Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Kvitkløver (Trifolium repens L.) er en næringsrik og smakfull engbelgvekst. I vill tilstand er arten utbredt over hele Europa, men den gjør mest av seg i nedbørrike og kystnære områder. Innafor kvitkløver er det stor variasjon i voksemåte og varighet - fra storblada, opprette og nærmest ettårige typer i Middelhavsområdet, til småblada, krypende og flerårige typer i Nord-Skandinavia. Som kulturplante er kvitkløver mest brukt i frøblandinger til beite, men den er også aktuell som grønngjødslingsvekst, i frøblandinger til plen og grøntanlegg, og i blandinger til varig grasmark som skal brukes både til slått og beite.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Rødsvingel (Festuca rubra L.) er et bladgras med god gjenvekstevne. Sitt største bruksområde har arten i grøntanlegg, både kortklipte golfgreener, plener og grasbakkearealer (veiskråninger og lignende). Sammenlikna med andre grøntanleggsgras har rødsvingel lite nærings- og vatningsbehov og stor skyggetoleranse. I Norge inngår rødsvingel også i noen få frøblandinger til varig eng og beite, særlig i områder med vanskelige overvintringsforhold. Rødsvingel har imidlertid dårlig smakelighet, og verdien som fôrplante er derfor begrenset.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Sauesvingel (Festuca ovina L.) en svaktvoksende og typisk tuedannende grasart. Sauesvingel er viltvoksende over mesteparten av innlands-Norge, og den er mest framtredende i tørkeutsatte og skrinne områder i fjellet, der andre grasarter ikke klarer seg. Sauesvingel har grunt rotsystem, trådsmale blad, liten tørrstoffproduksjon og dårlig smakelighet. Dens viktigste bruksområdet er derfor ikke som fôr- eller beiteplante, men til revegetering av vegkanter og anleggsområder i fjellet. Et annet spesialområde kan være frø til hyttetomter og hyttetak.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Strandrør (Phalaris arundinacea L.) er et høgvokst og storbladet strågras, som kan gi store tørrstoffavlinger, både på tørr og våtlendt jord. Arten formerer og sprer seg ved hjelp av frø og krypende jordstengler. Jordstenglene har stor evne til å armere jorda, og sitt største bruksområde har derfor strandrør på myrjord, der den gir bedre bæreevne. Skuddene hos strandrør har evnen til å strekke seg uten at de har blitt indusert til blomstring. Disse sterile skuddene danner ikke frøtopper.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Timotei er den viktigste grasarten i Norge. Vi dekker hele frøbehovet, ca. 1200 tonn, ved innenlandsk avl. Det avles i dag frø av tre norske sorter. Disse er Grindstad, Noreng og Lidar.
Forfattere
Liv ØstremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv ØstremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv ØstremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fleire soppar kan angripa kongler av gran (Picea spp.) og føra til dårleg spiring av frø. Frøsmitte kan også overførast til planter og gjera skade seinare i omløpet, både i planteskular og i produksjonsfelt til skog og juletre.