Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Steinar Dragland Bernt Robert HansenSammendrag
Denne utredningen er laget på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen. Den beskriver aktuelle produksjons- og foredlingsalternativ, og markedsmuligheter for urter og urteprodukt fra Nord-Østerdal. Det er påpekt viltvoksende og dyrkede arter som det kan være aktuelt å utnytte, og på grunnlag av lokale erfaringer er det gitt opplysninger om avlingsmuligheter. Det er gitt en kort omtale av økonomianalyser med spesiell henvisning til betydningen av størrelsen på arealene. Behov for kompetanse, investeringer, forskning, forsøk og utvikling med tilknytning til regionen, er omtalt. Konklusjonen forteller blant annet at det selv med begrensninger knyttet til klima og kompetanse, bør være mulig å oppnå økonomisk urteproduksjon i Nord-Østerdal. annet/planer/nordøst2
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Resultater av sorter som ikke er ferdig testet i den offisielle verdiprøvingen i fôrvekster. I 1998 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel, hundegras, bladfaks, strandrør, flerårig (engelsk) raigras, rødkløver, hvitkløver, og westervoldsk raigras.
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
En lett harving om høsten i enkelte kornområder kan gi mer miljøvennlig drift enn overvintring i stubbåker, etter en samlet vurdering av faktorene erosjon, ugras, halmdekke og avling.
Forfattere
K.J ErstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Voksne søyer og voksne kyr ble fôret enten etter appetitt eller etter norm med førsteslått surfôr slått tidlig (beg. skyting) eller seint (beg. blomstring). Det var store forskjeller i fôropptak og vektendring men ingen forskjell i avdrått mellom de ulike grupper innen hver husdyrrase.
Forfattere
K.J Erstad I.K SteffensenSammendrag
Rapporten tar føre seg verknad av kalking og gjødsling med fosfor og koppar på lyngdominert utmarksbeite ved Gjesdalsstølen i Jølster i perioden 1991-96. Avlingsnivået for beiteplantar gjekk jamnt opp over forsøksåra, og det var tendens til at aukande kalkmengder åleine og moderate kalkmengder i kombinasjon med råfosfat var hovudfaktorar bak dette. Plantesamfunnet ga klar respons på tiltaka. Blåtopp gjekk fram ved å dra nytte av mineralisert nitrogen. Røsslyng gjekk tilbake, krekling og blikkebær var likesæle, blåbær ga negativ respons.
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved ulike tidspunkt for frøhøsting i frøavlsfelt av blåklokke (Campanula rotundifolia). Forsøka viste at det hos blåklokke går ei viss tid fra frømodning til frøkapslene sprekker. Frøavlinga var derfor bare 10% lavere ved "Sams nedklipping med saks" (når ca 80% av alle frøkapsler var brune og til dels gjennomsiktige) enn ved "Flere gangers plukkhøsting med saks". På grunn av mindre arbeidsforbruk ble det største arbeidsvederlaget pr time oppnådd ved "Sams nedklipping med saks". Ved utplanting på svart plast i juni gav blåklokke ei lita frøavling allerede i etableringsåret, og i sum for etableringsåret og de to etterfølgende høsteår var frøavlinga ca 18 kg daa-1.
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved ulike metoder for frøhøsting i frøavlsfelt av gullris. Ved utplanting i begynnelsen av juni blomstra gullris bare sporadisk i etableringsåret, men året etter var blomstringa svært intens i slutten av juni og begynnelsen av juli. På grunn av konsentrert frømodning i månedsskiftet juli-august var frøavlinga like stor ved én gangs sams høsting med saks, støvsuger eller skurtresker, som ved flere gangers høsting ved saks eller støvsuger. De mest lønnsomme metodene var "Sams nedklipping med saks" eller "Direkte skurtresking", men fordi gullrisfrøet har lett for å balle seg sammen og tette treskeren, anbefales i praksis den førstnevnte metoden. Spireevnen til gullrisfrøet var svært variabel (17-56%) uansett høstemetode. I sum for de to åra etter etablering utgjorde frøavlinga av gullris ca 60 kg daa-1.