Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2018

Sammendrag

Norsk rødliste for naturtyper 2018 ble lansert i forrige uke. I alt er 257 naturtyper vurdert, og nesten halvparten av disse står på rødlista. Særlig kritisk er situasjonen for naturtypene som avhenger av skjøtsel. Men hva innebærer det at en naturtype er kritisk truet?

Sammendrag

Glyfosat er det mest brukte plantevernmidlet i Norge og på verdensbasis. Det har i de siste årene vært diskutert om dette ugrasmiddelet skulle få fornyet godkjenning. I 2017 ble glyfosat godkjent for fem nye år til 2022. Dersom glyfosat fases ut er en redd det vil få store negative konsekvenser for jordbruk og matproduksjon. Glyfosat brukes til å bekjempe ugras og andre uønska planter på dyrka og udyrka arealer. I jordbruket er glyfosat spesielt viktig for å begrense ugrasets avlingsreduserende effekt. I norsk jordbruk brukes glyfosat hovedsakelig til å bekjempe ugrasarten kveke i korndominerte omløp og ved fornying av grasmark. Ved redusert jordarbeiding er glyfosat viktig for bekjemping av flerårige og andre overvintrende ugras. Vi har i denne rapporten kartlagt kunnskap relevante for norske forhold på hvilke ikke-kjemiske og kjemiske alternativer til glyfosat som en har/kan få i framtida i korn og grasmark slik at matproduksjonen kan opprettholdes. Mekaniske tiltak som pløying og ulike former for jordarbeiding i stubben mot kveke og andre ugras, og radrensing i korn mot ugras generelt er viktige alternativer til glyfosat. Det er også noen nye redskapstyper (rotskjærere) som virker lovende i bekjemping av ugras. Videre så vil en god jord- og plantekultur med et godt vekstskifte bidra til å holde ugraset under kontroll. Per i dag fins det noen få kjemiske alternativer mot kveke i hvete, rughvete og rug og mot tofrøblada rotugras i korn. Det er andre kjemiske alternativer som kan undersøkes mer for bruk i stubbåker/til brakking av grasmark som for eksempel ulike organiske syrer og grasugrasmidler for tofrøblada kulturer........

Til dokument

Sammendrag

The potential of seaweeds as alternative protein source was investigated in relation to their amino acid (AA) profiles and the ruminal and total tract digestibility of these AAs. Three red (Mastocarpus stellatus, Palmaria palmata, and Porphyra sp.), four brown (Alaria esculenta, Laminaria digitata, Pelvetia canaliculata, and Saccharina latissima), and two green (Cladophora rupestris. and Ulva sp.) seaweed species were used in this study (hereafter, referred to by Genus name only). All seaweeds were collected in Bodø, Northern Norway, during Spring and Autumn in 2014 and 2015, except Ulva, which was only sampled in Autumn of both years, and Saccharina which was not sampled in Spring 2014. All the samples were studied for AA concentration. Six species (Cladophora, Laminaria, Mastocarpus, Palmaria, Porphyra and Ulva) were selected for the more resource demanding in situ study. Species and season interactively affected the content of total AA in crude protein in different seaweeds investigated (P=0.02), with values ranging from 67.2 for Laminaria in Spring to 90.2 gAA/16 g N for Ulva in Autumn. in situ AA degradability was also species specific. The seasonality of total AA in crude protein of different seaweed species mostly did not affect their ruminal degradability, except for alanine, while species and season interactively affected proline’s ruminal degradability. The total tract degradability showed that for Laminaria and Mastocarpus, methionine followed by leucine, isoleucine, histidine and lysine, were protected against rumen degradation. These protections seemed to be acid labile allowing digestion in the lower digestive tract. However, due to high indigestible fractions, these two seaweeds provided low amounts of AA to the intestines. Total tract AA digestibility values were the highest for Porphyra (906 g/kg) followed by Palmaria (843 g/kg) and the green seaweeds. To conclude, Laminaria and Mastocarpus are beneficial sources for bypass protein supply as they contain AA protected against rumen degradation. Based on their amount of AA and their AA degradability, Porphyra, followed by Palmaria and the green seaweeds (Ulva and Cladophora) can be considered as relevant sources of protein for ruminants.