Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Marianne StenrødSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne StenrødSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å vurdere kostnadseffektive strategier å redusere skadevirkninger på helse og miljø som bruk av plantevernmidler medfører. Bakgrunnen for prosjektet er skissert i Landbruks- og matdepartementets Handlingsplan for redusert risiko for bruk av plantevernmiddel (2004-2008), hvor det er fastsatt et mål om å redusere risikoen med 25 prosent i planperioden 2004 til 2008. Den forrige handlingsplanen fra 1998 til 2002 resulterte i risikoreduksjon, men avdekket også et fortsatt potensial for reduksjon, samt et behov for konsekvensanalyser. Vi har i prosjektet gjennomført en omfattende kartlegging av risikoen ved bruk av plantevernmidler og belyst hvor potensialet for reduksjon ligger. Jordbruket er som forventet en stor forbruker av plantevernmidler, og vi har ved hjelp av økonomiske kalkyler og agronomiske modeller beregnet kostnads- og risikoendringer ved iverksettelse av ulike strategier for å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler i jordbruket. Risikoreduksjonen kan oppnås ved bruk av flere ulike virkemidler, og rapporten bygger på muligheter for å iverksette både økonomiske, administrative og agronomiske virkemidler. Denne vurderingen av virkemidler kompliseres ved at plantevernmidler kan gi miljø- og helseskader på lang sikt som en i dag ikke har full kjennskap til. I tillegg medfører virkemiddelbruk utfordringer ved at dette krever sammenligninger av økonomiske og ikke-økonomiske faktorer; som folkehelse, natur og miljø. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The aim of this study was to investigate the possible influence of surface topographical features on the spatial variability of glyphosate degradation and some microbial characteristics in sandy loam soil. Soil samples were taken from the ploughed layer across an agricultural field after seedbed preparation for grain (Grue site), and down to 1 m depth under a ridge tilled field (Målselv site), both sites having similar soil textural characteristics (sandy loam soil). Laboratory experiments were performed looking at glyphosate mineralization and soil microbial activity at the Grue site, as well as microbial biomass, activity and substrate utilization patterns at the Målselv site. Microbial biomass and activity decreased, and substrate utilization patterns changed with increasing soil depth, reflecting naturally occurring changes in quantity and quality of soil organic carbon. Further, our results show that considerable spatial heterogeneity in the degradation rate of glyphosate and general carbon utilization exists even across small areas within a single agricultural field. This horizontal variability was observed over several spatial scales, and could not be clearly explained. It evidently arose from differences in environmental factors affecting microbial activity and growth, and topographical features controlling redistribution of water and matter flow patterns were correlated to the investigated soil microbial variables.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Nå i 2006 er det 10 år siden vi fant det første tilfellet av tospovirus i et kommersielt gartneri i Norge. I løpet av disse 10 årene har tospovirus gjort skade i mange gartnerier. Vi har også funnet andre, nye virus i gamle og nye blomsterkulturer. Dette synliggjør en utvikling der vi år for år kan registrere nye skadegjørere i kjente kulturer, men også nye skadegjørere som dukker opp i nye blomsterkulturer " kulturer som i utgangspunktet kunne virke tilnærmet frie for skadegjørere. Denne artiklen omtaler tospovirusene tomatbronsetoppvirus (Tomato spotted wilt virus) og Impatiens-nekroseflekkvirus (Impatiens necrotic spot virus), dessuten Calibrachoa mottle virus, tobakkmosaikkvirus (Tobacco mosaic virus), Nemesia ring necrosis virus og agurkmosaikkvirus (Cucumber mosaic virus).
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Friskt, sortsekte utgangsmateriale for formering av vegetativt formerte vekster er et viktig tiltak for å bekjempe virus og bakterier. Enkelte arter av sopp, nematoder og insekter kan også følge plantematerialet, og et friskt formeringsmateriale er en forutsetning for en vellykket bekjempelse. Prosessen for å framstille et slikt materiale kalles fremavl. Fremavl krever samspill mellom brukere, foredlere, FoU-miljøer, kontrollorganer og politiske myndigheter. Et slikt samspill er godt utviklet i Norge og gir sammen med et kjølig klima og god avstand mellom produksjonsenhetene gode muligheter for produksjon av friskt plantemateriale. Artiklen beskriver det norske fremavlssystemet og beskriver eksempler på vellykket bruk og markedsføring av fremavls-materiale av blomster og grøntanleggsplanter.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Pepinomosaikkvirus har forårsaket mye bekymring i mange land siden det først ble påvist i Nederland og England i 1999. I Norge har vi bare hatt to kjente tilfeller " det første var i 2001, det andre i 2003. Utover dette har ikke pepinomosaikkvirus vært påvist i norske gartnerier. Det har imidlertid tidvis vært mye symptomer som ligner de pepinomosaikkvirus forårsaker på importerte tomatfrukter. De siste årene har det dukket opp mer alvorlige stammer av viruset. For norske dyrkere og veiledere er det fortsatt viktig å være klar over symptomer og smitteveier slik at en kan stoppe et eventuelt utbrudd av dette viruset så raskt som mulig dersom det skulle forekomme nye tilfeller av dette viruset her i landet.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
I Norge gir dette viruset først og fremst skade i potet. Det er ett av to virus som gir nekrotiske ringer i potetknoller. Men som hagebruker blir en først og fremst kjent med viruset gjennom de symptomene en kan se i stauder, og blant dem er peon den viktigste. Symptomene i peon kan bestå i alt fra svak fargeskifting i de grønne bladene " mosaikk " til kraftige gule båndmønstre og ringstrukturer.