Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Jordbær sprøytes oftere med kjemikalier enn andre bær, og hovedårsaken er gråskimmelsoppen. Foreløpig er kjemiske midler mest effektivt mot gråskimmel, men en sterk økning i forskning omkring alternative behandlingsstrategier viser at biologisk bekjemping kan ha potensial til å begrense sykdommen. I dag er isolater av Trichoderma de mest vanlige antagonistene i kommersielle produkter for biologisk bekjempelse av plantesykdommer. Sopp av slektene Gliocladium (Clonostachys) og Ulocladium har også effekt mot gråskimmel i jordbær. Resultater fra norske forsøk med biologisk kontroll av gråskimmel er diskutert.
Sammendrag
Behandling med svovel (Thiovit, 0,7%) og en blanding av rapsolje (Rapsolje, Askim Frukt og Bærpresseri, 1%) og bakepulver (0,5%) reduserte infeksjonen av jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis f. sp. fragaria) på planter og bær av jordbærsorten Korona. I 2003, ble også infeksjonen av jordbærøyeflekk (Mycosphaerella fragariae) på bladene signifikant redusert ved behandling med svovel og rapsolje sammenlignet med kontrolleddet (sprøytet med vann).
Forfattere
Lita Greve Sverre KobroSammendrag
I alt 912 individer fra 15 arter Lauxaniidae (Diptera) ble identifisert fra lysfellefangster i årene 1994 til 2002. Tre arter, Meiosimyza decempunctata (Fallén, 1820), M. rorida (Fallén, 1820) and Tricholauxania praeusta (Fallén, 1820) var tilstede i større antall, med varierende forekomst mellom og innen år. Mere enn en tredjedel av artene som er kjent for Norge ble registrert fra én lokalitet
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
Det er ikke bare mykhorriza som hører til blant de snille soppene (sv. svamp) i økologisk landbruk. Også sopper som dreper skadedyr må regnes med blant våre viktige venner
Sammendrag
Two putative elicitors (Bion and chitosan) showed effect against crown rot (Phytophthora cactorum (Leb. & Cohn) Schroet) in strawberry in preliminary experiments, and were tested further to investigate the effect of different concentrations, the possible duration of the resistance response and to compare the effect with that of fungicide treatment (phosetyl-Al). The experiments took place in either a greenhouse or a growth chamber. The effect of both Bion and chitosan was enhanced when the time between treatment and inoculation was prolonged from 2 to 20 days. Bion showed increasing effect when the concentration was raised from 50 to 1000 mg per plant, while chitosan seemed to have a negative effect when the concentration exceeded 250 mg per plant. There were no significant differences in disease score between phosetyl-Al (0.3 % solution), Bion (100 µg/plant) and chitosan (100 µg/plant) treatments when applied 15 or 5 days before inoculation. The effect of Bion and chitosan was also tested against red stele (P. fragariae Hickman var. fragariae) in strawberry in a growth chamber. Both compounds were applied in 2 concentrations (50 or 250 µg/plant) at 4 different times (either 5, 10, 20 or 40 days before inoculation), and phosetyl-Al (0.3 %) was included as a control. Chitosan had no effect at all, while phosetyl-Al and all treatments with Bion reduced the severity of the disease significantly. There was no significant difference between the effect of 250 µg Bion and phosetyl-Al when both compounds were applied at the same time.
Sammendrag
I perioden 2000-2003 har det vært et brukerstyrt prosjekt som har arbeidet med å utvikle enkle og praktiske bioteknologiske metoder for påvisning av viktige sjukdomsorganismer hos gulrot. Prosjektet har blitt så vellykket at metodene nå er kommersialisert gjennom selskapet Carrotech.
Forfattere
Ole Martin Eklo Ole Henriksen Trond RafossSammendrag
Risikoindikatormodellen Environmental Impact Quotient (EIQ) ble brukt for å beregne miljøbelastningen ved dyrking av kål og tomat hos bønder i Hanoi-området. EIQ modellen ble brukt på et datasett med 247 bønder, der bønder med opplæring i Integrert plantevern (IPV) ble sammenlignet med bønder uten opplæring. Resultatene viste at dyrking av grønnsaker i henhold til IPV- prinsipper gav store reduksjoner i miljøbelastningen beregnet ved hjelp av EIQ-modellen.
Sammendrag
Studier av tørråtesoppen Phytophthora infestans på potet og tomat nord i Vietnam indikerer at tørråtepopulasjonen er av den "gamle typen".
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
I Norge er korncystenematoder funnet i alle korndistrikter fra Agder fylkene (58,05oN) til Nordland (65,5ºN). På verdensbasis er det foreløpig de nordligste funn av Heterodera på korn. Symptomer på angrep av korncystenematoden viser seg vanligvis i åkeren som flekker med kortvokste planter. Generelt kan man se at felt som er angrepet har ujevn vekst. Symptomene kan lett forveksles med næringsmangel og ugunstig pH. Et indirekte symptom på nematodeangrep kan være at feltet inneholder unormalt mye ugras. Dårlig spiring og vekst i vårsesongen kan også indikere angrep av korncystenematoder. Skader av korncystenematoder i havre, hvete, bygg og høstrug i Norge har økt i de siste årene. Henvendelser fra produsenter har vist at problemene med korncystenematoder er større enn hva man tidligere har trodd. For enkelte dyrkere er kornavlingen på enkelte felt redusert med mer enn 50%. Selv om næringsmangel kan være en del av dette, er de observerte problemene uten tvil primært nematodeskade. I enkelte regioner er forventede avlingsøkninger uteblitt på tross av høyproduktive kornsorter, riktig gjødsling og anbefalt bruk av plantevernmidler. I gjennomsnitt er det mulig at skaden av korncystenematoder ikke utgjør mer enn noen få prosent av den totale kornavlingen i hele landet. Hvis en antar at avlingsreduksjonen er 1-5% av den totale avlingen, utgjør den årlige reduksjonen fra 2001 mellom 23 - 118 millioner NOK. Tidligere studier i Norge har påvist forekomst av Heterodera avenae patotype Ha 51. Dette studiet har vist forekomst av 2 H. avenae patotyper Ha 11, og muligens Ha 12. Studiet har også påvist forekomst av Heterodera filipjevi for første gang i Norge. Fra H. filipjevi fra Vestfold er det funnet en nærliggende patotype til den såkalte svenske "patotype vest". På verdensbasis er det foreløpig første rapport av skader av H. filipjevi på høst rug. Studiene omfatter morfologi og morfometri av 2 populasjoner av H. filipjevi. Komplementerende ny informasjon om morfologiske kjennetegn som vil lette identifikasjon er også rapportert i dette studiet. Målinger av norske individer av H. filipjevi har større variasjon hos cyster og andre juvenil stadier enn tidligere antatt. Ny informasjon om H. filipjevi som presenteres er morfologi av hode til hunnen, åser, punkter og porer i cysteskallet, distribusjon av bullae, og morfologi av lateralfelter i 2. juvenil stadium. Proteinvariasjon i 27 populasjoner av korncystenematoder var studert med hjelp av isoelektrisk fokusering (IEF). Biotest av 16 norske populasjoner ble gjort. IEF har indikert at ni norske populasjoner tilhører H. avenae sensu stricto. To norske populasjoner tilhører H. filipjevi. Dette ble bekreftet i biotest. Forekomsten av populasjoner som avviker fra de til nå kjente artene i H. avenae-komplekset er registrert. IEF har vist at fire norske populasjoner ligner Våxtorp populasjon fra Sverige. Disse populasjonene kan tilhøre en ubeskrevet art fordi deres proteinprofiler er forskjellig fra H. avenae og H. filipjevi. I tillegg kan en norsk populasjon fra Brekstad også tilhøre an ny art, da den har forskjellige proteinprofiler, morfologi og virulence i pathotypetest. Sopp som er parasitter til H. avenae forekommer naturlig i områder hvor det dyrkes korn i monokultur. I dette studiet ble den jordboende sopp parasitten Verticillium chlamydosporium Goddard (synonymous Pochonia chlamydosporia) isolert fra H. avenae, H. filipjevi og Heterodera spp. i Østfold, Vestfold og Sør Trøndelag. Det er det første rapporterte funn av jordboende sopp som parasitterer korncystenematoder i Norge.
Sammendrag
En kartlegging av insektmiddelbruken i grønnsakdyrkingen og av resistens mot abamectin, cyromazin, cartap, profenofos og cypermetrin hos larver av grønnsakminerflue, Liriomyza sativae, ble gjennomført i dyrkingsområder rundt Hanoi i perioden 2001-2002. Abamectin var det preparatet som ble mest brukt i 2001, fulgt av pyretroider, fosformidler og karbamater. Rundt 50% av dyrkerne sprøytet mindre enn 11 ganger med 8-10 dagers mellomrom i en vekstsesong (3-4 måneder). Resultatene fra resistenskartleggingen tyder på at grønnsakminerflua er resistent mot cypermetrin. Arten ser ut til å være mottakelig for de andre midlene som ble testet, men det er mulig at resistens mot fosformidler er i ferd med å bygge seg opp. Videre forsøk vil bli gjennomført for å undersøke dette.