Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Bekjempelse av veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae) og trips med rovmiddene Phytoseiulus persimilis (middrovmidd) og Amblyseius cucumeris (tripsrovmidd) kan være en utfordring i agurk som dyrkes med vekstlys og nedsenkingsmetoden. Mye lys (ca. 200 W/m2) og høy temperatur gjør at klimaet i toppen av plantene ofte blir for tørt til at middrovmidden trives, og mye rovmidd fjernes ved avblading. Artikkelen beskriver de to hovedstrategiene for biologisk bekjempelse av veksthusspinnmidd som brukes i veksthus med agurk, og gir råd om bruk av tripsrovmidd.
Sammendrag
Rovmidden Amblyseius swirskii ble godkjent mot trips og mellus i veksthuskulturer i Norge i juli 2006. Godkjenningen gjelder til 30/6-2012. Selv om A. swirskii bare har vært i salg siden 2005, er det lovende resultater blant annet fra agurk, paprika og snittroser. Det er interessant å prøve rovmidden i kulturer der det er angrep av trips og mellus samtidig og i kulturer med stort smittepress av amerikansk blomstertrips.
Forfattere
Sonja Klemsdal Karen Rae Bone May Bente Brurberg Erling Fløistad Roar Moe Dag-Ragnar BlystadSammendrag
The relative distribution of PoiBI in different tissues and in different parts ofthe plants was quantified using the comparative Ct method and a new developed TaqMan real-time PCR assay. Five samples were analysed from each of six different nodes equally distributed along the height of the plant. Also samples from the top of the plant, from the stem base and the primary and secondary roots were studied. The quantitative real-time PCR test proved to be a very sensitive test. Highest level of phytoplasma was found in the bark samples while the stem core samples contained little or no detectable phytoplasma. The lack of accumulation of phytoplasma in sink tissues indicates restricted phloem translocation of PoiBI. There were large plant-to-plant variations in PoiBI content and further studies including more plants will be needed in order to reveal the general distribution of PoiBI and its possible correlation to branching in poinsettia.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Because light is assumed to suppress sporulation of many downy mildews (DM), it is a common component in forecast models. We evaluated effects of light intensity and quality, temperature, and diurnal periodicity on sporulation of Bremia lactucae, the causal agent of lettuce DM. We found that suppression of sporulation by light was strongly dependent upon temperature; with little suppression by light below 10 ºC. The greatest suppression of sporulation occurred at 400-450 nm, although a lesser effect was detected at 450-550 nm. At 15 ºC, a diurnal pattern of sporulation was observed independent of light and darkness. Current forecast models for lettuce DM use sunrise and sunset to delimit the hours during which leaf wetness and high RH can induce sporulation. Our results indicate that effects of short nights and extended twilight conditions, as in Nordic countries, should be incorporated into forecast models. Also, temperature should modify model predictions of sporulation, as the suppression of sporulation by light may be greatly reduced at temperatures below 15-20 ºC. The diurnal rhythm could interact with light and temperature to confound the results of controlled environment studies, and may be the controlling factor in timing of sporulation at low temperatures.
Sammendrag
Bladskimmel utgjør et av hovedproblemene i produksjonen av flere grønnsakkulturer på friland. Dette prosjektet har hatt fokus på bladskimmel i salat, løk og agurk, forårsaket av henholdsvis Peronospora destructor, Pseudoperonospora cubensis og Bremia lactucae. I tillegg ble det tatt med en generell kartlegging av sjukdommer i frilandsagurk. I salat ble varslingsmodellen Modell-Analys (MA) og en justert versjon av MA testet i feltforsøk i Lier og Ås. I tillegg ble det tatt i bruk sporefeller i salatfelt i Ås og Ullensvang for å få et sammenligningsgrunnlag mellom varslingsperioder og frigitte sporer av B. lactucae. Sporefellene ga verdifull informasjon og bekreftet at varslingsmodellen MA er et godt utgangspunkt for varsling av infeksjonsperioder for B. lactucae i Norge. I vårløk ble varslingsmodellene MA og DOWNCAST testet i et feltforsøk i Vestfold for å vurdere om disse modellene kan brukes under norske forhold. Flere aktuelle fungicider mot P. destructor ble også prøvd i dette feltet. Begge varslingsmodellene ga varsler som var troverdige i forhold til observasjoner i felt. Acrobat hadde best effekt mot løkbladskimmel av de prøvde fungicidene. I frilandsagurk ble det gjennomført et sortsforsøk og et fungicidforsøk hvor effekten på flere sjukdommer ble vurdert. Hovedproblemene i agurk denne sesongen var bladflekker, og symptomer som lignet agurksvartprikkråte. Signum og Amistar hadde best effekt mot bladflekker, mens ingen av de prøvde midlene hadde effekt mot symptomer på agurksvartprikkråte. Dagens hovedsort "Servus" viste seg å være en av de beste sortene med hensyn på bladflekker. Ved innsamling av prøver ble det konstatert at Ulocladium cucurbitae var den vanligste årsaken til bladflekker. Til tross for mange prøver med symptomer på agurksvartprikkråte var ikke mulig å påvise Didymella bryoniae i prøvene, og det er derfor uklart om det var denne soppen som var den virkelige skadegjøreren. Totalt sett var 2005 et år med forholdsvis lite problemer med bladskimmel. Agurksbladskimmel ble ikke observert og salatbladskimmel ble ikke funnet før seint i sesongen i Lier. Løkbladskimmel medførte store problemer i Vestfold i 2005, mens andre områder med løkproduksjon bare hadde sporadiske forekomster av denne skadegjøreren. Rasetesting av salatbladskimmel bekrefter at det er stor variasjon i den norske populasjonen av denne skadegjøreren.
Forfattere
Berit NordskogSammendrag
Tidlig på 1990-tallet endret norsk salatproduksjon seg fra å være hovedsakelig veksthuskultur til å bli en viktig frilandskultur. Som følge av intensivert produksjon på friland økte sjukdomsproblemene, og spesielt salatbladskimmel (Bremia lactucae) har forårsaket store tap. Dette arbeidet er gjennomført som del av flere prosjekter hvor det har vært fokus på overlevelse og spredning, samt kontroll av salatbladskimmel, i tillegg til en generell kartlegging av soppsjukdommer i salat på friland. Særlig for salatbladskimmel er det stor risiko for utvikling av resistens mot soppmidler og tap av resistens i salatsorter. Det er derfor viktig å gjennomføre integrert plantevern (IPV), som inkluderer varsling, slik at antall sprøytinger holdes på et minimalt nivå samtidig som tidspunktene for sprøyting tilpasses i forhold til infeksjonsperioder. Utbredelse og forekomst av B. lactucae er svært varierende, men dette er det viktigste patogenet i norske salatfelt på grunn av skadepotensialet ved ukontrollerte epidemier. Andre patogener som anses å være av økonomisk betydning i norsk salatproduksjon er Septoria lactucae, Sclerotinia sclerotiorum, Pythium tracheiphilum, Alternaria spp., Botrytis cinerea og Rhizoctonia solani. Salatbladskimmel opptrer på ulike tidspunkt og steder hvert år, men denne sjukdommen finnes oftest i de mest intensive produksjonsområdene for salat. De uforutsigbare angrepene av B. lactucae kan være en indikasjon på at sporer som kommer inn med luftstrømmer langveisfra er en smittekilde. I tillegg kan variasjonen blant isolater av B. lactucae bidra til økt seleksjon og tap av resistens i salatsorter. Effekten av lys på sporulering ble studert for bedre å forstå hvordan B. lactucae påvirkes av lange dager og korte netter om sommeren i Norge. Vi fant at sporulering styres av en døgnrytme, og at den direkte effekten av lys eller mangel på lys er av mindre betydning enn tidligere antatt. To varslingsmodeller, PlantPlus (PP) og Modell-Analys (MA) har blitt testet i salatfelt på sensommeren i Norge. Begge modellene er brukbare alternativer til faste sprøyteintervaller. Antall behandlinger var litt lavere for PP, mens MA medførte en svak økning i antall behandlinger sammenlignet med 10-dagers intervaller. Kunnskapen som kan trekkes ut av feltforsøkene, i tillegg til fangst av sporer i salatfelt, har gitt oss verdifull informasjon i forhold til mulige forbedringer av MA modellen. Justerte kriterier forbedret presisjonen i MA modellen, og medførte at andel dager med riktig varsling av sporulering økte fra 66 % til 78 %. Disse studiene har bidratt til en bedre forståelse av epidemiologien til B. lactucae og til forbedringer av en eksisterende varslingsmodell. De andre sjukdommene som er påvist i studiet er kanskje ikke like ødeleggende som salatbladskimmel, men er likevel ofte av økonomisk betydning i salatproduksjonen.
Forfattere
jihong liu clarke Sonja Klemsdal Erling Fløistad A.K. Hvoslef-Eide Sissel Haugslien Roe Moe Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Poinsettia, Euphorbia pulcherrima Willd & Klotsch, is an ornamental flower which grows in many countries. Two viruses i.e. poinsettia mosaic virus (PnMV) and poinsettia cryptic virus (PnCV) can cause diseases on modern poinsettia cultivars. To produce virus-resistant poinsettia plants, genetic transformation has been considerated. Since there is no established method available for the transformation of poinsettia, we have chosen an electrophoresis-based transformation method to generate poinsettia transformants. The main advantage of this method is that we can avoid the time-consuming tissue culture and regeneration procedure. To develop a reliable transformation method, the green fluorescent protein (GFP) gene has been used as a reporter gene. Here, we report our preliminary results.
Sammendrag
P.ramorum ble påvist I Norge for første gang i en planteskole i 2002. Etter første funn har patogenet vært påvist i mange planteskoler og hagesenter over store deler av landet. Det er funnet hovedsakelig på rhododendron, men også på Pieris japonica og Kalmia sp. Det er liten produksjon av rhododendron i Norge. I de fleste tilfeller, er påvisninger gjort i planter importert samme år. I 2005 ble P.ramorum funnet på etablerte busker av Viburnum fragrans og Rhododendron sp. i en privat hage og i flere grøntanlegg på Vestlandet
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag