Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Abstract
Urban green structures (UGS) play important roles in enhancing urban ecosystems by providing benefits such as mitigating the urban heat island effect, improving air quality, supporting biodiversity, and aiding in stormwater management. Accurately mapping UGS is important for sustainable urban planning and management. Traditional methods of mapping such as manual mapping, aerial photography interpretation and pixel-based classification have limitations in terms of coverage, accuracy, and efficiency. Object-based image analysis (OBIA) has gained prominence due to its ability to incorporate both spectral and spatial information making it particularly effective for classification of high-resolution satellite data. This paper reviews the application of OBIA on satellite images for UGS mapping, focusing on various data sources, popular segmentation methods, and classification techniques, highlighting their respective advantages and limitations. Key segmentation methodologies discussed include multi-resolution segmentation and watershed segmentation. For classification, the review covers machine learning techniques such as random forests, support vector machines, and convolutional neural networks, among others. Several case studies highlight the successful implementation of OBIA in diverse urban environments by demonstrating improvements in classification accuracy and detail. The review also addresses the challenges associated with OBIA, such as dealing with heterogenous urban landscapes, data sources and with OBIA methods itself. Future directions for UGS mapping include the integration of deep learning algorithms, advancements in satellite data technologies, and the development of standardized classification frameworks. By providing a detailed analysis of the current state-of-the-art in object-based UGS mapping, this review aims to guide future research and practical applications in UGS management.
Authors
Linda Aune-Lundberg Margrete Steinnes Maria Oldeman Lund Ellen Arneberg Nicolai MunsterhjelmAbstract
Nasjonalt grunnkart for bruk i arealregnskap er en sammenstilling av arealressurs- og arealbruksdata fra de norske primærdatasettene. Disse er supplert med en økosystemklassifikasjon. Datasettet kan kobles mot andre datakilder, f.eks. arealplaner, og benyttes som grunnlag for å utarbeide ulike typer arealregnskap. Grunnkartet er et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO, SSB, Kartverket og Miljødirektoratet.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Anne B. NilsenAbstract
NIBIO produces Green Structure Maps (GSM) for Norway that cover built-up areas, including cabin areas. GSM is a hybrid product based on information from remote sensing data and detailed national vector datasets such as roads, water, buildings, and land use. GSM contains 8 classes: Ground, Shrub, Tree, Grey, Road, Water, Building, and Agriculture. QGIS is excellently suited for visual control of GSM. Based on the size of the dataset (number of polygons), a significant random sample of each class is selected to check whether it is correctly classified. You can organize the map layers into different themes, set up QGIS with multiple map windows showing different themes and zoom levels, and use existing plugins to jump from polygon to polygon and compare with aerial images and code whether the classification is correct or not - quickly and efficiently. More comprehensive statistics can then be calculated, and the results can be compared against the requirements to determine if the GSM meets the standards.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Rapporten er en konseptanalyse knyttet til behovet for å definere presise arealer og dele informasjon om arealers tilstand og bruk i landbruket. Det er lagt bekt på behov, problemformuleringer og mulige overordnede tekniske løsninger for det vi ser på som et digitaliseringstiltak. Rapporten foreslår en videreføring gjennom å utrede en framtidig forvaltnings- og finansieringsmodell i regi av OPS-Landbruk og å teste ut anbefalt konsept gjennom ett eller to Proof of Concept i regi av parter i OPS-Landbruk.
Authors
Siri Svendgård-Stokke Eva Solbjørg Flo Heggem Anne B. Nilsen Svein Olav Krøgli Sebastian Eiter Henrik Forsberg Mathiesen Jonathan Rizzi Torgeir Tajet Ole Einar Ellingbø TveitoAbstract
Rapporten beskriver resultatene av arbeidet som er gjort i arbeidspakke 1 «Økt verdiskaping i norsk grøntnæring – Veivalg GS35 (GrøntStrategi mot 2035)», oppgavene 1.1 og 1.4. De naturlige betingelsene for grønnsaksdyrking er identifisert ved hjelp av stedfestet informasjon om jordsmonnets egenskaper, klimadata og terreng. Resultatene er framstilt i kartløsninga prosjektkilden Veivalg (https://kart19.nibio.no/kilden3). I tillegg er den geografiske utbredelsen av eksisterende grønnsaksdyrking undersøkt og sammenliknet med den geografiske fordelinga av de arealene som har høyt potensial for dyrking av grønnsaker. Det har også blitt utført bærekraftsanalyser på gårdsnivå.
Abstract
I dette prosjektet har NIBIO sammen med Østlandssamarbeidet, tilhørende fylkeskommuner og pilotkommuner arbeidet med å øke kunnskapen om areal som lagrer betydelige mengder karbon i jord og vegetasjon. Disse arealene omtales som karbonrike og er i dette prosjektet definert som skog, åpen myr, torvmark og tresatt myr og jordbruksareal med organisk grunnforhold. Et hovedmål med arbeidet har vært å belyse hvilken betydning karbonrike areal har for opptak og utslipp av klimagasser i Østlandssamarbeidets fylker. Prosjektet har produsert statistikk og kart som viser hvor de karbonrike arealene finnes i fylkene. Det er også gjort rede for hvor store karbonrike areal som har blitt bygget ned de siste årene. I tillegg er det påvist hvilke karbonrike areal som kan bli bygget ned dersom dagens arealplaner realiseres.
Abstract
Antallet aktive gårdsbruk i Nord-Norge synker, men de som fortsatt driver har mer areal. Husdyr konsentreres i færre og større enheter. Endringene skaper utfordringer for skjøtsel, som er viktig for naturmangfold og ivaretakelse av landskap og kulturarv. Dette er også tema der det er uttalte målsetninger og internasjonale forpliktelser å ta hensyn til.
Abstract
Antallet aktive gårdsbruk i Norge synker, og trenden er tydelig også i Nord-Norge. Samtidig er det en målsetning å øke rekrutteringen til landbruket og å sikre at bonden er del av et fagmiljø. Utviklingen tyder imidlertid på at en gårdbruker i nord må reise stadig lenger for å møte en kollega.