Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte sommaren 2023 vegetasjonskartlegging av 6 utmarksområde i kommunane Fjord og Stranda. Samla areal er 67 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og to avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beitekvalitet og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite. The vegetation types over a total of 67 km2 in Fjord and Stranda municipality have been mapped according to the methodology for vegetation mapping (scale 1:20 000 - 50 000). The mapped area is in the subalpine zone and open mountain. A vegetation map has been produced, from which two different thematic maps have been derived. This report describes the methodology and gives a detailed description of the registered vegetation types and their distribution in the area. Further, a description of other information which could be derived from the vegetation map is provided, with emphasis on grazing conditions for domestic animals.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har i 2023 utført vegetasjonskartlegging i Sømna kommune, Nordland fylke. Kartlagt areal er 52 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite og storfebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt råd omkring skjøtsel av kulturlandskap og utnyttelse av beitet.
Forfattere
Ragnhild MobækSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnhild MobækSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnhild MobækSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette fjellskog- og lågfjellslandskapet på vestsida av Valdresdalføret har gjennom tidene vore svært hardt nytta. Sjølv om utmarksbruken framleis står sterkt og området har mange aktive stølar, skjer det ei tilgroing på tidlegare opne areal. Skal det historiske landskapet med verdiar knytt til beite, biologisk mangfald og oppleving takast vare på, må det også haustast.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2022 og 2023 vegetasjonskartlegging i Ål kommune. Samla areal er 149 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 3 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite.
Forfattere
Ragnhild MobækSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2022 og 2023 vegetasjonskartlegging av området Oppheimsdalen og Brekkedalen i Voss herad. Samla areal er 104 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og to avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beitekvalitet og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite.
Forfattere
Jørn-Frode NordbakkenSammendrag
I forbindelse med oppgraderingen av riksvei 4 mellom Roa og Lygna skal Statens vegvesen restaurere Brumyra i Gran kommune (ca. 645 moh.), som ble grøftet for skogbruk på 1960-tallet. Restaureringen innebærer å fylle 1000 meter grøfter med myrmasser fra andre steder for veiutbygging. Formålet med denne rapporten er å presentere et system for vegetasjonsovervåking som ble etablert på Brumyra sommeren 2024 og å beskrive vegetasjonen før restaureringstiltak ble gjennomført. Endringer i treforekomst fra 1957 til 2021 vurdert på basis av flybilder viste at mengden trær og busker har økt betydelig mer på Brumyra enn på den intakte Hengedymyra. Bakkevegetasjonen ble undersøkt i juni 2024 langs tre 30 meter lange transekter, før restaureringen startet høsten 2024. Vegetasjonsdata ble samlet gjennom observasjonslinjer som registrerte markslag, sjikt og arter. Resultatene viste at dvergbjørk dominerte busksjiktet, og eviggrønn lyng var dominerende i feltsjiktet. Torvmoser og andre moser dominerte bunnsjiktet. Etter restaureringen forventes fuktighetskrevende arter å øke, særlig langs de gamle grøftene. Endringer i karplantevegetasjonen kan skje innen få år, mens endringer i bunnsjiktet vil ta lengre tid. Markslag som mjukmatter og høyere tuer ble ikke registrert. Metodikken for innsamling av vegetasjonsdata er enkel og gir kvantitative data som kan brukes til å analysere før- og etter-endringer.