 i 1991 til 23 800 i 1996, og antallet forventes å øke ytterligere. Vanskeligheter for spesialiserte kjøttprodusenter med å skaffe nok kalver, utnyttelse av ledige ressurser som bygninger, naturlige beiter og halm, dårligere lønnsomhet i kornproduksjonen og forholdsvis gode markedsutsikter for kjøtt av kjøttfe er alle forhold som stimulerer til økt selvrekrutterende kjøttproduksjon. Formålet med denne undersøkelsen har vært å klarlegge økonomien i selvrekrutterende kjøttproduksjon. Vi har sett nærmere på nødvendig innsats av kapital, arbeidsbehov, avdrått, fôringsopplegg og andre forhold som er viktige for det økonomiske resultatet. Videre har vi forsøkt å finne optimale produksjonsopplegg på bruksnivå under ulike produksjonsforhold. Problemstillingene som tas opp er nærmere beskrevet i kapittel 2. Undersøkelsen bygger på gjennomgang av empirisk materiale og modellberegninger. Vi har foretatt en regnskapsundersøkelse på 7-9 såkalte typebruk over en 3-årsperiode. Brukene representerer relativt nyetablerte kjøttprodusenter på Østlandet. Videre har vi regnskapsresultater for 3 analysebruk over en 5-årsperiode. To av analysebrukene ligger på Sørlandet og ett i Trøndelag. I tillegg har vi registreringer av arbeidsforbruksdata fra økonomiforsøkene. [...]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bakgrunnen for prosjektet var den nye nasjonale situasjonen for Litauen med privatisering av landbruket fra 1988, og seinere nasjonal selvstendighet og dreining mot markedsøkonomi. For å kunne lære de nye bøndene å drive gardene som familieforetak, var det påkrevet å utvikle og ta i bruk nye økonomistyringsverktøy. Initiativet til prosjektet kom fra det litauiske jordbruksdepartementet via NILFs søster-institutt i Litauen, Lietuvos Agrarinas Ekonomikos Institutas (LAEI). Instituttet ble etablert i 1959 og på grunn av den nye politiske situasjonen reorganisert i 1990. Oppgavene nå er bl.a. å utarbeide forslag til regjeringen om utformingen av landbrukspolitikken, økonomien i landbruket, økonomiske styringsmetoder og implementering av landbruksreformer. For prosjektet var hovedmålsettingen å utvikle systemer for registrering og analyser av økonomiske resultater på privateide gardsbruk, og å utvikle styringsverktøy og systemer for rådgivning i driftsledelse for landbruket. LAEI betalte lønn til egne forskere, men forøvrig ble prosjektet finansiert over Øst-Europa-programmet ved bevilgninger fra det norske Utenriksdepartementet. [...]
1996
Sammendrag
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning utgav for ett år siden NILF-rapport 1995:1 Utsyn over norsk landbruk - Tilstand og utviklingstrekk 1994. Med dette ønsket NILF å gjøre noe av all den informasjonen som årlig blir publisert fra f.eks. Statistisk sentralbyrå, fra Budsjettnemnda for jordbruket, fra Landbrukssamvirkets Felleskontor samt fra NILF selv, lettere tilgjengelig. Formålet med den rapporten var således å gi en enkel og kortfattet oversikt over tilstand og utviklingstrekk i norsk landbruk. Felles for mye av den informasjonen som blir publisert, er nemlig at den i første rekke er utarbeidet til spesielle formål og rettet mot de institusjoner og personer som arbeider med landbruksspørsmål til daglig. Det ble i rapporten signalisert at NILF la opp til å utgi liknende rapporter i kommende år. I perioden november 1995 til og med januar 1996, ble det utarbeidd et nytt utsyn over norsk landbruk. Denne rapporten, NILF-rapport 1996:1, er resultatet av det arbeidet. De tilbakemeldinger NILF fikk på NILF-rapport 1995:1, var gjennomgående positive. Vi har derfor bygd opp denne rapporten over samme lest som den forrige. I stor grad er det snakk om oppdatering av stoffet, men noe omredigering har også skjedd. Den største endringen er at det er lagt større vekt på å beskrive endringer innen foredling og omsetning av matvarer. Kapitlene i rapporten utgjør en helhet, men kan også leses hvert for seg. Rammevilkårene for landbruket i Norge er kort omtalt i kapittel 2. Kapitlet gir dessuten en oversikt over strukturutviklingen i jordbruket og skogbruket og jordbrukets og skogbrukets plass i nasjonaløkonomien. I kapittel 3 er den nasjonale landbrukspolitikken gjennomgått mer i detalj. Det er bl.a. annet redegjort for mål og virkemidler i landbrukspolitikken og for hvordan det landbrukspolitiske styringssystemet fungerer. Kapittel 4 gir mer detaljer om produksjonsgrunnlaget i norsk jordbruk og produksjon og forbruk av jordbruksprodukter. Inntekter, kostnader og økonomisk resultat i jordbruket totalt og for enkelte "typiske" gårdsbruk er omtalt i kapittel 5. Spørsmål knyttet til investeringer og gjeld er også tatt opp. Sist i kapitlet er det gitt en kort omtale av økonomien i skogbruket. [...]
Forfattere
Ivar HovlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1995
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag