Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Rotstokkròte som er årsaka av algesoppen Phytophthora cactorum (Leb. & Cohn) Schroet., vart påvist i jordbær første gong i 1992 i Noreg. Til no er det i sortane Elsanta, Inga, Jonsok, Korona, Nora, Polka og Zefyr at rotstokkròte er funnen. Sjukdomen, også kjent under namna kronròte og rothalsròte, har gitt stor skade i enkelte felt. Artikkelen er en revidert utgave av Fagnytt 4/95.
Sammendrag
The susceptibility of Delia floralis eggs, neonates and larvae and the susceptibility of Galleria mellonella and Mamestra brassicae larvae to seven different Norwegian isolates of the insect pathogenic, hyphomycetous fungi Tolypocladium cylindrosporum, Metarhizium anisopliae and Beauveria bassiana, were investigated. Metarhizium anisopliae isolate ARSEF 5520 was highly virulent to G. mellonella larvae and caused 100% mortality when tested at a concentration of 3.6x106 conidia/ml. The same M. anisopliae isolate was not virulent to D. floralis larvae. Isolates of T. cylindrosporum, were equally virulent to G. mellonella and D. floralis causing up to 36.0% mortality of larvae. It is suspected, however, that the use of grated rutabaga as a food source in the D. floralis bioassay reduced the fungal virulence of both M. anisopliae and T. cylindrosporum to D. floralis. Among three T. cylindrosporum isolates tested at a concentration of 1.0x107 against eggs of D. floralis none of them reduced the hatching percentage. One isolate, ARSEF 5525 did, however, significantly reduce the longevity of neonates. Beauveria bassiana isolates ARSEF 5510 and ARSEF 5370 tested at a concentration of 1.0x107resulted in M. brassicae mortality levels of 70.0 and 55.0% respectively. The B. bassiana isolate ARSEF 5557, however, was not virulent to M. brassicae. Among the three isolates tested against M. brassicae the two virulent isolates produced a red pigment, probably oosporein, when cultured in Sabouraud dextrose agar.
Forfattere
Håvard EikemoSammendrag
To investigate the variability in Phytophthora cactorum, 44 isolates from different geographic locations were collected. The isolates originated from various plant species, but the majority were crown rot and leather rot isolates from strawberry. DNA was extracted from all isolates, and examined by AFLP using seven different primer combinations. The resulting dendrogram revealed that isolates from crown rot in strawberries from all locations showed a very low degree of variation, and were clearly separated from the more variable leather rot isolates (of strawberry fruits) and isolates from other hosts. The separation of isolates with and without the ability to cause crown rot was confirmed in a pathogenesis test on strawberry plants. Several methods of screening strawberry cultivars for resistance to Phytophthora cactorum were tested and evaluated in this study. The methods involved both fresh and cold stored plants, and either mycelium on agar or a zoospore suspension was used to inoculate wounded or unwounded plants. Also inoculation of detached leaves and inoculation of plants in vitro were tested as possible methods of screening for resistance. Several of these methods discriminated well between cultivars, but they varied in reproducibility and accuracy. The preferred method was inoculation of unwounded, cold stored plants with a zoospore suspension. It was the least laborious method, and the results were reproducible when the same cultivars were tested several times over several years. Sammendraget er redigert.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
The present theses deal with the problem of assessing the risk of exotic plant pest introduction following international trade in plants and plant commodities. The general hypothesis of this work was that exotic plant pest introduction risk could be quantified. Whereas this is a multidisciplinary challenge centring on the scientific domains of ecology and statistics, the present exposition had to be constrained to cover some selected parts only of this broad field. A major objective was to study how modern computer intensive methods and statistical methodology could support the combination of different data sources to derive new information about, and in quantifying the magnitude of, and uncertainty in, plant pest introduction risks. Specific attention was also paid to elucidate the characteristics of pest risk assessment as well as the similarities compared to other fields of risk analysis. The general conclusion is that risk assessment is a promising, yet imperfect, approach for solving the problem of plant pest spread and subsequent introduction. Important aspects of the risk assessment approach are its possibility to shed light on the problems of spread of pest organisms, and the resource allocation such a risk assessment study requires. Through a risk assessment study we are enforced to learn more about these problems, and, especially when a quantitative assessment is requested, large gaps in our scientific knowledge may be revealed. These effects of risk assessment would hopefully also be applicable to the general global problem of anthropogenic spread of species and subsequent biological invasions. Sammendraget er redigert.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Her presenteres resultater fra undersøkelser eller oversikter over pågående prosjekter innen plantevern. Rapportene er skrevt avvietnamesiske forskere, de fleste fra Hanoi Agricultural University, eller av norske forskere fra Planteforsk Plantevernet. Workshopen ble arrangert som en del av det prosjektet Planteforsk Plantevernet har innen integret plantevern på grønnsaker i Vietnam.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det har vært utbrudd av søramerikansk minerflue (Liriomyza huidobrensis) i et veksthus og flere planteutsalg i Norge sommeren 2002. Minerflua har spredt seg til friland rundt veksthuset og utsalgsstedene, men er ikke påvist i frilandsgrønnsaker eller potet. Søramerikans minerflue har svært mange vertplanter. Den spres med plantemateriale, oppformerer seg meget raskt og er resistent mot mange plantevernmidler. Arten er en karanteneskadegjører for Norge, og er forbudt å spre. Etablering i Norge vil føre til intensivert bruk av kjemiske midler og store økonomiske tap i mange veksthuskulturer. Artikkelen beskriver minerfluas utbredelse, utseende og livssyklus, og gir råd om tiltak for å hindre innførsel og spredning.
Sammendrag
De to siste årene har larver av bladvepsen Caliroa annulipes gjort stor skade på lindetrær i Ås-området. Det er 2 generasjoner per år, den første opptrer på forsommeren, den andre på ettersommeren. Andre generasjon gjør størst skade. Larvene skjelletterer bladverket, og ved sterke angrep kan alt bladverket bli brunt og inntørket. Unge og nyplantede trær og stressede trær er mest utsatt for skade. Enkelte arter og sorter angripes sterkere enn andre. Erfaring med bekjempelse er liten i Norge, men artikkelen foreslår følgende tiltak: Registrering av angrep og parasitter forå vurdere behovet for bekjempelse, dekking av krona eller bakken med agrylduk, manuell fjerning av infiserte blader, oppsamling og dreping av larver, spyling med vann, limring rundt stammen og kjemisk bekjempelse.
Sammendrag
Nålefall er eit stort problem i nokre juletrefelt. Både nyplanta og hausteferdige tre kan verta skadde. Det er fleire årsakar til nålefall, mellom anna insekt, midd, Mg-mangel og soppangrep. Rustsoppar, gråskimmel, Phomopsis sp. og andre soppar som drep nåler, fører til at dei daude nålene fell av, men soppen Rhizosphaera sp. er spesielt kjent for å føra til nålefall.
Sammendrag
Alle som driv med juletre, har erfart at det å produsera eit juletre av god kvalitet ikkje er eit arbeide som gjer seg sjølv. I 8-10 år må felta gjødslast og haldast ugrasreine. Trea må toppskotregulerast og formskjerast. God plantekultur er likevel ingen garanti for å få fram trea. Hovudårsaka til utgang er ulike soppsjukdomar, men skadedyr (til dømes insekt, midd, mus, hare og rådyr) og ubalansert næringstilgong kan også øydeleggja trea. Dessutan spelar været inn. Trea kan få både salt-, vind- og frostskade, spesielt dersom ein ikkje plantar ein planteart eller proveniens som er tilpassa klima på veksestaden. Gjennom prosjektet "Kartlegging og bekjemping av skadegjerarar i klyppegrønt- og juletreproduksjonen" har vi funne årsaka til ein del av dei sjukdomsproblema juletrenæringa slit med. I denne artikkelen vert tre aktuelle skadebilete omtala - skadde røter (rotròte), småplanter som daudar på grunn av soppen Phomopsis og nålefall på større tre.
Sammendrag
Gråskimmel (Botrytis cinerea) kan gi skade på mange ulike planteartar. Alle juletreartane våre er utsette. Særleg kan angrepa vera omfattande i tette bestand med overvatning eller i nedbørsrike vekstsesongar.