Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Agnar HegrenesSammendrag
Formålet med dette notatet er å beskrive driftsgranskingsmaterialet og vurdere det som grunnlag for atferdsanalysar. Med atferd er her meint korleis bønder tilpassar arbeidsinnsatsen på og utanfor bruket som reaksjon på endringar i prisar og tilskottsordningar, dvs endring i landbrukspolitikk. Driftsgranskingsmaterialet er årleg rekneskap for all økonomisk aktivitet for om lag 1000 gardsbruk og brukarfamiliar. Storparten av deltakarane har ein normert arbeidsinnsats i jordbruket på minst eit årsverk i jordbruket. Rekneskapen er mest detaljert for jordbruksaktiviteten. For dei bruka som har eit balansekvantum på meir enn 50 m3, er det og ei detaljert driftsgransking for skogbruket. Annan aktivitet er meir summarisk registrert. I tillegg til eit rekneskap i kroner, er det ein god del opplysningar om produksjonstekniske tilhøve. Det er få og små endringar i prinsipp frå eit år til det neste, men det er ein del endringar som kan skape problem når ein skal sjå på utvikling over lang tid. Materialet bør vere eigna til å analysere endringar i driftsopplegg i jordbruket, og tilpassingar av arbeidsinnsats på bruket og mellom bruket og annan aktivitet. Materialet er ikkje eigna til å analysere rekruttering til jordbruket og avgang på bruk. Eit generelt problem er at på grunn av at jordbruket er svært væravhengig, vil ein normalt registrere betydeleg variasjon i resultat mellom år. Dette vil gjelde både på enkeltbruk, men og for grupper av bruk. Slik variasjon kan vere betydeleg større enn variasjon på grunn av endringar i landbrukspolitikk. Eit anna generelt problem i samanheng med atferdsanalysar er at det kan gå lang tid mellom ei endring i politikk og at bøndene gjennomfører den endringa som er tilpassing til og resultat av endringa i politikk. Problemet er ikkje drøfta i dette notatet.
Forfattere
Agnar HegrenesSammendrag
Formålet med dette notatet er først og fremst å vurdere utrekninga av kapitalslit i Totalkalkylen for jordbruket. Denne vurderinga er basert på ei drøfting av formålet med kalkylen, teori for kapitalslit, og at det skal vere konsistens mellom prinsipp, metode og datagrunnlag. Totalkalkylen er no det viktigaste materialet for å vurdere inntektsutviklinga i jordbruket i samband med jordbruksforhandlingane. Teorigrunnlaget er henta både frå økonomisk teori og frå rekneskapsteori. [...]
Sammendrag
I denne undersøkelsen er en del lam fra forskjellige sauebuskaper i ulike deler av landet blitt veid flere ganger i perioden fra fødsel til utslipp på utmarksbeite om våren. I tillegg er de blitt veid da de kom tilbake fra utmarksbeite om høsten. Formålet med denne undersøkelsen har vært å finne ut noe om hvordan beite på innmarksbeite om våren påvirker vekta til lammene når disse kommer tilbake fra utmarksbeite om høsten. Til sammen kom 961 av de lammene som var med i undersøkelsen, ned fra utmarksbeite om høsten. I gjennomsnitt ble de 961 lammene sluppet på innmarksbeite om våren da de var 19 dager gamle. Lammene kom på utmarksbeite ved en alder på 40 dager og de ble veid i gjennomsnitt om høsten da de var 148 dager gamle. I gjennomsnitt hadde lammene en vektøkning på 0,322 kg pr. dag på innmarksbeite. På utmarksbeite hadde lammene en vektøkning pr. dag på 0,264 kg. Gjennomsnittslammet veide 45,34 kg ved 148 dagers alder på høsten. Bak disse gjennomsnittstallene ligger det store variasjoner både mellom de enkelte lam og mellom de forskjellige sauebrukene. Tilveksten pr. dag på innmarksbeite varierer fra 0,182 kg til 0,396 kg for de enkelte bruk. Høstvekten for lammene på de ulike sauebrukene varierer fra 34,46 kg til 53,38 kg. På grunnlag av vektregistreringer for de 961 lammene er det gjort en enkel regresjonsanalyse for å undersøke i hvilken grad vektøkningen om våren påvirker høstvekta. Tallene fra denne analysen viser at forskjellen i høstvekt er større enn en eventuell forskjell i tilvekst på innmarksbeite om våren. En forskjell i tilvekst på 2,1 kg i innmarksbeiteperioden (0,100 kg pr. dag) gir en forskjell i høstvekt på 4 kg. Høstvekta til lammene påvirkes av mange faktorer. I denne undersøkelsen har vi forsøkt å finne ut noe om hva innmarksbeitet betyr for lammevektene. Avl, sauerase, fôring og stell av sauene og antall lam pr. søye er faktorer som sikkert også påvirker høstvekta til lammene. I gjennomsnitt går lammene 108 dager på utmarksbeite. Det sier seg derfor selv at kvaliteten på dette beitet har en god del å si. På et bruk var høstvekta 53,38 kg og tilveksten om våren 0,305 kg pr. dag, mens tilsvarende tall for et annet bruk var 40,37 kg og 0,377 kg pr. dag. En god del av forskjellen mellom disse to brukene, må nok tilskrives ulik kvalitet på utmarksbeitet.
Sammendrag
Hovedformålet med prosjektet har vært å utvikle en modell for etterspørselen etter meieriprodukter til hjelp for Prognoseutvalget for melk. Dette utvalget lager prognoser på kort og mellomlang sikt for produksjonen av melk. Med den nye modellen vil de også ha muligheten til å lage scenarieanalyser for konsumentenes etterspørsel etter meieriprodukter. På grunnlag av data fra Norske Meierier, Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste og Statistisk sentralbyrå er det estimert etterspørselsfunksjoner for meieriprodukter og enkelte andre varegrupper. En variant av almost ideal demand system (Deaton og Muellbauer, 1980) er brukt for å estimere funksjonene. En metode for å redusere antall parametre som skal estimeres er å dele opp varene i systemer der etterspørselen etter varene innenfor hvert av systemene henger nært sammen. Vi sier da at etterspørselen etter varer i ulike systemer er svakt separable. Dette innebærer at prisendringer på varer i et system bare påvirker etterspørselen i et undersystem gjennom endringer i totalutgiften. For å finne frem til de endelige prognoseligningene er det estimert fire systemer: Ikke-varige forbruksgoder: ikke-alkoholholdige drikkevarer; ost, fett og spesialmelk; andre matvarer; andre ikke-varige forbruksgoder og tjenester. Ost, spesialmelk og fett: hvitost; brunost; fett; spesialmelk. Drikkevarer: melk; varme drikker; brus; andre kalde drikkevarer. Melk: h-melk; skummet melk; lettmelk; surmelk. [...]
1997
Sammendrag
Det har de senere år vært store endringer i dagligvarehandelen i Norge. Samtidig har jordbruksavtalens priser gått ned for viktige landbruksprodukter. Begge disse endringene kan påvirke prisdannelsen i dagligvarehandelen, men det er forsket forholdsvis lite på prisdannelser og prisstrukturer for omsetning av dagligvarer i Norge. Det er heller ikke gode data for å kunne gjennomføre slike studier, f.eks. av prismarginer i ulike ledd. Formålet med dette arbeidet er å vurdere økonomiske resultater for detaljister og paraplykjeder. Som en bakgrunn for denne analysen er endringer i strukturen i dagligvarehandelen beskrevet. Rapporten gir en status for økonomisk resultat i dagligvarebransjen. Det er i liten grad forsøkt å vurdere årsaker til resultatene. Detaljistleddet er vurdert gjennom regnskapsanalyser for et utvalg enkeltforetak og for Hakon Gruppen, Reitangruppen og Forbrukersamvirket. Den fjerde store paraplykjeden, NorgesGruppen, finnes det ikke samlet regnskap for, da kjeden ble etablert i 1995. [...]
1996
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag