Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Siri Johanne LangmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siri Johanne LangmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Den viktigaste faktoren for å lykkast med investering og ombygging til lausdrift er god planlegging. For små og mellomstore buskapar vil det vere viktig for bonden sjølv å «eige» sitt prosjekt i større grad enn ved nybygg. Rådgivaren må da i større grad vere ein diskusjonspartnar for bonden.
Sammendrag
Drågerosjon er en erosjonsform som antas å være betydelig mange steder. Dråg er grunne og dype forsenkninger/dalsøkk/vannveier i terrenget. Ved nedbør og snøsmelting kan det akkumuleres og strømme vann i drågene, ved tilsig av overflatevann fra omkringliggende områder oppstrøms. Omfanget av drågerosjon på landbruksarealer kan være betydelig i en del områder. Forebygging av drågerosjon gjennom målretta tiltak er svært viktig, både i dagens og i framtidas klima. Kjente erosjonsdempende tiltak i, ovenfor eller nedenfor dråget er f.eks. kontroll med vann via nedløpskummer, kumdammer og upløyde eller grasdekte vannveier. Drågerosjon, i motsetning til flateerosjon, er i svært liten grad er kvantifisert på norske jordbruksarealer, det er kartlagt hvor i landskapet denne erosjonsformen kan forventes, og ikke nivå på jordtap som følge av drågerosjon. Det er ønskelig å framstille også drågerosjon kvantitativt, f.eks. inndelt i risikoklasser slik som i flateerosjonskartet, og dette vil kreve både registrering/kartlegging av erosjonsformen og utvikling av en metode som kan kvantifisere risiko for drågerosjon på alle jordbruksarealer. Basert på eksisterende modeller og prinsipper og NIBIOs LIDAR-baserte drågkart, er det ønskelig å videreutvikle en metode som tar høyde for de viktigste faktorene som påvirker erosjon i dråg under norske forhold. Vi har sammenstilt alle informasjon og data fra norske undersøkelser som har hatt fokus på erosjon. I tillegg har vi videreutviklet en modell som beregner total mengde jordtap som følge av drågerosjon. Analyser av eksisterende data viser at forekomst av drågerosjon i Norge er en vanlig prosess som kan forklare omtrent en tredjedel av totalt jordtap. Modellen for å beregne effekter av tiltak mot drågerosjon vises effekter av innløpskummer, grassdekte vannveier og buffersoner langs bekken. Konklusjonen av samlignede resultatet fra viser at kummer øker jordtap, mens grasdekte vannveier viser mindre tydelig effekt. Største reduksjon er ved bruk av kantsoner. Modellen må utvikles videre for å representere de ulike prosessene som medfører partikkeltransport. Flere prosesser som ikke inngår modellen (kanterosjon, sediment fra bekkebunn) er vanskelig eller umulig å kvantifisere.
Forfattere
Kate L. Wootton Blanchet Guillaume Blanchet Andrew Liston Tommi Nyman Laura G. A. Riggi Jens-Peter Kopelke Tomas Roslin Dominique GravelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Leptosol er jordsmonn som er svært grunnt eller som har et svært høyt innhold av grus eller stein. På slik jord er det ofte begrenset hvilke planter som kan dyrkes.
Forfattere
Marita Bjørnvik Overmo Fulvia Tambone Marta Dell'Orto Fabrizio Adani Corinne Andreola Salman Nisar Josué González-Camejo Bente FøreidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Andrea Ponzecchi Gry Alfredsen Maria Fredriksson Emil Engelund Thybring Lisbeth ThygensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Virve Ravolainen Ingrid Marie Garfelt Paulsen Isabell Eischeid Jennifer Sorensen Forbey Eva Fuglei Tomás Hájek Brage Bremset Hansen Leif Egil Loe Petr Macek Jesper Madsen Eeva M Soininen James David Mervyn Speed Audun Stien Hans Tømmervik Åshild Ønvik PedersenSammendrag
Herbivores play a crucial role in shaping tundra ecosystems through their effects on vegetation, nutrient cycling, and soil abiotic factors. Understanding their habitat use, co-occurrence, and overlap is therefore essential for informing ecosystem-based management and conservation. In the High Arctic, only a marginal proportion of the land area is vegetated, and climate change is impacting herbivore population sizes and their habitats. In this study, we assessed the spatial habitat overlap of a vertebrate herbivore community based on: 1) regional predictive summer habitat suitability models for the resident Svalbard reindeer (Rangifer tarandus platyrhynchus), resident Svalbard rock ptarmigan (Lagopus muta hyperborea), and the migratory pink-footed goose (Anser brachyrhynchus), and 2) presence of fecal pellets, reflecting the annual habitat use of reindeer, ptarmigan, and geese, including the pink-footed goose and barnacle goose (Branta leucopsis). Our findings revealed that only small proportions of the available land cover (~ 12516 km2; all land area excluding glaciers and freshwater) are suitable for each of the species (habitat suitability [HS] > 0.5): reindeer (22%), ptarmigan (11%), and pink-footed goose (4%). Overlapping suitable habitat [HS > 0.5] for reindeer and goose accounted for only 3% of the total vegetated area (~ 8848 km2) and was primarily found in heath and moist habitats dominated by mosses, graminoids, and herbaceous plants. The overlapping suitable habitat for reindeer and ptarmigan covered 8% of the vegetated area, predominantly in higher elevation ridges with vegetation on drier substrates. The shared habitat for ptarmigan and goose, and all three species of herbivores, was less than 1% of the vegetated area. Additionally, an assessment of fecal pellets suggested that the highest overlap in habitat use among reindeer and goose occurred in bird cliff moss tundra, followed by moss tundra and heath habitats. The small proportion of the vegetated area suitable for all three herbivores indicates a high degree of habitat differentiation. Therefore, different habitats need to be considered for the management and conservation of resident and migratory herbivore species in this High Arctic Archipelago. Moreover, our results underscore the importance of the small but productive parts of the landscape that were used by all herbivores. Goose, habitat suitability, management, ptarmigan, reindeer