Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Igor Koloniuk Jana Fránová Jaroslava Pribylová Tatiana Sarkisova Josef Špak Jiunn Luh Tan Rostislav Zemek Radek Cmejla Martina Rejlová Lucie Valentová Jiri Sedlák Jan Holub Jan Skalik Dag-Ragnar Blystad Bijaya Sapkota Zhibo HamborgSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2023 går fangstene av stor granbarkbille opp i alle fylker med unntak av Vestfold og Nordland. Årets fangster er spesielt høye i Akershus og Oslo, Buskerud og Oppland. I Buskerud, Hedmark og Telemark er fangstene de høyeste på 10-20 år, og i Oppland er fangstene de høyeste noensinne. For Sør-Norge sett under ett må man tilbake til 1994 for å finne høyere fangster. I noen fylker kan årets økning være en forsinket respons på stormfellingene i november 2021, siden stormrammede områder i Oppland og Buskerud har spesielt høye verdier. Det rapporteres om en del angrep på stående skog i områder som ble rammet av vesentlige vindfellinger under stormen i 2021. Årets barkbillesesong var preget av en svært tørr og varm juni, mens juli og august var svært til ekstremt våt og til dels kjølig. Det varme været i juni var gunstig for flukt, egglegging og larveutvikling hos granbarkbillen. Tørken kan også ha stresset granskogen og gjort den mindre motstandsdyktig mot barkbilleangrep. Det våte og kjølige været resten av sommeren har trolig vært positivt for trærne og noe negativt for billene. Men for 2023-sesongen sett under ett har trolig ikke en våt og kjølig avslutning fullt ut veid opp for tørken i juni. En eventuell økning i billebestandene som følge av juni-tørken i år forventes først å komme om noen år. Beregninger fra en temperaturbasert utviklingsmodell indikerer at granbarkbillene per 1. oktober kan ha rukket å gjennomføre to generasjoner i området rundt Oslofjorden og langs sørlandskysten.
Forfattere
Astor Toraño Caicoya Marta Vergarechea Clemens Blattert Julian Klein Kyle Eyvindson Daniel Burgas Riera Tord Snäll Mikko Mönkkönen Rasmus Astrup Fulvio Di Fulvio Niklas Forsell Markus Hartikainen Enno Uhl Werner Poschenrieder Clara Antón FernandézSammendrag
Forests provide a range of vital services to society and are critical habitats for biodiversity, holding inherent multifunctionality. While traditionally viewed as a byproduct of production-focused forestry, today's forest ecosystem services and biodiversity (FESB) play an essential role in several sectoral policies’ needs. Achieving policy objectives requires careful management considering the interplay of services, influenced by regional aspects and climate. Here, we examined the multifunctionality gap caused by these factors through simulation of forest management and multi-objective optimization methods across different regions - Finland, Norway, Sweden and Germany (Bavaria). To accomplish this, we tested diverse management regimes (productivity-oriented silviculture, several continuous cover forestry regimes and set asides), two climate scenarios (current and RCP 4.5) and three policy strategies (National Forest, Biodiversity and Bioeconomy Strategies). For each combination we calculated a multifunctionality metric at the landscape scale based on 5 FESB classes (biodiversity conservation, bioenergy, climate regulation, wood, water and recreation). In Germany and Norway, maximum multifunctionality was achieved by increasing the proportion of set-asides and proportionally decreasing the rest of management regimes. In Finland, maximum MF would instead require that policies address greater diversity in management, while in Sweden, the pattern was slightly different but similar to Finland. Regarding the climate scenarios, we observed that only for Sweden the difference in the provision of FESB was significant. Finally, the highest overall potential multifunctionality was observed for Sweden (National Forest scenario, with a value of 0.94 for the normalized multifunctionality metric), followed by Germany (National Forest scenario, 0.83), Finland (Bioeconomy scenario, 0.81) and Norway (National Forest scenario, 0.71). The results highlight the challenges of maximizing multifunctionality and underscore the significant influence of country-specific policies and climate change on forest management. To achieve the highest multifunctionality, strategies must be tailored to specific national landscapes, acknowledging both synergistic and conflicting FESB.
Forfattere
Jørund RolstadSammendrag
Fragmentering, kontinuitet, konnektivitet og korridorer er begreper som lenge har vært sentrale innenfor landskapsøkologisk teori. Kritiske røster innen fagmiljøet har imidlertid stilt spørsmål omkring de økologiske effektene for biologisk mangfold, særlig gjelder dette betydningen av økologiske korridorer. Et nylig forslag om korridorforvaltning i Oslomarka har avstedkommet et ønske om en faglig gjennomgang av økologiske korridorer som bevaringstiltak. Rapporten gir en kort oversikt og oppsummering av den faglige kritikken. Gjennomgangen viser at landskapsplaner basert på utstrakt bruk av korridorer neppe er den mest treffsikre og relevante forvaltningen for biologisk mangfold. Konklusjonen er (1) at det er vanskelig å framskaffe pålitelige data for artenes spredningspotensiale, (2) at spredningsevnen varierer fra art til art, (3) at det er få studier som dokumenterer effekten av økologiske korridorer, og (4) at det finnes andre og bedre dokumenterte måter å anvende arealtiltak på.
Sammendrag
The materials used in construction have a significant environmental impact and this is becoming more important as operational energy requirements continue to fall. It is therefore becoming increasingly important to take into account the environmental burdens associated with materials used in construction. Life cycle assessment (LCA) and Environmental Product Declarations (EPD) are useful tools for this purpose. When comparing the results of numerous LCA studies of different construction materials, the main question is often ‘Which material is better for the environment?’. The answer, however, is usually not as simple – but why is it so difficult to decide which material has the lowest environmental impact? To answer this question, we have to consider what life cycle assessment is and how an LCA is undertaken. The report covers the stages of an LCA, from defining the goal and scope of the respective study to the creation of the life cycle inventory (LCI), the life cycle impact assessment (LCIA) to the reporting and interpretation of the results. Additionally, the report goes in detail into how to approach published LCA studies, how to work with EPDs and the much-discussed issue of Carbon storage in buildings. In the final chapter, the report assesses the comparability of published studies evaluating the environmental impact of different building materials.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Nedbøren er ikke alltid tilstrekkelig til å forsyne grøntanlegg med nok vann. Flere tørre perioder sommerstid kan forventes med endret klima. Bruk av kranvann til vanning kan bli begrenset pga for liten kapasitet og fordi vannkvaliteten er bedre enn det som trengs til vanning. Alternativer som presenteres er følgende: oppsamling og lagring av regnvann, grunnvann, urbant overvann (renset og urenset), renset gråvann, renset avløpsvann og såkalt gullvann (kildesortert lagret/behandlet human urin). Det gis en kort generell vurdering av vannkildene: kvalitet, mengde og evt behov for behandling før vanning.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar Timmermann Isabella Børja Nicholas Clarke Jostein Gohli Ari Hietala Jane Uhd Jepsen Paal Krokene Harald Haga Lislegård Nina Elisabeth Nagy Hans Nyeggen Sverre Solberg Halvor Solheim Thomas Solvin Arvid Svensson Mari Mette Tollefsrud Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2022 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Intensiv skogovervåking; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Barkbilleovervåkingen; (v) Furuvednematode; (vi) Askeskuddsyke; (vii) Andre spesielle skogskader i 2022.