Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2024

Til dokument

Sammendrag

Background of the study – Cryopreservation is considered to be a valuable method for long-term preservation of plant germplasm and recently it has been shown to be a reliable method for preserving obligate pathogens including plant viruses. Objectives – (1) Droplet-vitrification cryopreservation of strawberry genotypes in Norway; (2) Preservation efficiency of aphid-transmitted strawberry mild yellow edge virus (SMYEV) and strawberry vein banding virus (SVBV) following cryopreservation. Methods – Excised shoot tips of cv. ‘Korona’ were cryopreserved with different durations of PVS2 varying from 10 to 60 min, whereas virus-infected shoot tips were cryopreserved using either 10, 40 or 60 min of PVS2. Results – The results showed that 40–60 minutes of PVS2 treatment was more efficient for preserving strawberry germplasm than lower duration times (10–30 min). Thirty-two strawberry genotypes have been successfully cryopreserved through droplet-vitrification with regeneration rates ranging from 45% to 100% with 40 min PVS2 treatment. Cryopreserved viruses were quantitatively analyzed by Reverse Transcription-quantitative polymerase chain reaction (RT-qPCR). SVBV was successfully cryopreserved in all the regenerated shoots following cryopreservation with all the three durations of PVS2 examined. SMYEV, however, was more efficiently preserved in shoot tips exposed to 40 min (90%) of PVS2, in comparison to 60 min (33%). Conclusion – This demonstrates that SMYEV and SVBV can be successfully cryopreserved in living cells of Fragaria ssp. by droplet vitrification. The results indicate that cryopreservation has great potential for long-time preservation of both strawberry germplasm and aphid-transmitted strawberry-infecting viruses.

Sammendrag

For å få mer kunnskap om overflateavrenning av plantevernmidler under norske forhold, dvs. i hellende terreng med jordsmonn med god makroporestruktur, har vi i årene 2020-2022 simulert overflateavrenning av vann og plantevernmidler inn i vegetasjonssoner. Relativt store mengder vann ble tilsatt i overkant av vegetasjonssoner med godt etablert grasdekke og det ble antatt at dette ville gi en del overflateavrenning. I forsøkene ble det vist at det aller meste av vannet som rant inn i vegetasjonssonene raskt infiltrerte nedover i jorda og fulgte makroporer og drensrør ut av jordprofilene. I forsøkene i 2021 ble 41% av alt tilsatt vann samlet opp og analysert for plantevernmiddelkonsentrasjoner kort tid etter start av forsøket, men lite/ingenting av dette kom fra overflateavrenning (0.01 %). Det ble funnet plantevernmidler og bromid i alle prøvene og selv på 80 cm dyp ble det etter kort tid funnet konsentrasjoner av plantevernmidler som var nær 100 % av den tilsatte konsentrasjonen. I 2022 flyttet man lokalitet og gjennomførte forsøk uten å grave like mye rundt rutene med vegetasjonssonene. Vann med plantevernmidler ble også tilsatt i dette forsøket. Dette året fikk man betydelig mer overflateavrenning fra vegetasjonssonene, med konsentrasjoner opp mot 100 % av tilsatte konsentrasjoner for MCPA, som er vannløselig, og noe lavere for benzovindiflupyr som bindes sterkere til partikler. Dette året fikk man ikke samlet opp like mye av utlekkingen og totalt samlet man bare opp 23 % av det tilsatte vannet, hvorav overflateavrenning utgjorde 63 %. Forsøkene har gitt ny kunnskap om vannets og plantevernmidlers transport gjennom NIBIO RAPPORT 10 (64) 3 vegetasjonssoner med veletablert grasdekke og makroporestruktur, både via overflaten, makroporer, tettere jordsjikt og drensrør. Disse resultatene sammen med andre studier viser viktigheten av å ta hensyn til lokale forhold ved etablering av vegetasjonssoner da man ser at under spesifikke forhold så har kanskje ikke vegetasjonssonene den tiltenkte effekten ift. å redusere avrenningen av plantevernmidler. Rapporten kommenterer flere av anbefalingene i Mattilsynets veileder om vegeterte buffersoner i lys av disse resultatene.

Sammendrag

Gray mold, caused by Botrytis spp., is a serious problem in Norway spruce seedling production in forest nurseries. From 2013 to 2019, 125 isolates of Botrytis were obtained from eight forest nurseries in Norway: 53 from Norway spruce seedlings, 16 from indoor air, 52 from indoor surfaces, and four from weeds growing close to seedlings. The majority of isolates were identified as B. cinerea, and over 60% of these were characterized as Botrytis group S. B. pseudocinerea isolates were obtained along with isolates with DNA sequence similarities to B. prunorum. Fungicide resistance was assessed with a mycelial growth assay, and resistance was found for the following: boscalid (8.8%), fenhexamid (33.6%), fludioxonil (17.6%), pyraclostrobin (36.0%), pyrimethanil (13.6%), and thiophanate-methyl (50.4%). Many isolates (38.4%) were resistant to two to six different fungicides. A selection of isolates was analyzed for the presence of known resistance-conferring mutations in the cytb, erg27, mrr1, sdhB, and tubA genes, and mutations leading to G143A, F412S, ΔL497, H272R, and E198A/F200Y were detected, respectively. Detection of fungicide resistance in Botrytis from Norway spruce and forest nursery facilities reinforces the necessity of employing resistance management strategies to improve control and delay development of fungicide resistance in the gray mold pathogens.