Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Målsetting med prosjektet har vært å 1) klarlegge vegetasjonssoners effekt på tilbakeholdelse av partikkelbundne pesticider ved overflateavrenning fra jordbruksarealer, 2) bestemme potensialet for nedbrytning av partikkelbundne pesticider i jordprøver fra vegetasjonssona og 3) validere modeller som beskriver effekten av vegetasjonssoner på avrenning av pesticider som bindes til partikulært materiale. Ugrasmiddelet glyfosat og soppmidlene fenpropimorf og propikonazol er brukt i prosjektet. Resultatene viser at gjennomsnittlig renseeffekt gjennom en 5 bred vegetasjonssone var høy; 51-62 % for partikler, 39-48 % for glyfosat, 34-71 % for fenpropimorf og 63-85 % for propikonazol. Glyfosat har sterk binding til jord, noe som kan forklare godt samsvar mellom renseeffekt for partikler og glyfosat/AMPA, mens fenpropimorf og propikonazol har moderat binding til jord. Forskjellen i Kd-verdi innenfor et begrenset område er imidlertid stor, og viser at stedsspesifikke data er nødvendig. Over 80 % av total overflateavrening oppsto i løpet av vinterhalvåret, mens vinternedbøren var 28 % av totalnedbøren. Det var ingen signifikant forskjell i renseeffekt (%) for noen av parametrene mellom sommer og vinter, men total renseeffekt (i g) var større om vinteren pga høyere avrenning. Dette er sannsynligvis pga løsrivelse av grovere aggregater om vinteren, som sedimenterer lettere i vegetasjonssona. Løst og lett tilgjengelig glyfosat blir raskt nedbrutt, mens sterkt bundet glyfosat som er lite tilgjengelig, blir sakte nedbrutt. Halveringstiden for alle stoffene er lang og bindingsgraden stor slik at spredningen vil være dominert av partikkelbundet materiale. Vegetasjonssoner kan derfor være en effektiv måte å redusere forurensning av elver og sjøer. Simulering med GLEAMS modellen overestimerer overflateavrenning av glyfosat og fenpropimorf, mens total avrenning av propikonazol ligger innenfor et akseptabelt nivå. Modellen er svært sensitiv for avrenning i perioder nær frysing og tining, særlig senhøstes. Simuleringene har vist at problemstillingen frysing/tining ikke er tilfredsstillende løst og det er derfor nødvendig å se nærmere på den nye versjonen GLEAMS 3.0.
Sammendrag
Formålet med rapporten er å foreslå forbedringer i rødlistearbeidet og datainnsamling basert på en gjennomgang av datagrunnlaget for utvalgte skoglevende rødlistearter og måten rødlistearbeidet har vært gjennomført på. Vi ville prøve ut i vilken grad det er mulig å anvende de nye IUCN kriteriene på et utvalg av norske rødlistede skogsarter. Problemstillingene er belyst ved vurderinger av skoglevende rødlistede biller, makrolav, moser og sopp. Rapporten starter med en evaluering av rødlistearbeidet som ledet fram til gjeldende rødliste for hver av disse organismegruppene. En gjennomgang og systematisering av bakgrunnskunnskapen som er relevant for rødlistevurderinger er foretatt. Grunnlagsdataene er delt opp i en rekke parametre som er definert med begrunnelse om hvorfor de er relevante i rødlistevurderingene. Problemer knyttet til tolkning og avgrensning av de enkelte parametrene er diskutert. For et utvalg av rødlistede skogsarter ble alle tilgjengelige data samlet under de ulike parametrene i en matrise. Matrisen gir grunnlag for å sammenligne grunnlagsdataene for ulike arter og grupper, og å gjøre vurderinger på tvers av organismegruppene. Matrisen omfatter moser, makrolav, trebukker og et utvalg sopparter, særlig slørsopp (mykorrhiza-arter) og trelevende sopp. På bakgrunn av matrisedataene ble de enkelte artene rødlistekategorisert etter de nye IUCN kriteriene. Dette gir på en skjematisk måte en dokumentasjon som gjør det mulig å samholde datagrunnlaget med rødlistekategoriseringen. For å belyse problemer knyttet til tolkninger og vurderinger av datagrunnlaget i forhold til de ulike IUCN kriteriene, ble rødlistevurderingene for eksempelarter fra de ulike organismegruppene beskrevet i detalj. Dette gir et innsyn i selve rødlisteprosessen. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Utvalgt Forelesning/Selected Talk: Survival and competitive successes of boreal forest trees depend on a balance between exploiting the full growing season and minimising frost injury through proper timing of hardening in autumn and dehardening in spring. Our research has shown that the female parents of Norway spruce adjust these timing events in their progeny according to the prevailing temperature conditions during sexual reproduction. Reproduction in a cold environment advances bud-set and cold acclimation in the autumn and dehardening and flushing in spring, whereas a warm reproductive environment delays these progeny traits by an unknown non-Mendelian mechanism. We have performed identical crosses in combination with timed temperature treatments during shorter and longer periods from female meiosis, pollen tube growth, syngamy and embryogenesis, tested the progenies for bud-set and frost hardiness, and concluded that the effect of temperature most likely is a response to accumulated heat during embryogenesis and seed maturation. Our first attempt to look for a molecular mechanism has revealed that transcription of PHYO, PHYP and PHYN and the class IV chitinase PaChi4 (using RealTime PCR) all show higher transcription levels in progenies born under cold conditions than their full-sibs born under warmer conditions. This result is consistent with preliminary findings that methylation of cytosine in total DNA is higher in progenies reproduce under warm conditions than their colder full-sib counterparts. If these observations are related to methylation, we may explain why progenies with a memory of a past time cold embryogenesis are more sensitive to short days than their full-sibs with a warmer embryonic history.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Pathogen colonization and transcript levels of three host chitinases,putatively representing classes I, II, and IV, were monitored with real-time PCR after wounding and bark infection by Heterobasidion annosum in 32-year-old trees of Norway spruce (Picea abies) with low (clone 409) or high (clone 589) resistance to this pathogen. Three days after inoculation, comparable colonization levels were observed in both clones in the area immediately adjacent to inoculation. At 14 days after infection, pathogen colonization was restricted to the area immediately adjacent to the site of inoculation for clone 589 but had progressed further into the host tissue in clone 409. Transcript levels of the class II and IV chitinases increased after wounding or inoculation, but the transcript level of the class I chitinase declined after these treatments. Transcript levels of the class II and class IV chitinases were higher in areas immediately adjacent to the inoculation site in clone 589 than in similar sites in clone 409 3 days after inoculation. This difference was even more pronounced 2 to 6 mm away from the inoculation point, where no infection was yet established, and suggests that the clones differ in the rate of chitinase-related signal perception or transduction. At 14 days after inoculation, these transcript levels were higher in clone 409 than in clone 589, suggesting that the massive upregulation of class II and IV chitinases after the establishment of infection comes too late to reduce or prevent pathogen colonization.
2003
Sammendrag
Steinernema feltiae er bruk til bekjempelse av hærmygg (Bradysia paupera) på prydplanter, f.eks. julestjerne i veksthus. Hos julestjerneprodusenter er det registrert dårlig virkning av S. feltiae ved høye temperaturer rundt 30 grader eller mer. I denne artikkelen beskrives et forsøk der overlevelse av S. feltiae i torvbrikketer (Jiffy-7) med stikklinger av julestjerne. Temperaturene som ble tested var 24, 30 og 35 grader der overlevelse (antall nematoder per torvbrikkett) ble registrert etter 4, 10 og 21 dager. Ved alle temperaturene ble det registrert redusert overlevelse over tid. Det ble ikke registrert signifikant dårligere overlevelse ved 30 eller 35 grader.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
During a period of five years (1998 - 2002), 26 strawberry cvs and 5 selections were tested for resistance to crown rot. Cold stored plants inoculated with zoospores of Phytophthora cactorum were used in all experiments. The results showed that resistance to P. cactorum vary greatly between cvs, and the most resistant ones were Senga Sengana, Induka, Melody, Glima, and Bogota, while the most susceptible were Tamella, Inga, Evita and Jonsok. The results were compared to those obtained by other authors, and there were clear indications that the genetic background affects the degree of susceptibility to P. cactorum. Many of the most resistant cvs descend from Senga Sengana (e.g. Bounty, Glima, Induka and Melody), and several of the most susceptible cvs have common parentage (e.g. Inga, Tamella, Elsanta and Evita). In a resistance test of the progeny from two separate crosses between a resistant and a susceptible cv. 61 and 65 % of the offspring were intermediately to very susceptible, and 17 and 13 % were resistant at the level of Senga Sengana. Hence, there is a high risk of losing offspring with high levels of resistance if selection for resistance to crown rot is not performed at an early stage in a breeding programme.