Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Erik Edvardsen Jan Erik Røer Rune Solvang Torbjørn Ergon Trond Rafoss Geir KlavenessSammendrag
Rapporten drøfter resultatene av 14 år med standardisert fangst av trekkfugler ved fuglestasjonene på Jomfruland og Lista (1990-2003). Dette materialet blir sammenlignet med resultatene fra fem områder i Sør-Norge som overvåkes som en del av Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) i regi av Direktoratet for naturforvaltning. For å sammenligne fuglestasjonsmaterialet med tidsserier som er mer sammenlignbare både metodisk og i lengde blir det også sammenlignet med data fra de to svenske fuglestasjonene Falsterbo og Ottenby. Vi har også trukket inn data fra de svenske hekkefugltakseringene. Det ble generelt funnet en høyere mellomårsvariasjon i høstmaterialet fra fuglestasjonene enn i materialet fra TOV og andre punkttakseringer. Dette samsvarer med andre undersøkelser og skyldes hovedsaklig at høstmaterialet består av årets ungeproduksjon. Denne varierer mer enn antall territoriehevdende fugler som telles ved punttakseringene. Det ble funnet en stor overvekt av positive korrelasjoner mellom fuglestasjonsseriene og TOV-materialet. For den korte perioden fuglestasjonsdataene og TOV-dataene kan sammenlignes er det ikke grunnlag for å påvise noen forskjeller i bestandstrender mellom de to metodene. Materialet fra Lista og Jomfruland viser en god samvariasjon med materialet fra de svenske fuglestasjonene, særlig i forhold til Falsterbo, og i noe mindre grad til Ottenby. Samvariasjonen med den svenske hekkefugltakseringen er noe svakere.
Forfattere
Arild Andersen Helge Sjursen Trond RafossSammendrag
Biologisk mangfold av minerfluer ble i 1998-2000 undersøkt i bygg- og grasfelt i sørøst-Norge. Totalt 5822 individer tilhørende minst 66 arter ble fanget med håv i løpet av de tre årene. Skadedyrartene havrebladminerflue og Cerodontha denticornis var mest tillrike ute i feltene, mens øvrige arter var mest tallrike i åkerkantene. Artsrikdommen (bare for gras) og artsdiversiteten var høyere i økologiske felt. Artsrikdom og artsdiversitet (bare for gras) ble redusert når en beveget seg fra åkerkanten og utover i feltene.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
I Danmark har det over flere år blitt investert forholdsvis store ressurser i rasjonalisering av feltforsøkssvirksomheten. Det landsdekkende samlingspunktet for Dansk Landbrugsrådgivning - Landscentret har ledet dette arbeidet. Landscenteret eies av bøndene, som alle andre såkalte landbrugscentre i Danmark. I Norge har vi i liten grad hatt felles datasystemer for planlegging av feltforsøk og analyse av forsøksresultater. Stor sett har hver enkelt forsker benyttet de verktøy man selv best behersket. Etter hvert har det oppstått et ønske om mer samordning og modernisering av feltforsøksaktiviteten. Det har ved flere anledninger de siste årene vært diskutert Nordisk samarbeid på dette feltet uten at dette har gitt resultater. På norsk side har man registrert utviklingen i Danmark, og Planteforsk tok kontakt med Landscenteret for å vurdere et mulig Dansk-Norsk samarbeid om et felles datasystem for feltforsøk. Danskene tok godt i mot den norske henvendelsen og man ble enige om å inngå et samarbeid. I første omgang ble det lagt opp en framdriftsplan for tilpasning av det danske systemet til den norske aktiviteten. Det legges også opp til et samarbeid om videreutvikling av et framtidig felles system.
Forfattere
Solveig Aasen Eline Hågvar Trond HofsvangSammendrag
Et gen som koder for snøklokke lektin (Galanthus nivalis agglutinin) har blitt satt inn i flere kulturplanter, bl.a. potet. Studier har vist at slike GNA potetplanter delvis er resistente mot bladlus og har et potensiale for å kunne påvirke bladlussnylteveps som er viktge nyttedyr i biologisk bekjempelse. Vi har undersøkt effekten av GNA potet på ferskenbladlus (Myzus persicae) og på bladlussnyltevepsen Aphidius colemani. Ingen signifikante effekter er påvist på bladlusenes utvikling eller fekunditet. Foreløpige resultater om søkeoppførsel, utviklingstid, levetid og størrelsen på voksne Aphidius colemani ble presentert. Alle eksperimenter har vært utført i laboratorier med transgene planter istedenfor kunstig diett for å unngå uventete effekter på inektene.
Forfattere
Ricardo Holgado Janet Rowe Stig Andersson Christer MagnussonSammendrag
Protein variability of 27 populations of cyst nematodes belonging to the Heterodera avenae complex were studied using isoelectric focusing (IEF). Sixteen Norwegian populations were compared with standard populations of H. avenae, H. filipjevi, H. mani and H. arenaria. Norwegian populations were also tested for pathotype on selected cereal cultivars. Based on differences in the protein banding pattern, eight clusters of populations could be recognised. Nine Norwegian populations grouped together with H. avenae standards. The three Swedish populations: Knislinge, Ringsåsen and Våxtorp, previously classified as H. avenae, differed from this species, from H. filipjevi and from each other. Four Norwegian populations clustered together with the Våxtorp population. Two Norwegian populations formed a cluster together with a Swedish H. filipjevi standard. The Norwegian population Brekstad differed from all other populations, as did the standards of H. mani and H. arenaria. Pathotype testing of the Norwegian populations identified ten populations as H. avenae pathotype Ha 11, while three were close to pathotype Ha 12. The two H. filipjevi populations were close to the Swedish pathotype west. The Brekstad population differed from all others also in host spectrum. This population and the Våxtorp-group demonstrate a complexity within the Norwegian cereal cyst nematodes that merits further investigation.
Forfattere
Ricardo Holgado Stig Andersson Janet A. Rowe Christer MagnussonSammendrag
Summary. During the years 1995 to1999 a survey was carried out to study the occurrence of Heterodera spp. in cereals in Norway. Cereal cyst nematodes were found widespread in all the principal cereal growing areas. A formerly unidentified species of cereal cyst nematode, belonging to the "Heterodera avenae complex", is recorded for the first time, heavily parasitising winter rye in the Sandefjord region. Comparative studies, including morphology, protein variability and virulence pattern, of two Norwegian populations with known Swedish H. avenae and H. filipjevi populations confirmed the presence of Heterodera filipjevi (Madzhidov, 1981) Stelter, 1984 in Norway and constitutes a new geographical record. The pathotype tests demonstrated that the two populations were closest to the Swedish pathotype "West".
Redaktører
Arne StensvandSammendrag
Livssyklus gjennom året ble undersøkt for potetsikade. Sprøyting med pyretroid ga 5-20% avlingsøkning. Det arbeides med å utvikle en bekjempingsterskel for potetsikade.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over bestandssituasjon og hekketetthet for hønsehauk i Vest-Agder
Forfattere
Helge Sjursen Jan NetlandSammendrag
Kjempebjønnkjeks er en 2-4 m høy, to-årig skjermplante. Den ligner på tromsøpalme, som er noe lavere og er flerårig. Den førstnevnte arten ble innført til Norge som prydplante på 1800-tallet, mens den sistnevnte ble innført som fôrplante i Nord-Norge for over 100 år siden. Begge plantene er siden blitt forvillet både langs bekkefar og i skogkanter, men også i offentlige arealer, som langs veier og jernbaner, i parker/grøntanlegg, og i private hager. Kjempebjønnkjeks har liten betydning som ugras i landbruksarealer, men plantesaft av kjempebjønnkjeks (og tromsøpalme) kan i kombinasjon med sollys gi kraftig forbrenning på hud. Kjempebjønnkjeks kan bekjempes mekanisk om våren eller tidlig sommer, ved å slå den voksende rosetten, og grave opp rotstokken. Kjemisk kan en bekjempe planten ved å sprøyte med Roundup (glyfosat) på rosetter. Effekten viser seg etter et par uker. Dispensasjon for sprøyting inntil åpnet vann må innhentes fra Mattilsynet. Den som utfører sprøyting, må autorisasjonsbevis, men mekanisk bekjemping kan også utføres av alle. Uansett metode må fullt verneutstyr brukes.
Forfattere
Akiko Satake Ottar N. Bjørnstad Sverre KobroSammendrag
We analyzed berry production in rowan, Sorbus aucuparia L., in southern Norway and examined the ramifying effects of rowan masting on the dynamics of the dominant seed predator and its parasitoid. The apple fruit moth, Argyresthia conjugella Zeller, is a pre-dispersal seed predator of rowan. The larva of the apple fruit moth rely on rowan berries, which in turn is attacked by the parasitoid wasp, Microgaster politus Marsh. We found classic masting in rowan: berry production varied across years (the mean coefficient of variation = 1.02) and was spatially synchronized at large scale (the averaged correlation coefficient = 0.67). Berry production represented a two-year cycle in western but a three-year cycle in eastern Norway. The abundance of the moth and the parasitoid also varied across years and were spatially synchronized. The degree of spatial synchrony decreased and cyclicity became obscure with increasing trophic level. We attempted to assess two different components to the predator satiation, functional and numerical satiations, based on a simple population dynamics model. The observed pattern of seed predation testified that both of functional and numerical satiations were at work in this system. In a comparison at different locations, rowan trees with more variable berry production were more effective in reducing losses to the seed predator. The parasitoids also seemed to experience satiation through the fluctuation in their host abundance. These results show that rowan masting has an adaptive foundation, which impacts the dynamics of higher trophic levels.