Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Katharina Hobrak Randi Berland Frøseth Pia Borg Alice Budai Christophe Moni Berit Storbråten Evan Hart Daniel RasseSammendrag
Norge rapporterer hvert år et nasjonalt klimagassregnskap til FNs klimakonvensjon. Metodene i klimagassregnskapet er under kontinuerlig vurdering for mulige forbedringer basert på oppdatert kunnskapsgrunnlag eller tilgang på bedre statistikker/datagrunnlag. Denne rapporten er et resultat av et oppdrag fra Miljødirektoratet om å se nærmere på mulighetene for å utvikle metodikk for beregning av karbonlagring i mineraljord fra tilførsel av biokull på dyrka mark og dyrking av fangvekster (arealbrukssektoren), samt utslipp av lystgass (N2O) ved bruk av fangvekster på dyrka mark (jordbrukssektoren), basert på dagens kunnskap og statistikk. For å kunne rapportere disse tiltakene, kreves det utvikling av metodikk på Tier 2- eller Tier 3-nivå, samt tilgang på aktivitetsdata med årlig statistikk også tilbake til 1990 for fangvekster og til oppstart av aktivitet for biokull. Biokull krever informasjon om mengden som tilføres til jordbruksjord, karboninnhold og H/Corg-forhold. I rapporten beskrives en mulig metodikk som bygger på IPCCs retningslinjer, med justeringer for en Tier 2. Fangvekster krever statistikk over areal med fangvekster, fortrinnsvis på regionalt nivå, og i rapporten er det beskrevet en mulig metodikk som bygger på resultater fra forskningsprosjektet CAPTURE. Statistikk over bruk av fangvekster og biokull er tilgjengelig via regionale miljø-tilskudd (RMP), men siden ikke alle fylker gir tilskudd er det ikke en komplett statistikk. Det er også mangelfullt datagrunnlag tilbake i tid. Det påpekes at fangvekster kan gi økte direkte utslipp av N2O, men også redusere indirekte utslipp av N2O gjennom redusert nitratavrenning.
Sammendrag
Fra og med 2026 skal Norge rapportere naturregnskap til EU via Eurostat. Miljødirektoratet og SSB har hovedansvaret for denne rapporteringen. NIBIO har blitt spurt om å utarbeide naturregnskap for økosystemtjenesten global klimaregulering, basert på Norges nasjonale klimagassregnskap for arealbrukssektoren. Første versjon av dette naturregnskapet presenteres i denne rapporten. Global klimaregulering omfatter primær karbonlagring (frivillig), netto karbonlagring og karbonlager (obligatorisk). Netto karbonlagring (tilsvarer netto CO2-opptak) og karbonlager beregnes etter metodikken fra arealbrukssektoren. Resultater for 2023 viser at skog har størst netto årlig lagring av karbon og størst karbonlager, mens dyrket mark og bebygd og opparbeidet areal har netto tap av karbon. Landsskogtakseringen benyttes som aktivitetsdata, og arealbeskrivelser i Landsskogtakseringen er oversatt til EUs økosystemtypologi (nivå 1), med 10 økosystemtyper (marine økosystem er ikke inkludert). Rapporten kobler arealbrukskategorier fra klimagassregnskapet til økosystemtypene, og viser fordeling av areal og karbonlager per type. Dette er en første testrapportering (for året 2023), som grunnlag for rapportering for året 2024 til Eurostat i 2026. Anbefalinger videre for metodisk utvikling, bedre estimater for karbonlager og vurdering av primær karbonlagring og jordkarbon for fremtidige rapporteringer er beskrevet avslutningsvis i rapporten.
Forfattere
Shun Hasegawa Inge Stupak Kristin Baldursdóttir Hannu Ilvesniemi Carl-Fredrik Johannesson O. Janne Kjønaas Andis Lazdins Aleksi Lehtonen Jenni Nordén Ivika Ostonen David Paré Helena Marta Stefánsdóttir Johan Stendahl Iveta Varnagiryté-Kabasinskiene Lars Vesterdal Lise DalsgaardSammendrag
Bakgrunn: Overvåking av karbon i skogjord gjennomføres i mange land, noe som har resultert i omfattende nasjonale datasett, også i tilfelle hvor landene har felles grenser og i stor utstrekning lignende eller tilsvarende skogs- og jordtyper. Mulighet: Internasjonalt samarbeid om data og feltmetoder kan legge til rette for integrasjon av datasett og sammenligning av overvåkingsdata til støtte for utvikling av internasjonal politikk i et multinasjonalt fremfor et nasjonalt perspektiv. Utfordring: Variasjoner i overvåkingsmetodikk mellom land må håndteres for å kunne gjennomføre en effektiv syntese av data om karbon i skogjord. Tilnærming: Hvert land har utviklet sitt eget overvåkingsprogram for å møte spesifikke og nasjonale miljømessige og institusjonelle behov, noe som har ført til omfattende datasett på nasjonalt nivå. Harmonisering kan bidra til å realisere det fulle potensialet i disse nasjonale datasettene gjennom utvikling av internasjonale referansedefinisjoner. En tilnærming med utgangspunkt i harmonisering tillater nasjonal tilpasning, samtidig med at data kan brukes i en internasjonal kontekst, i kontrast til standardisering og en «én størrelse passer alle»-tilnærming.
Forfattere
Maja Stade Aarønæs Matthew Grainger Øyvind Nystad Handberg Jan Ketil Rød Gunnhild Søgaard Eva Skarbøvik Mahla Rashidian Christian Lindemann Ida Andrea Braathen Sognnæs Ulrika Jansson AsplundSammendrag
Denne rapporten presenterer en videreutvikling av metoder for framskrivinger og scenarioer for norsk natur. Arbeidet bygger på og supplerer NINA Rapport 2533 og er et deloppdrag under Klima- og miljødepartementets rammeavtale for klima- og miljøkunnskap. Målet er å bidra til et mer robust kunnskapsgrunnlag for å belyse hvordan naturen i Norge kan utvikle seg under ulike utviklingsbaner fram mot 2050 og 2100. Scenarioene skal også danne et grunnlag for å vurdere konsekvenser av politiske valg og ulik virkemiddelbruk på utviklingsbanene. Rapporten utgjør et steg på veien for å etablere et nasjonalt rammeverk for scenarioer for natur, tilsvarende det som finnes for klima. Rapporten omfatter seks hovedkomponenter: (1) videreutvikling av et konseptuelt rammeverk for scenarioutvikling, (2) begrunnelse for metodiske valg i utviklingen av framskrivinger og scenarioer for natur, (3) utvikling og uttesting av et modelleringsrammeverk for framskrivinger (Business-As-Usual scenario BAU)), (4) utvikling av kvalitative scenarioer for natur som belyser alternative utviklingsbaner, (5) eksempler på hvordan naturrelevante drivere kan kvantifiseres og (6) anbefalinger for videre arbeid. Kapittel 1 presenterer en videreutvikling av det konseptuelle rammeverket som ble presentert i NINA Rapport 2533. I kapittel 2 presenteres en systematisk gjennomgang av indirekte og direkte drivere og konsekvensen av driverne på natur, som i denne sammenhengen omfatter utbredelse, tilstand og økosystemtjenester. Naturindeks brukes som indikator for økologisk tilstand, ettersom det i arbeidet med naturindeks er gjennomført ekspertvurderinger av hvor følsomt det biologiske mangfoldet kan være for ulike typer menneskelig påvirkning. Det er utarbeidet en detaljert oversikt (vedlegg 2) som viser hvordan de indirekte driverne er koblet til hver enkelt direkte driver og hvilke datakilder som finnes for framskriving av disse på nasjonalt nivå. Framskrivingene som presenteres i kapittel 3 i rapporten av tilstanden til norsk natur, beskriver en framtid der kun effektene av allerede vedtatte tiltak, kjente trender og pågående samfunnsutvikling videreføres. Vi benytter forutsetningene fra SSP2 «Middelveien», som kvantifisert i Menon mfl. (2025) for å utvikle framskrivinger. Rapporten presenterer framskrivinger for indikatorer for tre av de direkte driverne, disse indikatorene er utbygd areal, en indikator for fremmede arter og klimagassutslipp. Framskrivingene presenteres på hovedøkosystemnivå. Modellen beregner ikke absolutte verdier for naturindeks fram i tid, men endringer i naturindeks relativt til basisåret 2020. Dette gjør det mulig å vurdere retninger i utviklingen av tilstand. Det understrekes at disse resultatene hovedsakelig skal demonstrere metodikk, og med forbedret datagrunnlag kan resultatet kunne bli annerledes. For arbeidet med scenarioer er rapporten inspirert av internasjonalt arbeid med scenarioutvikling, særlig arbeidet med Nature Futures Framework (NFF) under Naturpanelet og arbeidet med sosioøkonomiske utviklingsbaner (SSPer) som benyttes for klimascenarioer. Disse rammeverkene gir nyttige prinsipper og strukturer, men anses ikke direkte relevante for utvikling av forvaltningsrelevante framskrivinger og scenarioer for natur i Norge. Rapporten presenterer derfor i kapittel 4 tre scenarioer som er direkte inspirert av de første tre SSPene for klima, men med natur som primærhensyn. De tre scenarioene representerer et bredt spenn i mulige utviklingsbaner og tydeliggjør hvor store forskjeller i natur som følger av ulike politiske og samfunnsmessige valg. Scenarioene er tenkt som et utgangspunkt for en videre diskusjon som involverer et bredt utvalg aktører for identifisering av scenarioer for natur. Scenarioene søker å belyse mulige fremtider for norsk natur på nasjonalt nivå. De tre naturscenarioene tar utgangspunkt i de samme samfunnstrekkene som SSP 1, 2 og 3 for klima. Flertallet av samfunnstrekkene er felles for klima og natur, men i noen tilfeller vil det imidlertid være andre trender som vil være sentrale for å kunne si noe om utviklingen for natur. De tre naturscenarioene er naturavtalens visjon for 2050 (scenario Natur-SSP1), uendret virkemiddelbruk (scenario Natur-SSP2/Business-As-Usual scenario) og regional konflikt og økt prioritering av andre samfunnsmål på bekostning av naturhensyn (scenario Natur-SSP3). For hvert scenario beskrives forventede sammenhenger mellom de indirekte driverne, fem direkte driverne (arealbruk og inngrep, klima, beskatning og høsting og fremmede arter), og forventede konsekvenser for natur. Rapporten inkluderer videre eksempler på hvordan scenarioer for natur kan visualiseres i kapittel 5, ved å teste utviklingsbaner for tre modellerte drivere: utbygd areal, en indikator for fremmede arter og klimagassutslipp. Ettersom det ikke finnes data for disse driverne som er knyttet til naturscenarioene presentert i kapittel 4, benyttes trender som er knyttet til klimascenarioene. Formålet er å vise muligheter, ikke å presentere ferdige prognoser. Rapporten identifiserer i kapittel 6 mulige anbefalinger til videre arbeid: • Uttesting av framskrivinger og scenarioer i et geografisk avgrenset område eller innen et hovedøkosystem. • Styrke datagrunnlaget for de direkte driverne i framskrivinger. • Videreutvikle de kvantitative koblingene mellom indirekte drivere, direkte drivere og naturindeks. • Utvikling av scenarioer. Både utvikling av trenddata for natur-SSP1 og natur-SSP3 og en videre åpen prosess med et bredt spekter relevante aktører for å definere naturscenarioene ytterligere. • Utvikle et åpent interaktivt verktøy. Rapporten er et skritt videre i utviklingen av de metodiske og kunnskapsmessige tilnærmingene for nasjonale framskrivinger og scenarioer for natur. Scenarioutvikling er et fagfelt i rask utvikling nasjonalt og internasjonalt. En videre styrking av datagrunnlag, bred involvering av aktører og metodisk utvikling vil være nødvendig for å kunne presentere robuste utviklingsbaner. På sikt vil scenarioer for natur kunne synliggjøre hvordan dagens valg påvirker naturens framtid.
Forfattere
Shun Hasegawa Kjetil Schanke Aas Ulrika Jansson Asplund Lise Dalsgaard Heleen de Wit Andreas Hagenbo Carl-Fredrik Johannesson Jenni NordénSammendrag
Norwegian forests cover 12 million hectares and are vital for carbon uptake and biodiversity, yet CO2 absorption has declined since 2010 due to increased harvesting, mortality and reduced growth as more forests surpass harvest maturity. With 45% now economically mature and 20% older than 120 years, the future carbon uptake of these stands is uncertain, particularly if they develop towards old-growth. Old-growth forests form without stand-replacing disturbances and have diverse structures and deadwood. Norwegian mature forests mostly originate from clear-cutting, so insights from primary old-growth must be applied with caution. After maturity, forests continue to sequester carbon but more slowly, with increasing storage in deadwood and soil. Soil carbon trajectories remain uncertain: disturbance often causes short-term losses followed by decades of accumulation. Microbial communities, especially fungi, influence long-term soil carbon, but data are limited. Norway uses the Yasso soil carbon model, which predicts continued soil carbon increases with age though at slowing rates; however, it simplifies key processes, and more advanced models are in development. Biodiversity supports carbon cycling, resilience and soil health, yet knowledge gaps persist. Climate change is expected to increase disturbances, raising long-term risks for older stands. The report highlights the need for improved monitoring, research and modelling to better understand carbon dynamics and resilience as forests age.
Forfattere
Ana Aza Baders, Endijs García-Gil, M Rosario Kniivilä, Matleena Ling, Erik Lukmine, Diana Mustonen, Mika Rautio, Pasi Svensson, Johan Tolvanen, Anne Knut ØistadSammendrag
Key messages: Multifunctionality should serve as a guiding principle for forest governance and investment, complementing production and conservation objectives. To operationalise this vision, three guiding principles should inform EU and national policies: • Plan and manage at the landscape level balancing production, biodiversity, climate adaptation and social needs in complementary ways. Policies should support a diversity of management practices. • Align sectoral policies to ensure coherence between forestry, energy, biodiversity, climate and social objectives. • Reward and support multifunctionality explicitly through advisory programmes, certification systems, and financial mechanisms that recognise and support diverse management practices.
Forfattere
Merethe Dotterud Leiren Torbjørg Jevnaker Erlend Andre T. Hermansen Lars Harald Gulbrandsen Jørgen Wettestad Knut ØistadSammendrag
As the EU intensifies its climate ambitions with the upcoming 2040 targets, it is crucial to understand how implementation of existing EU climate policies is going. How well are current policies working on the ground? Are we on track – or are there gaps that need urgent attention? As the debate around the 2040 targets heats up, this policy brief provides a timely assessment of how existing policies play out in practice and to what extent and how implementation varies across countries. Looking at Norway and Denmark, we compare the implementation of three EU regulations, which were revised in 2023: the EU Emission Trading Scheme (ETS), the Effort-Sharing Regulation (ESR) and the Land Use, Land-Use Change, and Forestry (LULUCF) sector.
Forfattere
Merethe Dotterud Leiren Gunnell Sandanger Torbjørg Jevnaker Erlend Andre T. Hermansen Knut Øistad Jørgen WettestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
We assessed soil organic carbon (SOC) stocks and changes across six upland forest sites with 13replicated plots, spanning bioclimatic regions from the boreonemoral to the northern borealzone. The sites included three ICP Forests Level II plots in older coniferous stands and threelong-term experiments focusing on thinning intensity, tree species effects (Norway spruce, Scotspine, silver birch), and mixtures of Norway spruce and downy birch, the latter two followingclear-cutting. Repeated soil surveys spanned 9–34 years. SOC stocks in the organic LFH horizonranged from 1.4 to 3.6 kg m−2, while total stocks down to 30 cm and 70–100 cm mineral soildepths ranged from 3.0 to 13.5 kg m−2 and 8.5 to 17.5 kg m−2, respectively. Annual SOC stockchanges in the LFH horizon ranged from −106 to 111 g m−2 yr−1, with significant changesobserved in five plots. Total SOC stock changes down to 15, 18 or 20 cm mineral soil depthranged from −77 to 154 g m−2 yr−1, with significant increases detected in two ICP level II plots.Sensitivity analyses supported these findings but highlighted inconsistencies in samplingmethods, hight spatial variability, and limited replicates, affecting estimates in the remaining 11plots.ARTICLE HISTORYReceived 31 March 2025Accepted 8 July 2025KEYWORDSBoreal forest; downy birch;Norway spruce; Scots pine;soil organic carbon; SOC;SOC stock changesIntroductionForest ecosystems are crucial biomes for carbon (C)storage, with boreal forests playing a significant role asa C sink (Pan et al. 2011; Watts et al. 2023). Globally,the soil organic carbon (SOC) pool contains more thanthree times as much C as the atmosphere (Schmidt etal. 2011). From a climate perspective, the importanceof SOC storage is tied to its overall size as well as itspotential as a long-term reservoir. Estimates of SOCstocks in boreal upland forests suggest 3–4 times moreC relative to the aboveground tree biomass (Scharle-mann et al. 2014; Bradshaw and Warkentin 2015). Thebiological stability of SOC is mediated by a broad setof environmental drivers, notably temperature and soilmoisture content (Soucémarianadin et al. 2018).Additionally, microbial communities play an importantrole in both decomposition and accumulation of SOC(Lindahl et al. 2021; Gundale et al. 2024), processesthat are further influenced by forest management prac-tices (Mayer et al. 2020; Jörgensen et al. 2022) and treespecies (Mundra et al. 2022, 2024). The effect of treespecies on SOC stocks may primarily influence the distri-bution of SOC within the soil profile rather than the totalSOC stock (Vesterdal et al. 2013; Kjønaas et al. 2021). Thisdistribution, however, affects the stability of SOC and itsvulnerability to decomposition, consequently impactingthe CO2 flux from the soil (James and Harrison 2016;Cotrufo et al. 2019; Georgiou et al. 2024).Estimated C allocation in Norwegian forests is approxi-mately 21% in vegetation and 79% in soil (Grønlund etal. 2010). SOC stocks in Norwegian forest soils are con-sidered higher compared to those of Sweden andFinland (Olsson et al. 2009; Rantakari et al. 2012; Strandet al. 2016). This disparity may partly stem from varyinginventory methods. However, differences in precipitationand temperature gradients account for approximately68% of the variability in SOC stocks across Nordic forests(Callesen et al. 2003), suggesting that climate factors alsoplay a significant role. On a European scale, coniferousforest soils represent one of the largest and most vulner-able SOC stocks (Lugato et al. 2021). The size and stabilityof the SOC stock may determine the magnitude of© 2025 The Author(s). Published by Informa UK Limited, trading as Taylor & Francis GroupThis is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/), which permits unrestricted use,distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited. The terms on which this article has been published allow the posting of the AcceptedManuscript in a repository by the author(s) or with their consent.CONTACT O. Janne Kjønaas janne.kjonaas@nibio.noSupplemental data for this article can be accessed online at https://doi.org/10.1080/02827581.2025.2533379.SCANDINAVIAN JOURNAL OF FOREST RESEARCH2025, VOL. 40, NOS. 7–8, 321–356https://doi.org/10.1080/02827581.2025.2533379