Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tingvoll Fisk AS og Tingvollost holder til Torjulvågen i Tingvoll kommune på Nordmøre. Tingvoll Fisk AS driver med landbasert oppdrett av rognkjeks (Cyclopterus lumpus) med planer om å utvide til havbasert påvekst etter hvert. Tingvollost produserer prisbelønt ost med melk fra egen gård og har lenge vurdert å bygge et biogassanlegg for behandling av husdyrgjødsel. Dette prosjektet undersøkte gjennom igjennomgang av litteratur og labforsøk aktuelle løsninger for oppsamling og separasjon av marint slam fra fiskeoppdrett og biogasspotensialet til sambehandling av marint slam fra rognkjeks, storfegjødsel fra melkekyr og okser og myse fra osteproduksjon. Litteraturstudien, gjennomførte av Tingvoll Fisk AS, konkulderte med at kombinasjonen semi-lukkede merder med en trakt laget av duk under til oppsamling av fiskeslam fra merdene; en såkalt Radial Flow Separator (RFS) for å sedimentere slammet; og geobags for å rense utspyllinga etter RFS er den mest kostnadseffektive og praktiske løsningen for oppsamling og separasjon av marint slam. NIBIO gjennomførte en biometanepotensiale (BMP) test og et reaktorforsøk med ulike blandinger av disse substratene for å vurdere biogasspotensialet og prosess stabilitet. BMP-testen viser at rent fiskeslam gir mest biogassog metanutbytte, men fra tidligere erfaring vet vi at rent fiskeslam kan være utfordrende på grunn av opphoping av flyktige fettsyrer (VFA) over tid. En blanding av 60% storfegjødsel og myse + 40% fiskeslam ga høyeste biogass- og metanutbytta av substratblandinger. I reaktorforsøket var det blandingen med 50% storfegjødsel og myse + 50% fiskeslam som hadde høyeste biogass- og metanutbytte, men viste tegn på prosessforstyrrelse (økende innhold av flyktige fettsyrer) etter kun to uker. Blandingen med 80% storfegjødsel og myse + 20% fiskeslam hadde mindre utbytte og fettsyrenivåene forble lavt i hele forsøksperioden selv om organisk belastningen lignet den andre blandingen. Husdyrgjødsel har en bufferevne som bidrar til å opprettholde prosess stabilitet. Metangassutbytte var tilsvarende BMP-testen til å begynne med, så avtok det etter 15 uker i alle fire reaktorer, spesielt de med 50% fiskeslam. Det er to mulige forklaringer: For det første, fiskeslam inneholder mye fett og protein, substrater som brytes ned til forholdsvis VFA og ammoniakk (ved høyere pH). Begge kan føre til inhibering i for store konsentrasjoner. I de to andre reaktorene med kun 20% fiskeslam kan det være på grunn av sulfat-innholdet i saltvannet. Sulfat-reduserende bakterier (SRB) både konkurrerer med metanogener for molekylær hydrogen og produserer svovlgass, som begge hindrer metanutbyttet. Biogasskulturen som ble brukt til å pode reaktorene er verken tilpasset et marint miljø eller høy fett og protein-innhold. Dette har også mye å si om ytelse og stabilitet. Konklusjonen er at sambehandling av husdyrgjødsel, myse og marint fiskeslam kan gi lønnsomt metanutbytte men at prosessen og mikrobene må tilpasses for å kunne håndtere sulfat fra sjøvannet og protein fra fiskeslammet hvis det skal være stabilt over tid.
Forfattere
Tormod Briseid John MorkenSammendrag
Biogassanlegget til Sondre Skoglund, levert og driftet av Waterment AS, er under uttesting for behandling av om lag 1000 m3 blautgjødsel fra gris årlig. Selve biogassreaktoren er en granulbasert kompakt ABR-reaktor med kort hydraulisk oppholdstid. Anleggets metanproduksjon, massebalanse og energiforbruk skulle dokumenteres slik det ble driftet en periode høsten 2017. Det må nevnes at driften ikke var fullt ut optimalisert, men at reaktoren fungerte stabilt i testperioden...….
Forfattere
Andrew D. Armitage Erik Lysøe Charlotte F. Nellist Laura A. Lewis Liliana M. Cano Richard J. Harrison May Bente BrurbergSammendrag
The oomycete pathogen Phytophthora cactorum causes crown rot, a major disease of cultivated strawberry. We report the draft genome of P. cactorum isolate 10300, isolated from symptomatic Fragaria x ananassa tissue. Our analysis revealed that there are a large number of genes encoding putative secreted effectors in the genome, including nearly 200 RxLR domain containing effectors, 77 Crinklers (CRN) grouped into 38 families, and numerous apoplastic effectors, such as phytotoxins (PcF proteins) and necrosis inducing proteins. As in other Phytophthora species, the genomic environment of many RxLR and CRN genes differed from core eukaryotic genes, a hallmark of the two-speed genome. We found genes homologous to known Phytophthora infestans avirulence genes including Avr1, Avr3b, Avr4, Avrblb1 and AvrSmira2 indicating effector sequence conservation between Phytophthora species of clade 1a and clade 1c. The reported P. cactorum genome sequence and associated annotations represent a comprehensive resource for avirulence gene discovery in other Phytophthora species from clade 1 and, will facilitate effector informed breeding strategies in other crops.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tatsiana EspevigSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni Abrahamsen Belachew Asalf Tadesse Andrea Ficke Vinh Hong Le Berit Nordskog Gunnhild Jaastad Annette Folkedal Schjøll Arne Stensvand John Ingar ØverlandSammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av soppmidler i jordbær, bringebær, hvete, setteløk, gulrot og gran i skogplanteskoler. Det er også presentert et forsøk med skadedyrmidler mot bladlus i erter til konserves. I tillegg er det rapportert et forsøk med kairomonfeller mot skadedyr i eple.