Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Hadush Tsehaye Beyene May Bente Brurberg Leif Sundheim Arne Tronsmo Dereje Assefa Anne Marte TronsmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maochuan Hu Takahiro Sayama Xingqi Zhang Kenji Tanaka Kaoru Takara Hong YangSammendrag
Low impact development (LID) has attracted growing attention as an important approach for urban flood mitigation. Most studies evaluating LID performance for mitigating floods focus on the changes of peak flow and runoff volume. This paper assessed the performance of LID practices for mitigating flood inundation hazards as retrofitting technologies in an urbanized watershed in Nanjing, China. The findings indicate that LID practices are effective for flood inundation mitigation at the watershed scale, and especially for reducing inundated areas with a high flood hazard risk. Various scenarios of LID implementation levels can reduce total inundated areas by 2%–17% and areas with a high flood hazard level by 6%–80%. Permeable pavement shows better performance than rainwater harvesting against mitigating urban waterlogging. The most efficient scenario is combined rainwater harvesting on rooftops with a cistern capacity of 78.5 mm and permeable pavement installed on 75% of non-busy roads and other impervious surfaces. Inundation modeling is an effective approach to obtaining the information necessary to guide decision-making for designing LID practices at watershed scales.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Genetic resources of pea (Pisum sativum) may represent valuable traits for inclusion in breeding programs, but may also be valuable directly due to good adaptation to local agro-climatic conditions, or have market potential as heirloom foods. Grain legume production in Norway is limited compared to many other European countries, but increased acreage is desired and expected for several reasons. A short growing season and the specific agro-climatic conditions makes choice of genotypes important for reliable grain and protein yields. During three years, several evaluation field trials with pea genetic resources were carried out in Southern Norway, assessing morphological and phenological traits, seed yields and protein levels. The trials included pea accessions from Norway(1), Sweden(6), Finland(1), Latvia(8), Estonia(9) and Portugal(1), as well as commercial cultivars(6). The genotypes differed widely in grain yield, time and duration of flowering, maturity, plant height, and resistance to lodging. Seed protein levels ranged from 24.0 to 32.7%. Protein levels for these pea genotypes under Norwegian field conditions appear to be higher than in comparable trials in countries at lower latitudes. The research was supported by the EU FP7 project Eurolegume and NordGen (Nordic Genetic Resource Center).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Research concerning the cultural practice of golf course fairways is important because legislation on pesticide reduction in Europe and North America may potentially cause serious weed problems. Establishing a strong, competitive turfgrass sward may aid in reducing the invasion of broadleaved weeds and Poa annua L. The objective of this research was to determine changes in the grass species composition and weed occurrence of in-use fairway turfs after repeated overseeding of three grass species separately: Lolium perenne L., Festuca rubra L., and Poa pratensis L., all at rates 300 kg ha−1. Overseeding was conducted with a disc seeder, alone or in combination with extra fertilizer (50 kg N + 34 kg P ha−1) in either May or September on three Danish golf courses from 2011 to 2013. Results showed no increase in the population of F. rubra or P. pratensis after 3 yr of overseeding. Lolium perenne was successfully introduced when seeded in autumn and when extra fertilizer was added immediately after overseeding. None of the overseeding treatments reduced the occurrence of P. annua, Taraxacum officinale F.H. Wigg., Bellis perennis L., or Trifolium repens L. The results are discussed in relation to the fact that the fairways were unirrigated and that they were open to play after overseeding.
Forfattere
Ilona Kása Györgyi Gelybó Ágota Horel Zsòfia Bakacsi Eszter Tóth Sándor Koós Márton Dencső Johannes Deelstra Sándor Molnár Csilla FarkasSammendrag
Catchment scale hydrological models are promising tools for simulating the effect of catchment-specific processes and management on soil and water resources. Here, we present a model intercomparison study of runoff simulations using three different semi-distributed rainfall-runoff catchment models. The objective of this study was to demonstrate the applicability of the Hydrologiska Byrans Vattenavdelning (HBV-Light); Precipitation, Evapotranspiration and Runoff Simulator for Solute Transport (PERSiST); and INtegrated CAtchment (INCA) models on Somogybabod Catchment, near Lake Balaton, Hungary. The models were calibrated and validated against observed discharge data at the outlet of the catchment for the period of January 1, 2006 –July 12, 2015. Model performance was evaluated using graphical representations, e.g. daily and monthly hydrographs and Flow Duration Curves (FDC) and model evaluation statistic; Nash–Sutcliffe efficiency (NSE) and coefficient of determination (R2). The simulation results showed that the models provided good estimates of monthly average discharge (0.60–0.90 NSE; 0.60–0.91 R2) and satisfactory results for daily discharge (0.46–0.62 NSE; 0.50–0.67 R2). We found that the application of hydrological models serves as a powerful basis for ensemble modelling of average runoff and could enhance our understanding of the eco-hydrological and transport processes within catchments. On the other hand, it can highlight the uncertainty of model forecasts and the importance of goal specific evaluation.
Redaktører
Erik FramstadSammendrag
Vernet av skog har økt betydelig i Norge de siste 20 årene, men fremdeles er dagens skogvern bare knapt halvparten av målet om 10% skogvern som Stortinget har vedtatt. I denne rapporten har vi evaluert hvor godt dagens skogvern dekker skogens naturvariasjon, vern av store sam-menhengende skogområder, viktige naturtyper og leveområder for arter. Vi påpeker mangler og gir anbefaling om innretningen på nytt skogvern. Andel vernet skogareal i Norge er i dag 5,0% basert på data fra kartserien N50 og 4,0% basert på Landsskogtakseringens data. Det inngår ca 114 flere verneområder i beregningen basert på N50, og skogarealet er definert litt videre enn i Landsskogtakseringen. Andel vernet skog varierer mellom fylkene, med minst andel (1,4%-2,7%) for fylkene rundt Oslofjorden, Vest-Agder og på Vestlandet, og størst andel (6,3%-8,3%) for fylkene fra Nord-Trøndelag og nordover. Ifølge Landsskogtakseringens data er det mindre andel vernet produktiv skog (2,9%) enn skog generelt og særlig lav andel for skog på høy og svært høy bonitet (0,7%). Det er også lavere andel vernet skog i lavlandet (2,8% under 300 moh) og for «varme» vegetasjonssoner (boreonemoral, sørbo-real) (1,9%). Andel vernet skog er nokså lik for skog med ulike dominerende treslag. Vernet skog inneholder vesentlig større mengder død ved og har høyere andeler med gammel skog enn skog som ikke er vernet. I vernet skog er hele 75% av antall sammenhengende skogområder små og uten kjerneareal, men det er også 140 slike skogområder på mer enn 10 km2, de fleste i fylkene med mest vernet skog. Analyse av 20 viktige skogtyper for naturmangfoldet viser at 32% av arealet av kjente forekomster finnes i verneområder. Det er stor variasjon mellom naturtypene (fra knapt 12% for gammel blandingslauvskog til 53% for kalkbjørkeskog) og mellom fylkene (fra 12% i Hordaland til 49% i Finnmark). Det er imidlertid stor variasjon i hvor systematisk slike naturtyper er kartlagt, både i og utenfor verneområder. Andelen funn av skoglevende arter som er registrert i skog i verneområder, varierer forholdsvis lite mellom artsgruppene insekter, kar-planter, lav og sopp på landsbasis, fra 12% for karplanter til 18% for sopp. Det er imidlertid betydelig forskjell mellom fylkene i andelen av fylkets artsfunn som ligger i verneområder, fra 1,2% i Finnmark til 44% i Troms. Som for naturtyper er det stor variasjon mellom fylkene i kart-legging av ulike arter i og utenfor verneområder. Det er dermed betydelig usikkerhet knyttet til vurderingen av verneområdenes dekning av skogtyper og arter. Basert på målene for skogvernet, analysen av manglene ved dagens skogvern og fylkenes po-tensial for å dekke disse manglene, anbefaler vi følgende prioritering av nytt skogvern i årene framover: 1. Prioritering av kjente forekomster av viktige skogtyper med høy naturverdi og med lav dekning i dagens skogvern, spesielt i fylker med generelt lav dekning av skogvern og høyt press på skogarealene, samt arealer i lavlandet, i boreonemoral eller sørboreal sone. 2. Kjente verdifulle forekomster av andre viktige skogtyper, særlig arealer i lavlandet, i boreone-moral eller sørboreal sone. 3. Øvrig skog på produktiv mark uten stor påvirkning av intensivt skogbruk eller inngrep, særlig arealer i lavlandet, i boreonemoral eller sørboreal sone, eller andre områder med stor verdi for naturmangfoldet. 4. Store sammenhengende skogområder eller arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog. Norge, verneområder, skog, naturvariasjon, naturtyper, arter, store områder, økologisk nettverk, mangelanalyse, prioritering av nytt vern KEY WORDS Norway, protected areas, forest, natural variation, nature types, species, large contiguous areas, ecological network, gap analysis, priorities for new conservation
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Umberto Salvagnin M. Malnoy Gunda Thöming M. Tasin S. Carlin S. Martens U. Vrhovsek S. Angeli G. AnforaSammendrag
In nature plant terpenoids play multiple ecological roles. Many phytophagous insects use them as kairomones to locate their host plants. This is also the case for Lobesia botrana, which is the main pest of European vineyards. It was found that a specific blend of the terpenoids (E)-β-caryophyllene, (E)-β-farnesene and the homoterpene (E)-4,8-dimethyl-1,3,7-nonatriene emitted by grapevine was attractive to L. botrana females, and the attractiveness was shown to be dependent on the kairomone ratio. In this work, we generated stable grapevine transgenic lines with altered (E)-β-caryophyllene and (E)-β-farnesene emission compared to natural plants. Thus, we modified the ratio between these two kairomones in vivo, and tested how it affected L. botrana behaviour.