Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) has a natural distribution in the northern parts of Europe and Asia and is economically the most important tree species grown in the Nordic countries. A common threat to Norway spruce is the basidiomyceteous fungus Heterobasidion parviporum Niemelä and Korhonen. H. parviporum mainly attacks Norway spruce, although Siberian fir (Abies sibirica Ledeb.) and Scots pine (Pinus sylvestris L.) occasionally get infected. One obstacle to studying host/pathogen interaction in conifers has been the limited availability of mature clones for controlled inoculations, as genetic variation within the host material and the lack of replicates complicate interpretation of the results. Somatic embryogenesis, rooted cuttings, and tissue cultures may provide solutions for this problem. Tissue cultures from mature Norway spruce trees have been proposed as a possible model system for assessing resistance toward fungal pathogens. Recent data on chitinase isoform activity in the Norway spruce/H. parviporum pathosystem are encouraging; clonal variation was observed in the isoforms affected by inoculation, and the isoforms showing increased band intensity following bark inoculation by H. parviporum were also induced in the inoculated tissue cultures of the corresponding clones. To investigate the biological relevance of tissue cultures in host-pathogen interaction studies, transcript levels of selected host and pathogen genes in tissue cultures of Norway spruce were compared to those in bark of 33-year-old ramets of the same clones upon challenge by the pathogenic fungus H. parviporum. Similar transcript profiles of the pathogen and host genes were observed in both tissues, this supporting the use of tissue cultures as experimental material for the pathosystem. Higher transcript levels of the host genes phenylalanine ammonia lyase, peroxidase, and glutathione-S-transferase were observed in the more resistant clone #589 than in the less resistant clone #409 during the early stages of colonization. The most striking difference between the spruce clones was related to gene transcript levels of a class IV chitinase, which showed a continuous increase in clone #409 over the experimental period, with a possible association of this gene product to programmed cell death. Several of the fungal genes assayed were differentially expressed during colonization, including putative glutathione-S-transferases, laccase, cellulase, cytochrome P450 and superoxide dismutase genes. The transcriptional responses suggest an important role for the antioxidant systems of both organisms.

Sammendrag

Resultater fra forsøkene viser at i vårhvete vil en behandling med en strobilurinblanding i perioden fra begynnende skyting til full skyting gi en god beskyttelse mot hveteaksprikk. To ganger behandling kan være aktuelt i sorter med liten mjøldoggresistens. I gjennomsnitt for feltene i vårhvete i 2003-2005 var økningen i lønnsomhet ved to ganger behandling beskjeden i forhold til en gang behandling. I 25 % av forsøkene i perioden var det ikke behov for behandling. Tre ganger behandling var ikke lønnsomt i forsøkene. I forsøkene i høsthvete hadde en tidlig behandling med Stereo god virkning mot mjøldogg og på oppsmitting av hveteaksprikk. En tidlig behandling med et "ikke strobilurin", etterfulgt av en redusert eller full dose av en strobilurinblanding avhengig av sjukdomsrisiko vil ofte være en god strategi i høsthvete. Riktig tidspunkt for 2. gangs behandling må vurderes i forhold til værprognosene. 3 ganger behandling kan være aktuelt i høsthvete i år med vedvarende smittepress, og der årkeren har et høyt avlingspotensiale. Kartleggingen av sjukdommer i feltene har vist at det er en rekke sjukdommer til stedet i hveteåkrene, og at sjukdomsfloraen varierer noe fra felt til felt. Dette kan være en årsak til utslag som kan være vanskelig å forklare. Kartleggingen av hvilke bladflekksjukdommer som er til stede i forsøksfeltene er viktig for å kunne differensiere anbefalingene om bekjempelse bedre.

Sammendrag

Tilnærminger gjennom foredling og bioteknologi blir fortløpende brukt for å øke innholdet av spesifike bioaktive komponenter i planter, men å styre plantemetabolismen slik at man forbedrer produktene er fremdeles vanskelig. Det er imidlertid en økende klarhet i at multiple gen- og omgivelses-faktorer påvirker produksjon og akumulering av bioaktive forbindelser, men disse forholdene er skjelden med i bildet når f.eks bær blir markedsført.

Sammendrag

In this study, forest treated with different strengths of selective cutting (2570 % of volume removed) was remeasured after twelve years in 2005. At each of the sixteen 0.2 ha plots, including four repeats of each treatment, all trees larger than dbh 2.5 cm were calipered. We investigated growth, changes in stand structure, tree age, tree damage and crown condition.The diameter distribution displayed a reverse J-curve at all plots both before and after the cuttings. Twelve years later the curve is only slightly changed. Increment cores from 300 trees were taken to analyse annual growth reactions in different diameter classes. Most trees reacted with increased growth from the second or third year after the cutting.This improved growth accelerated the following six or seven years with 20-80% increase. Both small and large trees reacted, including severely suppressed trees. The initial crown volume and crown vitality after cutting is essential for the increased growth since several years are necessary to build up a larger and better crown. The relationship between increased growth and reduced volume per hectare indicates less competition between trees regarding nutrients and light after the cutting.

Til dokument

Sammendrag

I Norge ble 8 flater intensivt overvåket i 2005 for å følge utviklingen av skogøkosystemet. Disse flatene inngår i det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader», og er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater i 37 land med til sammen 800 flater. Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med verdifulle tidsserier som kan beskrive endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosystemet. Resultater fra overvåkingen i 2005 presenteres i denne rapporten. Trærnes kronetetthet avtok betydelig på de fleste av flatene i 2005. Kronefargen ble derimot bedre på alle unntatt en flate. Dette samsvarer også med observasjoner på skogoppsynets og på landsrepresentative Level 1 flater. […]