Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Alf VederhusSammendrag
Denne rapporten er eit resultat av intervju med 20 sentrale personar i tilknyting til dei norske medlemskapsforhandlingane med EU på landbruksområdet i 1993– 1994. Vurderinga er basert på intervju med representantar for Landbruksdepartementet, Utanriksdepartementet, Europakommisjonen, finske forhandlarar, Norges Bondelag og pressefolk. I tillegg er det studert arkivmateriale og anna litteratur om denne perioden. Ut frå problemstillingar reist innleiingsvis i rapporten er det gjort ei vurdering av den norske forhandlingsinnsatsen på landbruksområdet. Det vart utan tvil lagt ned ein stor arbeidsinnsats frå norsk side i landbruksforhandlingane. Inntrykket er likevel at forhandlingane frå starten ikkje vart ført med ei klar nok forståing av innhaldet i medlemskapsforhandlingar og den strukturelle ubalansen som er til stades i slike forhandlingar. Det er vidare vanskeleg å oppdage ein klar forhandlingsstrategi på norsk side i landbruksforhandlingane. Det var også manglande politisk leiarskap i forhandlingane. På norsk side var ein ikkje tilstrekkeleg i stand til å gjere nødvendige prioriteringar og endringar av posisjonar under vegs i forhandlingane. Ei sterkare prioritering av gradvis pristilpassing frå norsk side kunne kanskje ført til eit betre forhandlingsresultat på dette viktige området for norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Norge var i mindre grad enn Finland i stand til å gjere prioriteringar og endringar av posisjonar under vegs i forhandlingane i Brussel. […]
Sammendrag
Det strategiske instituttprogrammet om etablering av skog «Foryngelse for et bærekraftig skogbruk» (Nyskog) har fokusert på foryngelse i ulike former for lukkede hogster i sjiktet skog, på plantetyper og plantekvalitet med spesiell vekt på virkninger av kortdagsbehandling. Forskningen har også gått inn på biologisk bekjempelse av gransnutebiller med nematoder. Undersøkelsene omfatter videre ulike typer markberedning og utvikling av utstyr for skånsom markberedning. Forsøkene har vært gjort i gran- og furuskog, og i kontrollerte klimakammer. På bakgrunn av resultatkontrollen for skog og miljø samt skogstatistikk fra Statistisk sentralbyrå framgår det at tilplantet areal er kraftig redusert i løpet av de siste 10 åra samt at totalt antall omsatte planter er mer enn halvert. Mens plantearealet er redusert har arealet som forynges naturlig økt. Store deler av dette arealet er ikke tilrettelagt for foryngelse, og markberedning kunne vært brukt i langt større grad...
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Rapporten tar for seg foryngelsesresultatet etter lukkede hogster i barskog innenfor Markagrensen i Oslo og Akershus. Med utgangspunkt i alle hogstmeldinger i dette området i perioden 1992- 1997, ble alle flater hvor det var meldt om at det ble benyttet lukket hogstform plukket ut for en gjenvekstundersøkelse. Med lukket hogstform menes her gruppe-/småflatehogst, kanthogst, bledning, gjennomhogst og plukkhogst. I alt 134 felt med et samlet areal på 1856 dekar ble undersøkt 7-12 år etter avvirkning. Feltene lå i all hovedsak i granskog. Foryngelsen ble registrert på prøveflater, og opplysninger om vegetasjonstype, bonitet, hogst- og foryngelsesform og andre relevante faktorer ble samlet inn for hvert felt. 22 % av arealet var avvirket med flatehogst, selv om feltene var meldt inn som lukkede hogster. 93 % av arealet var forynget med naturlig foryngelse eller med en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse. Foryngelsesresultatet varierte sterkt mellom flatene, fra under 50 til opp mot 300 granplanter pr. dekar. Omtrent halvparten av flatene hadde under 150 utviklingsdyktige planter (gran + lauv) pr. dekar. Det var generelt få skader på foryngelsen, men omtrent en tidel av flatene hadde større beiteskader. En fjerdedel av feltene hadde en del eller mye konkurrerende grasvegetasjon, mens konkurranse fra øvrig vegetasjon synes lite problematisk. Småflater var den mest brukte hogstformen. Markberedning var brukt på maksimalt 7 % av det takserte arealet. Det var ingen statistisk sikker forskjell i plantetall mellom arealer med og uten markberedning. Vegetasjonstype ga heller ikke utslag for forekomsten av naturlig granforyngelse. Felt med høy jordfuktighet hadde generelt flest planter. Det var et svakt økende granantall med økende bonitet fra G11 til G20. Fordi kravene til plantetall blir strengere ved høyere bonitet, var det imidlertid størst andel tilfredsstillende foryngelse på bonitet G11, og lavest andel på G20. Under de forutsetninger om tilfredsstillende plantetall som er benyttet i rapporten hadde 55 % av arealet tilfredsstillende foryngelse, 28 % delvis tilfredsstillende, og 17 % av arealet ikke tilfredsstillende foryngelse.
Sammendrag
Konstruerte våtmarker og filterbedanlegg er utviklet for å rense kommunalt avløpsvann i spredt bebygde strøk. I disse anleggene brukes filtermaterialer med høy fosforbindingskapasitet for å fjerne fosfor (P) fra avløpsvannet. Evnen som et filtermateriale har til å binde P har vært undersøkt i laboratoriet ved hjelp av risteforsøk, kolonneforsøk og karforsøk. Ved å måle hvor mye P som er bundet til filtermaterialet i storskala renseanlegg kan vi få et estimat på den reelle P-bindingen i felt. Dette nr. av Bioforsk FOKUS gir en oversikt over undersøkelser som ligger til grunn for vurdering av bindingskapasitet og levetid for norske anlegg designet i henhold til VA-miljøblad 49.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Erosjon og lekkasje av fosfor frå dyrka mark vil representere ein risiko for algevekst i vassdrag. Kjente førekomstar av driverdig fosforråstoff til dagens prisnivå er også avgrensa. Derfor er resirkulering og utnytting av fosfor viktig. Normbehovet for fosfor til planter har i samanheng med gjødslingsplanlegging vore vurdert høgare enn aktuelt plantebehov. Bioforsk tilrår derfor ein reduksjon i normbehovet til gras, tilsvararande 0.5 kg pr. daa.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Gjødslingsnorma for fosfor (P) til eng er redusert. Ein reduksjon på nær 0,5 kg P/daa og år blir konsekvensen av å følgje den nye norma. Det er også til vurdering eit nytt system for korrigering ut frå P-status i jord, der det på jord med høge P-AL-verdiar vil bli tilrådd ytterlegare redusert P-gjødsling.
Sammendrag
De senere år har det vært økt fokus på fosfor, både som ressurs, som næringsstoff og som forurensingsproblem. Ett av hovedtema på fjorårets plantemøte var nettopp fosfor. I enkeltdistrikt er fosfor blitt et hett tema når det gjelder næringsavrenning til vassdrag. Sjøl om grønnsaksarealer totalt sett utgjør en svært liten del av dyrkningsarealene, og potensiell forurensingsfare i Norge, blir ofte slike arealer dratt fram som ”verstinger” i diskusjonen om avrenning fra landbruksarealer.
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forurensningssituasjonen i Vansjø, spesielt i den vestre delen av Vansjø er alvorlig og fører til oppblomstringer av blågrønnalger. Resultater fra 2004/2005 tydet på at lokale forurensningstilførsler har større effekt enn tidligere antatt. Undersøkelsene av lokale tilførsler har fortsatt i 2006 med undersøkelser av fosforkonsentrasjoner i 8 bekker i nedbørfeltet til vestre Vansjø og Mosseelva. De 8 bekkene ble valgt ut blant de 14 bekker som ble undersøkt i 2004/05. Resultatene for 2006 understøtter resultatene for 2004/05. De beregnede verdiene for lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2006 er omlag lik som tilførslene i 2004/05, når det tas hensyn til avrenningsmengden. Tilførslene er estimert til 3-3,5 tonn fosfor normalisert i forhold til avrenning. De aktuelle fosfortilførslene i 2006 var betydelig høyere enn for 2004/05 på grunn av mye nedbør og avrenning. Totalt 4,5-5 tonn fosfor ble tilført fra det lokale nedbørfeltet i 2006. Fosforkonsentrasjonene i de 8 bekkene ligger betydelig over miljømålet på 50 μg TP/L. For de 7 jordbruksbekkene som er med i årets undersøkelser, varierer jordbruksandelen i nedbørfeltet fra 12 til 91 %. I tillegg er det gjennomført undersøkelser i en bekk som drenerer et boligfelt i Moss. Nedbørfeltene med den største andel jordbruksareal (85-91 %) ligger mellom raet og Vansjø og har de høyeste konsentrasjonene (200-500 μg TP/L). Feltene på nordøst siden har fosforkonsentrasjoner mellom 100 og 140 μg TP/L. I forhold til fjorårets konsentrasjoner er det ingen endringer i konsentrasjonene i 2006 i 7 av de 8 bekkene, mens det i Støabekken 1 har vært en halvering av fosforkonsentrasjonen. For å nå miljømålet er det anslått at fosfortapene fra jordbruksområdene må reduseres med om lag 75 % i forhold til dagens nivå.