Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
For på et vitenskapelig grunnlag å kunne fremlegge gode prognoser på hvordan skog og trær utvikler seg er det viktig at man har et veltilpasset modellapparat. I et fireårig strategisk instituttprogram(SIP)har Skogforsk, i samarbeid med institutt for skogfag-NLH, arbeidet med å bygge opp og styrke eksisterende kompetanse på området modellering av trær og skogbestandets vekst, livsdynamikk og konkurranseforhold. Hovedmålsettingen har vært å videreutvikle kompetansen for å vurdere effekter av fremtidig klima, forurensing og ulike skogbehandling på skog og trær. Arbeidet i programmet er nå i en sluttfase. I artikkelsamlingen er det presentert foreløpige resultater fra det arbeidet som gjennomføres innen programmets to hovedområder - enkelttretilvekstmodeller og prosessmodeller. I tillegg er det gitt en bred presentasjon av beslektede emner innen fagområdet skogproduksjon.
Forfattere
Endre Skaar Gunnhild JåstadSammendrag
Planteforsk Ullensvang forskingssenter starta i 1992 prosjektet "Registrering og bekjemping av kirsebærfluge". Målet var mellom anna å samle informasjon om livssyklus og sverme-aktivitet til kirsebærfluga (Rhagoletis cerasi) for å utvikle metodar for effektiv bekjemping av dette insektet. Det vart utført registreringar av fangstar i limfeller i søtkirsebærhagar på Sørlandet i fire sesongar. Prosjektet vart finansiert av Planteforsk. Plantevernet. Klekkinga av kirsebærfluga frå pupper i jorda startar når summen av døgnmiddel av jordtemperatur i 10 cm, over 5 oC, kjem opp mot 400 døgngrader (Baker & Miller 1978). Tal nye fluger som vert klekte på ein dag vil variere og nå eit maksimum etter om lag 14 dagar. Levetida for ei fluge er om lag 25 dagar og teoretisk vil derfor ein svermeperiode vera på om lag 55 dagar. Registreringane tyder på at det i år med mykje regn og låge temperaturar vil vera avvik frå dette, og at klekking og sverming både blir redusert og kan strekkja seg over ein lengre periode i slike år. Modellen som er utvikla for sverming av kirsebærfluga er ein matematisk/empirisk modell tilpassa ved hjelp av klimadata og felle-registreringar. På grunnlag av vêrprognosar vil ein ved bruk av modellen kunna få varsel om svermeaktivitet.
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
U. Dahlberg Therese With Berge H. Petersson C.P. VencatasawmySammendrag
This study estimate functions for predicting above-ground biomass and LAI for trees and shrubs. The functions are then used to estimate biomass and LAI for trees and shrubs in a test area in the Scandinavian mountains. Extensive field data, consisting of diameter at breast height for 13 000 trees and height for 550 trees, has been collected. Furthermore, biomass and leaf area measurements for 46 mountain-birch trees (Betula pubescens ssp. czerepanovii (Orlowa) Hämet-Ahti) and biomass and leaf area measurements for shrubs at 36 sample plots have been carried out. Multiplicative linear allometric models for trees were fitted to tree biomass and leaf area measurements using basal area at breast height, height, crown diameter, and diameter at stump height as explanatory variables. Additive linear models were fitted to shrub biomass and leaf area index measurements using coverage of shrubs, topographic variables, and soil type as explanatory variables. The mean total biomass were 27 493 kg/ha for the forest and 7650 kg/ha for snow-covered vegetation. The leaf area indices were 2.06 and 0.52, respectively.
Forfattere
S. Lofts C. Woof Edward Tipping N. Clarke Jan MulderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det har blitt antatt at mikroorganismer kunkurrerer sterkere om næring enn planterøtter. I artikkelen utfordres dette synet. Ved hjelp av en kombinasjon av modell og laboratorieforsøk kan det påvises at konkurransen mellom mikroorganismer og røtter om nitrogen i stor grad påvirkes av jordas romlige variabilitet.
Forfattere
A Laroche L Wanner Åshild Ergon E ShimosakaSammendrag
Freezing tolerance research was initiated with tree species and winter cereals more than 60 years ago /see 38 for an historical review) and is currently a subject of intence research. Studies to elucidate the molecular mechanisms of snow mold resistance are much more recent and have attracted the efforts of few research teams. In this chapter, we review recent results on the induction and development of freezing tolerance and of snow mold resistance an suggest som common machanisms involved in these two responses
Forfattere
A. Laroche L. Wanner Åshild Ergon E. ShimosakaSammendrag
Dette kapittelet oppsummerer nyere litteratur om 1) gener som er indusert av lav temperatur i Arabidopsis thaliana og korn-arter og 2) om gener som er indusert av overvintringssopp i korn. Temaer som belyses er funskjon av induserte gener, regulering av gen-ekspresjon, promotere og transkripsjonsfaktorer, signaloverføring og potensiale for bruk av denne informasjonene i foredling.
Forfattere
Sonja KlemsdalSammendrag
En rekke DNA-baserte diagnostiske tester er i dag etablert eller under utvikling i Planteforsk Plantevernet. Fusarium i korn kan påvises og artbestemmes. Klosopp i gulrot og algesopp som forårsaker rothalsråte hos agurk kan identifiseres og diagnostiseres i plantevevet. Videre pågår arbeid for etablering av metoder for påvisning av rød marg, rotstokkråte og jordbærsvartflekk i jordbær. Metode for diagnostikk av heksekost på eple, pærebrann på frukttrær og identifisering av enkelte skadeinsekter i veksthus er etablert.