Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Landbruksdirektoratet ; Riksantikvaren ; Miljødirektoratet.
Forfattere
Bjarne KyllandSammendrag
The purpose of this thesis was to investigate the growth and survival of newly planted Norway spruce (Picea abies) on the West coast of Norway. Height and diameter growth were examined to identify plants with the greatest growth, thereby giving them a competitive advantage over competing vegetation. The degree of damage was assessed for the different plants, as the large pine weevil (Hylobius abietis) is one of the main challenges for newly planted spruce. I investigated the degree of damage and the relative height/diameter growth for plant types: M95, M60, SA100, and M95 stressed, at the locations of Berge, Bygstad, Hafslo, and Senneset. This was done through three assessments. The first assessment was conducted at planting in week 17, the second assessment in week 27, and the final assessment in week 36. The M95 stressed plant type is an M95 plant with an additional 3 weeks of storage between the nursery and planting. The results from one growing season showed that all locations had damage from pine weevils, but one location stood out with less damage. The degree of damage was highest for the M95 plant type at all locations and significantly different from the other plant types. The M95 plant type also had the smallest root collar diameter, resulting in the high degree of damage. The relative height and diameter growth differed significantly between plant types and locations, with a significant interaction between plant type and location. The M95 stressed plant type had the greatest height growth for the Berge and Senneset locations, and similar growth to M95 at Bygstad and Hafslo. There was greater relative height growth for the SA100 plant type compared to M60 at three locations and less relative diameter growth at two locations. Air pruning of the roots for the SA100 plant type may explain parts of the greater height growth. The final part of the study examined how increased storage time between the nursery and planting affects growth and degree of damage. This was done by delaying the planting of previously used M95 plants by three weeks. The result was a positive impact on the degree of damage and height growth. All the plant types examined in the study are currently used in forestry, and increased knowledge about the choice of plant types and planting time at different locations will be important for making informed decisions in future forest regeneration.
Forfattere
Håvard Ullebust HagenSammendrag
Myra i Norge kan sees på dens utbredte karbonlager og det biologiske mangfoldet den inneholder. Myra over våre skoggrenser er dårlig kartlagt, og i denne oppgaven undersøkes det om det er mulig å detektere myra automatisk. Undersøkelsen benytter seg av en metode som klassifiserer egenskaper i hyperspektrale data. Metoden baserer seg på å utnytte diverse maskinlæringsmodeller til å kunne klassifisere myra. Maskinlæringsmodellene blir trent ved hjelp av et arealressurskart, der det er tilstrekkelig mengde klassifisert myr. Maskinlæringsmodellene som testes er klassifiseringsalgoritmene Support Vector Machine (SVM), Random Forest Classifier (RFC), Logistic Regression (LogReg) og K-Nearest Neighbors (KNN). Denne oppgaven ser på diverse evalueringsmål for modellene for å veie dem opp mot hverandre og se hvilke av de som presterer best. De ulike evalueringsmålene som ble brukt i oppgaven var Matthews korrelasjonskoeffisient (MCC), kappa-koeffisient, klassifiseringsrapporten til modellene, modellenes forvirringsmatrise, AUC-verdi og modellenes klassifiseringsnøyaktighet. Ved å undersøke klassifiseringsalgoritmene sine evalueringsmål, viser det seg at det er mulig å gjennomføre en vellykket, aksepterbar og tilfredsstillende klassifisering av myr. SVM-modellen presterte best i de fleste evalueringsmålene. Den presterte med klassifiseringsnøyaktighet på 0.811, en MCC på 0.632, kappa-koeffisient på 0.632 og en AUC score på 0.87. Disse verdiene forteller at myrarealene som klassifiseres av modellene samsvarer godt med myrarealene i treningsdataene.
Forfattere
Kari MørckSammendrag
Gran (Picea abies) er det vanligste og viktigste kommersielle treslaget i Norge. Vekstsesongen til grana strekker seg normalt fra midten av mai til august og årets tilvekst er synlig i form av nye skudd på greinene og økt diameter. Etter endt vekstsesong begynner treet å forberede seg til vinteren ved å gjøre de nye skuddene og knoppene for neste års vekst frostherdige. Noen ganger er imidlertid vekstforholdene så gode at knoppen på toppskuddet, internodieknopper og knoppene på de øverste sidegreinene skyter samme år som de ble dannet og dette kalles høstskudd. Hva som forårsaker dannelsen av høstskudd er usikkert og antakelig er det flere faktorer som spiller inn samtidig. Av de tidligere undersøkelsene som har blitt gjort om dette emnet, har man funnet ut at forekomsten av høstskudd er størst på høye boniteter, det er minst høstskudd i naturlig foryngelse og mest i frømaterialet fra sørlige områder. I denne oppgaven har jeg brukt et allerede etablert «common-garden» proveniens-forsøk på Hogsmark i Ås, med 48 sorter som bestod av frø fra 33 ulike geografiske opphav, med 22 provenienser og 11 frøplantasjer i 10 gjentak. For å undersøke betydningen av vekstforhold på dannelsen av høstskudd tilførte jeg nitrogengjødsel til halvparten av gjentakene. Det viste seg at gjentak som ble gjødslet hadde høyere innhold av nitrogen og høyere forekomst av høstskudd etter gjødsling. Det ble imidlertid registrert høstskudd både i gjødslede og ugjødslede gjentak for alle de 1920 trærne og 48 ulike sortene som var plantet i forsøket. Blant disse var forekomsten av høstskudd størst hos provenienser og frøplantasjer tilpasset lavlandsområder på Østlandet. Blant disse var forekomsten størst i frømaterialet fra frøplantasjer. Siden forekomsten av høstskudd var størst for frøkilder tilpasset lavlandet ble disse studert nærmere, for å undersøke om temperaturen i frøåret hadde betydning for forekomsten av høstskudd. Det var imidlertid ingen signifikant effekt av frøår, men en tendens til at frø modnet i et varmt frøår dannet mer høstskudd. Konklusjonen basert på mine resultater er derfor at trær som vokser på nitrogenrik mark vil være mer utsatt for høstskudd enn trær på nitrogenfattig mark. Blant frømaterialet tilpasset lavereliggende områder vil det være større forekomst av høstskudd blant frøplantasjefrøet, men det er ingen signifikant effekt av frøår.
Annen presentasjon – Results from experiments on steam soil disinfection against IAP
Zahra Bitarafan
Forfattere
Zahra BitarafanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-DerdaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Skuterud VennatrøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-DerdaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Skuterud VennatrøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag