Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Trygve S. Aamlid Hans Martin Hanslin Ellen Johanne Svalheim Eveliina Kallioniemi Bert Sandell T. H. Jepsen T. Lennartsson J Wissman Johannes KollmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
During the past two decades, significant spread of the perennial weeds Juncus effusus (soft rush) and Juncus conglomeratus (compact rush) in coastal parts of Norway seems to have coincided with an observed rise in winter temperatures. This study investigated the frost tolerance (LT50) and effects of moderate frost exposure on rush plant regrowth over time during the period late November to late winter/spring, and photosynthetic activity in late winter/spring. Juncus effusus and J. conglomeratus of physiologically young age (seedlings) displayed similar high frost tolerance (LT50) and did not differ significantly in regenerative ability following prolonged frost exposure. Regrowth capacity generally increased during winter and when stress conditions increased, shoot formation was prioritised over total biomass production. Maximum quantum efficiency of photosystem II (Fv/Fm) and performance index of photosystem II (PI) were high in late winter/spring, with J. effusus showing higher values than J. conglomeratus. Green, photosynthetically active shoots, which facilitate accumulation of carbohydrates during autumn and even in winter, may provide Juncus spp. with substantial competitiveness in late winter and spring. The results revealed that the dominance of J. effusus over J. conglomeratus in pastures and leys is not due to major differences in winter survival parameters, but probably the higher photosynthetic efficiency observed in J. effusus. Generally higher temperatures during winter and lower frost kill may be contributing to the current increase in rush infestation.
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne SteffenremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Både til fôrproduksjon og i plen er flerårig (engelsk) raigras (Lolium perenne) den mest brukte grasarten i Europa. Rask etablering, store tørrstoffavlinger, gode gjenvekstevne og fremragende forkvalitet er viktige årsaker til at denne grasarten har blitt så populær. De viktigste ulempene er at raigraset er følsomt for tørke og lite vinterherdig. Flerårig raigras egner seg derfor best i kystnære områder med lang vekstsesong, mye nedbør og milde vintre.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Kvitkløver (Trifolium repens L.) er en næringsrik og smakfull engbelgvekst. I vill tilstand er arten utbredt over hele Europa, men den gjør mest av seg i nedbørrike og kystnære områder. Innafor kvitkløver er det stor variasjon i voksemåte og varighet - fra storblada, opprette og nærmest ettårige typer i Middelhavsområdet, til småblada, krypende og flerårige typer i Nord-Skandinavia. Som kulturplante er kvitkløver mest brukt i frøblandinger til beite, men den er også aktuell som grønngjødslingsvekst, i frøblandinger til plen og grøntanlegg, og i blandinger til varig grasmark som skal brukes både til slått og beite.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Rødsvingel (Festuca rubra L.) er et bladgras med god gjenvekstevne. Sitt største bruksområde har arten i grøntanlegg, både kortklipte golfgreener, plener og grasbakkearealer (veiskråninger og lignende). Sammenlikna med andre grøntanleggsgras har rødsvingel lite nærings- og vatningsbehov og stor skyggetoleranse. I Norge inngår rødsvingel også i noen få frøblandinger til varig eng og beite, særlig i områder med vanskelige overvintringsforhold. Rødsvingel har imidlertid dårlig smakelighet, og verdien som fôrplante er derfor begrenset.