Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2021

Til dokument

Sammendrag

Plant diseases may survive and be spread by infected seeds. In this study we monitored the longevity of 14 seed-borne pathogens in 9 crop species commonly grown in the Nordic countries, in addition to a sample of sclerotia of Sclerotinia sclerotiorum. The data from the first 30 years of a 100-year seed storage experiment located in a natural −3.5 °C environment (permafrost) in Svalbard, Norway, are presented. To date, the pathogens, tested by traditional seed health testing methods (freezing blotter, agar plates, growing on tests), have survived. Linear regression analyses showed that the seed infection percentages of Drechslera dictyoides in meadow fescue, Drechslera phlei in timothy, and Septoria nodorum in wheat were significantly reduced compared to the percentages at the start of the experiment (from 63% to 34%, from 70% to 65%, and from 15% to 1%, respectively), and that Phoma betae in beet had increased significantly (from 43% to 56%). No trends in the infection percentage were observed over the years in Drechslera spp. in barley (fluctuating between 30% and 64%) or in Alternaria brassicicola in cabbage (fluctuating between 82% and 99%), nor in pathogens with low seed infection percentages at the start of the experiment. A major part of the stored sclerotia was viable after 30 years. To avoid the spread of seed-borne diseases, it is recommended that gene banks implement routines that avoid the use of infected seeds.

Til dokument

Sammendrag

A better understanding of regional differentiation and local adaptation of rare arable plants is essential for the development of suitable methods for the reintroduction of these species. We set up F1 and F2 greenhouse experiments with 4–12 source populations of five rare arable plant species to test for genetically based differentiation in biomass production and phenology in South Germany. For three species, i.e. Arnoseris minima, Consolida regalis and Teesdalia nudicaulis, reciprocal transplant experiments were performed in arable fields to investigate local adaptation in plant establishment as well as biomass production to the northern or southern regions of three seed transfer zones. We found low regional differentiation, but provenance-specific responses to drought stress in Legousia speculum-veneris biomass and A. minima phenology. Moreover, little evidence was identified for local adaptation, while significant differences were seen in the performance between the transplant sites and study years, indicating a high phenotypic variability. Our results suggest that the current seed zones are suitable for the seed transfer of rare arable plants in the study region. Thus, there is a low risk of maladaptation when using autochthonous seed sources within the seed zones, but a high extinction risk of these species and their respective ecosystem functions if no active restoration is done, including transplant measures.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten sammenstiller resultater fra prosjektet «Lukket hogst – hvor godt har det fungert?». Hovedfokuset har vært å analysere i hvilken grad uttaksstyrke og ulike bestandskarakteristika bidrar til å forklare variasjonen i produksjon og foryngelse etter hogstene. Videre har vi utført skogøkonomiske analyser for å vurdere økonomien av lukket hogst opp mot et alternativt scenario med flatehogst og etterfølgende planting, der vi forutsetter at den lukkede hogsten gjennomføres som en skjermstillingshogst i to omganger (etablering av skjerm og fjerning av skjermen etter etablert foryngelse). Fem temporære prøveflater à 314 m2 (radius 10 m) ble etablert per bestand, som grunnlag for å rekonstruere tilvekst og stående volum før og etter hogst. Datamaterialet omfatter 19 bestand på bonitet 11-20 (90-545 m.o.h.) der det var utført lukket hogst for 6-27 år siden med en gjennomsnittlig uttaksstyrke på 52 prosent av grunnflaten (variasjon: 3-90). Foryngelse (trær med høyde minst 10 cm og diameter i brysthøyde < 5 cm) ble registrert på fem «telleflater» med radius 2,26 m (16 m2) innen hver prøveflate. Uttaket har i noen tilfeller vært orientert primært mot de grøvste trærne, dvs. en bledningslignende hogstføring. I andre bestand har uttaket derimot vært konsentrert til de mindre trærne, der hogsten kan karakteriseres som tradisjonell skjermstillingshogst (høgskjerm). Den betydelige variasjonen i hogstføring indikeres også ved tynningskvotienten (middeldiameter i uttaket/middeldiameter før hogst), som varierte fra 0,77 til 1,69 mellom de ulike bestandene. Utgangstilstanden med hensyn på diameterfordeling før og like etter hogst varierte følgelig også betydelig mellom bestand...

Sammendrag

I denne brosjyren får du veiledning i hvordan skjøtte kystlynghei ved hjelp av lyngsviing. Kystlynghei er en utvalgt naturtype, og er kategorisert som sterkt truet i Norsk rødliste for naturtyper. Kystlynghei utgjør et vesentlig bidrag til flere økosystemtjenester langs kysten, slik som beiteområde for matproduksjon, biologisk mangfold, karbonlagring og rekreasjon. Kystlynghei er formet gjennom rydding av kratt og skog, og er betinget av langvarig hevd med beiting, lyngsviing, lyngslått eller en kombinasjon av disse.