Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Erik Framstad Bjørn Økland Egil Bendiksen Vegar Bakkestuen Hans Haavardsholm Blom Tor Erik BrandrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Karl ThunesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
We fogged trees in two pine dominated forests in Norway with a synthetic pyrethroid in order to compare the canopy-dwelling fauna of arthropods between costal (Kvam) and boreal (Sigdal) sites and between old (250-330 years) and mature (60-120 years) trees at Sigdal. Almost 30,000 specimens were assigned to 510 species; only 93 species were present at both sites. Species diversity, as established by rarefaction, was similar in old and mature trees. However, the number of species new to Norway (including nine species new to science) was significantly higher in the old trees. We suggest that the scarcity of old trees, habitat heterogeneity and structural differences between old and mature trees may explain these patterns. Productivity and topographic position at the site of growth explained the between-tree variation in species occurrence for the more abundant species, which were mainly Collembola and Oribatida. Species diversity was similar at the boreal and coastal sites, but there were clear differences in species composition
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2002
Sammendrag
Allerede på 1960-tallet drev Skogforsk med genetikk og planteforedling. I 1988 begynte vi med celle- og vevskulturer, og i 1992 etablerte Skogforsk et molekylærbiologisk laboratorium. Arbeidet med DNA-markører og molekylær genetikk på skogstrær startet i 2001. Vi bygger opp kunnskap om viktige biologiske prosesser i skog som påvirker skogens helse, og som kan utnyttes i forvaltning og verdiskaping. Det fokuseres på trærnes forsvar overfor abiotisk og biotisk stress, hvordan de tilpasser seg klimaet, og beskrivelse og kvantifisering av vekst og kvalitet. Vi prøver å forstå hvorfor trærne varierer i viktige egenskaper, og søker å finne svar på hvordan variasjonen kan utnyttes og tas vare på. Arbeidet er i hovedsak av eksperimentell karakter hvor forsøk i laboratorier, klimakammer, veksthus og felt benyttes. Skog utgjør en viktig del av det naturlige landskapet, og spiller en nøkkelrolle i det globale karbonbudsjettet. Trær utgjør også grunnlaget for den betydelige Europeiske skogsindustrien, inkludert omforming av biomasse til energi. Til tross for dette har trær som gran blitt lite studert fra et molekylært perspektiv. Nylig er det gjort store fremskritt når det gjelder forståelsen av de mekanismer som kontrollerer vekst og overlevelse i ettårige planter, som vårskrinneblom (Arabidopsis). Det meste av denne nye forståelsen skyldes anvendelse av det vi kaller funksjonell genomforskning. Ved Skogforsk har mye av den molekylærbiologiske og bioteknologiske forskningen vært fokusert på prosesser i forbindelse med skogskader. Plantesykdommer som rotråte og barkbille-assosiert sopp fører til store tap for skognæringen. Det må her nevnes at de direkte årlige tap i forbindelse med rotråte i Norden er beregnet til 1 milliard NOK. I tillegg kommer et estimert tap på 70% som skyldes redusert vekst på grunn av kroniske rotinfeksjoner. For å kunne studere trærnes forsvarsresponser, er Skogforsk i ferd med å bygge opp en database av gensekvenser og lage den første mikromatrisen for gran. Mikromatrisen skal brukes til å studere genuttrykket i granplanter. Dette gjør det mulig å studere flere tusen gener på en gang. Med billedanalyse, roboter og laser-scanning er det mulig å studere hvordan samtlige gener i en plante oppfører seg i forbindelse med ulik behandling - f.eks. angrep av sopp eller barkbiller, lav temperatur eller tørke. Denne aktiviteten gjør oss til en attraktiv samarbeidspartner, både i og utenfor Norge. Databasen vil ha stor betydning for den molekylære og genetiske forskningen ved at man kan bruke den både i analyse av molekylære resultater og i valg av markører for ren genetisk forskning, og i forbindelse med identifiseringsoppdrag. Mikromatriseteknologien vil øke vår forståelse av grunnleggende prosesser i gran under ulike typer biotisk og abiotisk stress. For eksempel vil det kunne være mulig å si noe om hvilke gener som er involvert i forbindelse med soppangrep, hvilke gener som er involvert i forbindelse med tørke, og hvilke gener som ikke er involvert i disse prosessene. Som en følge av dette vil det også være mulig å si noe om hvilke genprodukter som bør studeres mer dyptgående. Skogforsk ønsker å bruke genekspresjonsmønsteret til å diagnostisere hvilken type stress trærne har vært utsatt for. En slik diagnose kan tenkes å brukes i forbindelse med utvalg, hogst og tynning av småplanter og trær. Forskningsgrupper som i dag for eksempel arbeider med insektangrep, vil kunne danne seg et bilde av hvilke gener som er involvert i de ulike fasene av et slikt angrep og påfølgende forsvar. De som arbeider med treteknologi vil kunne studere hvilke molekylære prosesser som er involvert i forbindelse med veddannelse, og de som arbeider med soppskader eller luftforurensing vil kunne danne seg et bedre bilde av prosessene som fører til skade.
Sammendrag
Trær dekker over en tredjedel av jordas landareal og står for over to tredjedeler av den globale fotosyntesen. Barskogen i Alaska, Canada, Russland og Norden spenner over 1,2 milliarder hektar og utgjør en fjerdedel av det samlede landarealet til boreal og temperert skog. Mer enn 50% av landarealet i Norden er dekket av skog, for det meste barskog. Det er derfor svært viktig å skaffe kunnskap om bartrærnes responser til biotiske og abiotiske faktorer - både vitenskaplig men også fra et praktisk ståsted. Å samle såkalte Expressed sequence tags (ESTs) utgjør en viktig del av funksjonell genomforskning. Tilfeldig utvalgte cDNA-kloner blir delvis sekvensert, og EST-ene gjenspeiler sammensetningen og nivået på genuttrykket i det vevet som analyseres. I jakten etter interessante genprodukter og muligheter for å kunne studere genuttrykket i gran - den mest vanlige og økonomisk sett viktigste arten i de nordiske skoger - har vi startet et eget EST-prosjekt sammen med samarbeidspartnere i Finland og Sverige. Så langt har vi sekvensert ~3500 cDNA-kloner basert på mRNA isolert fra nåler og cellekulturer. Her presenterer vi frekvensen av de ulike EST-ene, deres sannsynlige funksjon og funksjonelle klassifisering. Målet vårt er å sekvensere ytterligere 20 000 - 30 000 cDNA-kloner fra veddannende vev, fra frøplanter utsatt for tørke, lave temperaturer, patogeninfeksjon etc. samt fra cellekulturer. Vårt langsiktige mål er å utvikle en velkurert og annotert samling av grankloner som kan brukes i forbindelse med mikromatrisestudier.