Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Å måle vegetasjonssoners renseeffekt på avrenning av pesticider er kostnadskrevende. Gode modeller som beregner avrenningen av pesticider vil være et godt verktøy for utforming av effektive og optimale vegetasjonssoner fra områder med ulik topografi uten bruk av areal og kostbare feltforsøk. Resultater fra simuleringer med den matematiske modellen GLEAMS, versjon 2.1, er sammenlignet og validert mot målte naturlige avrenningsepisoder fra feltforsøkene. Modellen er en av de få som tillater simulering for å se på effekten av vegetasjonssoner.
Sammendrag
Bomullsmellus, Bemisia tabaci, har blitt et viktig skadedyr på julestjerne i Norge de siste årene. Flere nyttedyrpreparater er godkjent for bruk i biologisk bekjempelse av bomullsmellus, men de er lite brukt fordi det mangler kunnskap om hvor effektive disse nytteorganismene er ved de temperatur- og lysforholdene som brukes i julestjerneproduksjonen. Denne artikkelen gir en oversikt over de foreløpige resultatene fra et pågående prosjekt om biologisk bekjempelse av bomullsmellus. Effektiviteten av snyltevepsene Eretmocerus eremicus og Encarsia formosa og rovtegen Macrolophus caligionsus på 2 julestjernesorter ved 18-24oC og 20 timer lys er undersøkt. Så langt tyder resultatene på at alle 3 nytteorganismene kan gi god bekjempelse av bomullsmellus naår temperaturen er over 18oC.
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Skadedyr på bartrær i grøntanlegg tilhører gruppene pattedyr, nematoder, insekter og midd. Det er de to sistnevnte gruppene som omtales her. Angrep av spinnmidd, gallmidd, bladlus, skjoldlus, biller, barveps og sommerfugler kan gi skade på trærne som medfører nedsatt prydverdi og tilvekst. De kan også være plagsomme for brukere av grøntanlegget. Sprøyting med kjemiske sprøytemidler er ofte ikke ønskelig. Det er derfor svært viktig å forebygge eventuelle angrep av skadedyr. Planting av friske træ, god anleggsjord, godt vedlikehold, samt overvåking av trærne har stor betydning for å unngå angrep. Man bør sørge for sikker identifisering av skadegjørerne før man iverksetter eventuelle tiltak.
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Hærmygg kan være en plage når de flyr rundt deg og potteplantene dine, enten det er i stua eller i hobbyveksthuset. I dag finnes det ingen godkjente kjemiske midler som har tilfredsstillende virkning. Hærmygg må derfor bekjempes med alternative metoder, eller med nytteorganismer som f.eks nyttenematoder.
Sammendrag
Skadedyr i gressplen er lite undersøkt og kartlagt i Norge, men alle gressplener inneholder store mengder insekter og midd, som kan være skadelige, ubetydelige eller nyttige. I Norge er det rapportert om skader av larver av oldenborrer og stankelbein i gressplen. De kan få gresset til å bli gult eller brunt, og etter hvert visne, særlig hvis gresset allerede er stresset. For å unngå skade er det viktig å velge riktig gress-sort i forhold til lokalitet og bruk, samt gi gresset gode vekstbetingelser. Anbefalte bekjempingstiltak er avhengig av hvilken skadegjører som finnes i gressplenen.
Sammendrag
Det er observert oppsvulmete skudd og kvister, som innholder larver, på rødpil. Skaden er forårsaket av en gallmygg i slekten pilegallmygg (Dasineura, syn. Rabdophaga). Larvene er lys rødgule (1,5 x 1,0 mm) og gallene dannes på 1-årige skudd. De bekjempes ved å fjerne og brenne (evt. grave ned) skudd og kvister med galler på våren og forsommeren.
Sammendrag
I 2004 og 2005 ble det utført en del feltforsøk for å undersøke effekten av to kommersielle preparater av nyttenematoder, Nemasys H og Nemsays L, mot larver av veksthussnutebillen. Resultatene viser at Nemasys H har ingen eller svært dårlig virkning når gjennomsnittstemperaturen i jorda (5-10 cm dybde) faller under 12 grader. For Nemasys L var virkningen ved slik lav temperatur noe bedre, men ikke så god som forventet. Langtidsvirkningen av nematodeutslippetne er ikke undersøkt, men basert på erfaringer fra feltforsøk utført hittil anbefales det å behandle med Nemasys H om høsten eller tidlig på våren når jordtemperaturen er 12 grader eller mer.
Sammendrag
In field experiments, clones of Norway spruce [Picea abies (L.) Karst.] showed different degrees of resistance against pathogenic fungi inoculated into the bark that correlate with differences in polyphenolic parenchyma (PP) cells of the bark. Cells of spruce callus cultures, particularly towards the callus surface, resemble PP cells and this study looks at changes in callus cells during infection and the relative resistance of cultures from clones of low (weak) or high (strong) resistance to fungal infection. Callus cultures, initiated from trees with different resistance, were co-inoculated with Ceratocystis polonica (Siem.) C. Moreau and Heterobasidion annosum (Fr.) Bref. Callus cells from strong clones resemble PP cells of bark tissue from strong clones, having more polyphenolic bodies, while callus cells from weak clones are more similar to PP cells from those clones, which have less extensive phenolic bodies. Callus cultures from trees with weak resistance were more quickly overgrown by both species of pathogenic fungi than cultures from trees with strong resistance. Callus cells of infected cultures showed changes similar to activated PP cells of bark, including enhanced accumulation of polyphenolics. Phenolic bodies were more numerous and more extensive (larger and denser) in callus cells of strong versus weak clones under all conditions. Thus, callus cells may perform similar functions in defense as PP cells in the bark. Callus from trees of varying resistance seem to reflect the relative resistance of the trees from which they are derived, and this study indicates that some mechanisms of resistance can be studied using callus from trees of different resistance.
Forfattere
Trond Rafoss Magnus Gröntoft Matthew Laurenson Seishi Ninomiya Iver Thysen Tor-Einar SkogSammendrag
Utviklere av beslutningsstøttesystemer for landbruket i de nordiske landene; Danmark, Norge og Sverige har, sammen med kolleger i Japan og på New Zealand, blitt enige om å lage et felles data-fil-format for utveksling av landbruksmeteorologiske data i form av et XML-skjema. Hovedintensjonen med den standarden som foreslås, er til bruk i databaserte varslingssystemer for planteskadegjørere, både i tjener- og klient-applikasjoner. De nordiske landene ønsker også å dele ressurser med hensyn til beregningsoppgaver, eksempelvis benytte hverandres kontroll- og rekonstruksjons-rutiner for værdata og forsterke samarbeidet generelt. Drivkraften bak dette arbeidet er ønsket om øket kvalitet på beslutningsstøttesystemer såvel som deling av kostnader.
Sammendrag
Artikkelen omfatter beskrivelse av tørråtesitasjonen i 2004, varsling i VIPS i 2005, fungicider godkjent i 2005 og virkningstabell, fungicidresistens og middelvalg