Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det har vært utbrudd av søramerikansk minerflue (Liriomyza huidobrensis) i et veksthus og flere planteutsalg i Norge sommeren 2002. Minerflua har spredt seg til friland rundt veksthuset og utsalgsstedene, men er ikke påvist i frilandsgrønnsaker eller potet. Søramerikans minerflue har svært mange vertplanter. Den spres med plantemateriale, oppformerer seg meget raskt og er resistent mot mange plantevernmidler. Arten er en karanteneskadegjører for Norge, og er forbudt å spre. Etablering i Norge vil føre til intensivert bruk av kjemiske midler og store økonomiske tap i mange veksthuskulturer. Artikkelen beskriver minerfluas utbredelse, utseende og livssyklus, og gir råd om tiltak for å hindre innførsel og spredning.
Sammendrag
The runoff from the drainage Hydrology. A satisfactory simulation is dependent on that the amount of water, which leaches to the drainage, is reflected in the model. According to Resseler et al. (1996), the difference between the calculated and the observed amount of water should not exceed 25% during a year. For the blind test with no changes in the parameters for 1994/95, there is a difference of 45%. The main reason for this is that the model is unable to simulate the last runoff in the spring. This is a reocurring problem for all of the years, both for surface and drainage runoff. The active substance in the ditch water. All of the measured concentrations have been less than 1 µg/L. According to Resseler et al. (1996), the difference between the calculated and the observed amount should not exceed a factor of 10. All of the simulated concentrations have been within this range. Surface runoff Hydrology. The simulations of the hydrology has not exceeded the recommended limit of 25% difference between simulated and measured values. However, the simulations are poor when it comes to modelling the distribution of the runoff events throughout the year. The model simulates an earlier runoff than observed and it is also very poor at simulating the runoff in April. The active substance in the draianage water. Most of the measurements performed have given pesticide concentrations less than 1 µg/L. With the exception of a few of the measurements, all of the simulated values lie within the recommended factor of 10. Those values that differ from this, have been events where the model has simulated runoff in connection with the application of the pesticides to the field, when the volume of runoff water has been too small to sample. The total runoff of pesticides in the catchment. Table 6 displays how much the pesticide runoff constitutes in relation to the concentrations that were applied in 1993 and 1994. In total, pesticide runoff separately constitutes less than 0.1% of the amount originally applied. Surface water. Among the measured pesticides, propiconazol has the largest % runoff (0.05%). The simulated value was 0.1%, and was therefore overestimated in 1994/95, but underestimated in 1993/94. Runoff from the drainages. Only bentazone had concentrations at measurable levels. The values are within a factor of two between the simulated and the measured values for both seasons. The model underestimates the total amount of bentazone in the ditch water both years. When the runoff of the pesticides from all the plots are compared to the amount applied, the simulated results are fitting quite well within the measured range of concentrations. The factor is less than 4 between the simulated and observed concentrations for all plots and pesticides. The model overestimates the runoff of propiconazol in all plots, except one plot. Propiconazol had the highest degree of runoff in 1994/95.
Forfattere
Isabella BørjaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Cleaning of containers to counteract infection that might cause root dieback should remove old, adhering media and roots that may harbour pathogens. This study investigated seedling growth and the number of viable fungal propagules retained on the container cavity walls as a result of different container cleaning treatments: washing with cold water (ca 8C) only, or in addition with a bath temperature of 60, 70, 80 or 95C for 30 seconds.More fungal propagules were isolated from containers washed in cold water, than from the other treatments. The most frequently isolated fungi were Paecilomyces sp. and Penicillium sp., which are well known saprophytes. Bacteria and yeast did not seem to be affected by the washing.Electron microscopy studies of container cavity walls revealed many organic particles and fungal spores on the walls of coldwashed containers. Among other fungal spores there were visible chains of Paecilomyces spp. spores.Containers that were washed at 80C had some organic debris attached to the cavity walls, but no spores were visible. In used and unwashed containers fungal spores, hyphae and organic debris were found on the container cavity walls. Containers in which the major part of the seedlings previously had suffered from root dieback might have contained a considerable amount of inoculum before washing.Almost 60% of the seedlings grown in unwashed containers had dead or very stunted root systems, whereas about 10% of the seedlings in cold washed containers suffered from severe root dieback. Additional warm water treatment further reduced the root dieback of this group of containers. In unwashed containers in which healthy seedlings had been grown, about 4% seedlings and after cold washing no seedlings with root dieback were observed.The cold washing procedure had a positive effect on seedling height, but there was no additional effect of the warm water treatment. We conclude that cold pressurised washing alone does not provide adequate control of root dieback and that an additional warm water bath of at least 60C is recommended.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Artikkelen oppsummerer resultater for første års prøving av Calypso (tiakloprid) og Dimilin (diflubenzuron) mot bringebærbille. Prøvingen foregikk i Stryn og Lier 2001, og viste at Calypso er et lovende middel mot bringebærbille.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over plantevernutfordringene for norske dyrkere av veksthusbær, og hvordan disse kan møtes (med vekt på skadedyrbekjempelse). Utgangspunktet er erfaringer fra to brukerstyrte prosjekter, ett i jordbær og ett i bjørnebær/bringebær. Artikkelen er på engelsk uten norsk sammendrag.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over livssyklus hos bringebærbille i Norge, basert på Stenseths undersøkelser på 1970-tallet. Deretter gis en oversikt over muligheter for å utvikle overvåking og bekjempelse med mindre bruk av plantevernmidler enn idag: Hvite limfeller, luktstoffer og fremming av de naturlige fiendene (spesielt i jorda). Artikkelen er på norsk.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I et nytt prosjekt under innsatsområdet økologisk landbruk ved Planteforsk undersøkes forekomsten og viktigheten av insektpatogene sopp og virus som naturlig fiende til skadedyr i norske frukthager. Ideen er at bruk av nyttemikrober til regulering av skadedyrpopulasjoner vil kunne bli viktig både i økologisk og integrert fruktdyrkning. Videre egner flerårige kulturer som frukt seg meget godt for mikrobiologisk bekjempelse av skadedyr fordi en da har anledning til å utnytte et stabilt og robust økosystem hvor insekt- og middpatogener kan være med på å holde skadedyrpopulasjonene nede. Arbeidet med prosjektet ble startet i februar 2001, og skadedyrene og patogenene vi har konsentrert oss om i 2001 er sopp på kirsebærbladlus (Mysus cerasi) og virus og sopp på liten frostmåler (Operopthera brumata) og bølgefly (Eupsilia transversa). Foreløpige resultater viser at flere insektpatogene sopper fungerer som naturlige fiender for kirsebærbladlus, men at det i 2001 var lite virus å finne i larver av frostmåler og bølgefly. Videre gjøres det i disse dager undersøkelser hvor en sammenlikner forekomsten av insektpatogene sopp i jord fra økologiske kontra konvensjonelle eplehager i Sogn.
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
Sopp kan infisere og drepe insekter. Disse insektpatogene soppene er ofte små og uanselige, men kan likevel føre til stor dødelighet. Når de opptrer epidemisk gjør de rent bord, og betyr mye for reguleringen av insektpopulasjoner. Sammen med predatorer, insektparasitter og ikke-biologiske faktorer er insektpatogener avgjørende for svingninger i insektpopulasjoner i både naturlige og påvirkede økosystemer. Insektpatogene sopper kan også brukes til bekjempelse av skadeinsekter. Dett er et fascinerende alternativ til kjemisk bekjempelse av skadedyr og naturens egne utspekulerte strategier tas i bruk.