Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Værforhold og statistikker Vær og vekst Statistikker Kornsorter Sorter og sortsprøving i korn Gjødsling til korn Nitrogenprognoser og nitrogenrådgivning i korn Tilleggsgjødsling med nitrogen til vårkorn Gjødslingsråd basert på Hydro-N-testermålinger i høst- og vårhvete Delt gjødsling til korn i Midt-Norge Forsøk med flytende Axess NPKS-gjødsel i høstkorn, vårkorn og grasmark Gjødsling og stråforkorting i rughvete Intensiv dyrking av hybridrug Høst- og vårgjødsling med P og K til høstkorn Startgjødsling til korn Plantevern i korn Frøbankutvikling ved ulik jordarbeiding Sprøyting mot overvintringssopp i høstkorn Strobiluriner - en ny gruppe soppmidler Fusarium i norsk korn - forekomst, virkning av klima og dyrkingsmessige tiltak. Plantevern i rughvete Tidlig bekjempelse av grå øyeflekk Trips er trips? Forekomst av cystenematoder Heterodera ssp. i kornfelt i Norge - Foreløpige resultater Forsøk og registeringer med Moddus 1998 Stråforkorting og soppsprøyting i tidlige byggsorter Andre forsøk i korn Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Såtider, såmengder og sprøyting mot overvintringssopp i rughvete Langvarige forsøk med redusert jordarbeiding på Kise og Øsaker: Avlingsresulater i 1998 Oljevekster og alternative vekster Vårrybssorter på Østlandet Svovel, bor og delt nitrogengjødsling til oljevekster Forsøk med spelthvete Økologisk dyrking Forsøk med vårhvetesorter Forsøk med byggsorter Forsøk med havresorter Avling og etterverknad av erter og åkerbønner i økologisk dyrking Storskalaforsøk i økologisk korndyrking Ettervirkning av husholdningskompost, såmengder av vårhvete som dekkvekst og ugrasharving/tidspunkt for gjenlegg til økologisk frøeng Økologisk potetdyrking og kaliumforsyning Steinmel fra North Cape Minerals som kaliumgjødsel i økologisk dyrking av gulrot Potetsorter i økologisk dyrking Frøavl Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 1997-98 Ulike mengder nitrogen ved vekststart og begynnende strekningsvekst ved frøavl av timotei Ulike gjødseltyper til timoteifrøeng ved vekststart og begynnende strekningsvekst Ugrasmidler i kombinasjon med CCC til frøeng av timotei og bladfaks Utprøving av Moddus i bladfaksfrøeng Ugrasmidler ved frøavl av rødkløver Sprøyting mot mjølauke i rødvingelfrøeng Soppsprøyting i frøeng av rødkløver Høstetid og slagerhastigheter ved frøtresking av engkvein Forsøk med skårlegging og nedsviing av engkveinfrøeng Utnytting av gjenvekst i frøeng av engsvingel Utnytting av gjenvekst i frøeng av Grindstad timotei Høstbehandling av rødsvingelfrøeng Frøavl av kvitkløver HoKv 9262 i reinbestand og i kombinasjon med Ryss engrapp Samfrøavl av kvitkløver og Ryss engrapp Potet Arealer, avlinger og kvalitet av norsk potetproduksjon Utprøving av forskjellige mandelkloner i fjellbygdene Nye potetsorter til chips Delt gjødsling til Saturna Nitrogengjødsling til Beate, Saturna og Asterix Langvarig gjødslingsforsøk Bladgjødsling til potet Gjødsling med mangan og sink i Saturna Tilleggsgjødsling med kalksalpeter etter mye nedbør på forsommeren Spirehemming i potet etter bruk av ureint sprøyteutstyr Erosjon i potetdyrking
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Resultater fra forsøk og avlingsregistreringer ved bruk av Moddus i havre i 1998
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kari Bergjord Olsen Ada Engødegård Arne Hermansen Helge Sjursen Bonsak Hammeraas Christer Magnusson Leif SundheimSammendrag
Damping av jord er en gammel metode for bekjempelse av ugras, sopp, nematoder og virus. Desinfeksjon ved hjelp av damp ble tatt i bruk allerede i begynnelsen av forrige århundre, men det var først i begynnelsen av dette århundre metoden ble benyttet i større omfang, og da spesielt i veksthus. I motsetning til de kjemiske desinfeksjonsmidlene, hadde damping en mer universell virkning ved sin effekt både på ugrasfrø, nematoder, sopp og virus. Damping ble derfor av mange sett på som den beste metoden for desinfeksjon av jord (Newhall et al., 1931, og Baker, 1950). Etter hvert overtok imidlertid de kjemiske midlene markedet, og utviklingen av dampingsteknikken stoppet opp. Det er derfor relativt lite nyere litteratur og forsøksresultater fra bruk av jorddamping
1998
Forfattere
Hugh RileySammendrag
A tillage trial was performed on morainic loam soil in south-east Norway over the years 1985-97. Two times of moulboar
Forfattere
Hugh RileySammendrag
The article contains results from seven long-term tillage trials in Norway, 6 on loam and 1 on clay soil. The emphasis of the report is on the ability to maintain crop yields under reduced tillage systems.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1997
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hugh RileySammendrag
The biproduct (algal fibre) which remains after alginate extraction from seaweed contains substantial amounts of plant nutrients, including nitrogen, potassium, sulphur and some phosphorus as well as bases such as sodium, magnesium and calcium. It also contains perlite, which is used to filter out the fibre material. This gives the biproduct a high potential as a physical soil ameliorant, as demonstrated in earlier studies. This study investigated the effects of applying algal fibre at rates of 20 and 40 tonnes DM/ha in spring, on the yield and quality of potatoes and on the nutrient status of the soil at the end of the growing season. Treatments with the use of zero, half-normal and normal rates of mineral compound fertilizer were included on subplots, in order to estimate the fibre"s comparative fertilizer value. The soil used was a relatively fertile gravelly loam, with extremely low moisture holding capacity. The trial was irrigated regularly in dry periods. The weather conditions were characterised by an extremely wet spring, followed by warmer and drier conditions than normal during the remainder of the growing season. The algal fibre had a large, positive effect on the yield of potatoes. In the absence of mineral fertilizer, this amounted to increases in total tuber yield of 30% and 70% with the use of 20 and 40 tonnes DM/ha, respectively.The responses were smaller when mineral fertilizer was used, declining to 7% and 17% at the highest fertilizer level. This suggests that the effect of algal fibre was mainly due to improved nutrient supply. The yield of potatoes of a size suitable for table use (>45 mm) was especially favoured. Assuming that the effect of algal fibre was attributable mainly to its supply of nitrogen, its fertilizer value per tonne of dry matter may be interpolated as being equivalent to the use of 2-2.5 kg N in compound fertiliser. This suggests that about 20% of the nitrogen contained in the algal fibre had become available during the first growing season. Algal fibre had a positive effect on tuber DM concentration when used alone, but had a negative effect when used in conjunction with a high level of mineral fertilizer. The latter effect may be attributed to a delay in maturation due to over-optimum nutrient supply. Despite its high base content, the algal fibre had no effect on the level of the skin disorder "common scab", which is normally associated with high soil pH on light soils. Mineral fertilization, on the other hand, gave an unexpected reduction in its occurrence. The use of algal fibre considerably increased nitrogen concentrations in both haulm and tubers. Effects on other mineral contents were mostly negligible, with the exception of sodium concentration. The latter increased markedly, but this was not thought to reduce their eating quality. Soil reserves of plant-available phosphorus, potassium and calcium at harvest were not affected by the use of algal fibre, whereas that of magnesium increased slightly and that of sodium rose sharply. This led to increased electrical conductivity in the soil. The values measured were nevertheless well below the limit at which plant growth is likely to be impaired. Soil pH increased significantly, by about 0.015 units per tonne DM/ha used. Residual levels of mineralised nitrogen in the soil were increased by both algal fibre and mineral fertilizer. When no fertiizer had been used, the use of 40 tonnes DM/ha of fibre gave an increase of 35 kg N/ha in the topsoil at harvest. When the normal level of mineral fertilizer was used in addition, the figure rose to 66 kg/ha. Such reserves may be utilized by following crops if these are established soon afterwards, but may otherwise be lost through leaching during the winter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag