Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Effekten av cyprodinil + fludioksinil, fenheksamid, tolylfluanid og eit biologisk preparat (Trichoderma spp.) mot gråskimmel i jordbær vart testa i to jordbærfelt. Cyprodinil + fludioksinil og fenheksamid gav svært god effekt i høve til standardmiddelet tolylfluanid. Trichoderma spp. gav dårleg effekt.
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Artikkelen beskriv eit prosjekt for redusert bruk av kjemiske middel mot gråskimmel i jordbær som Planteforsk saman med Norges jordbærdyrkerlag og rettleiingstenesta vil ta initiativ til.
Sammendrag
Artikkelen beskriv mjøldogg generelt, nye vertplanter for mjøldogg, fare for import av mjøldogg på planteslag som før har vore fri for sjukdomen og ulike tiltak som kan setjast inn.
Sammendrag
Ved grundige undersøkingar i 1996 og 1997 vart det påvist raud marg hos ein statskontrollert produsent av jordbærplanter i Hordaland (i 1996). Det vart ikkje påvist raud marg eller rotstokkròte hos nokon av dei andre statskontrollerte planteprodusentane
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten omfatter studier av svartskurvorganismen (Rhizoctonia solani) og dens virkning på planteutvikling og kvalitet hos potet ved ulike jordtemperaturer, dyrkingstiltak og jordsmittenivå. Resultatene er basert på fire feltforsøk i 1995-96 i Tromsø, samt undersøkelser og forsøk i vekstrom. I vekstromforsøk med 3, 6 og 9 °C som settetemperatur var det ingen systematiske forskjeller i avlingsmengde av potet eller skadeomfang av svartskurvsoppen. I feltforsøkene førte beising til noe forsinket spiring mens avlingsstørrelsen ikke ble påvirket. Beisinga reduserte imidlertid angrepet av svartskurv på underjordiske stengeldeler og førte også til en lavere andel knoller med overflatenekroser og misforming ett av de to forsøksårene. Dyp setting og utsatt settetid senket avlingene og tørrstoffprosenten men virket ikke inn på omfanget av svartskurvskadene. I vekstrom ble det lavere avling, tørrstoffprosent i avlingen og knolltall pr. plante ved jordsmitting med svartskurvsoppen. I tillegg økte prosentandelen knoller med sklerotier sterkt mens det ikke oppsto andre skader på knollene. I felt var det ikke avlingsforskjeller mellom smitta og usmitta jord. Ved smitting ble det imidlertid sterkere skader på underjordiske stengeldeler og større andel knoller med overflatenekroser og misforming.