Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Teger er viktige skadedyr i både eple og pære i Norge. I økologisk pæredyrking kan opp mot 40 % av avlinga gå ut grunna tegeskade. Mange av tegeartane som gjer skade i frukt har fleire vertsplanter, og fleire vert rekna som både skade- og nyttedyr. Sprøyting med redusert dose av Lebaycid (fention) har vore tilrådd mot teger i norsk kjernefruktproduksjon. Frå 2005 er dette plantevernmiddelet ikkje lenger lov å nytte i fruktproduksjon i Norge. I dette arbeidet har vi undersøkt effekten av slått av undervegetasjon som eit førebyggjande tiltak mot skade av teger. I tillegg har vi undersøkt ulike kjemiske og biologiske sprøytemiddel sin effekt på teger og skade av desse.a
Populærvitenskapelig – Hvorfor skal jeg bruke VIPS?
Guro Brodal, Annette Folkedal, Halvard Hole, ...
Sammendrag
Varsling Innen PlanteSkadegjørere (VIPS) er en gratis internett-tjeneste for varsling og overvåking av planteskadegjørere (www.vips-landbruk.no). Tjenesten er et hjelpemiddel for bønder og veiledere for å fremme en optimal bekjempelse av sjukdommer, skadedyr og ugras i viktige jord- og hagebruksvekster med riktig / redusert bruk av plantevernmidler.
Sammendrag
Because light is assumed to suppress sporulation of many downy mildews (DM), it is a common component in forecast models. We evaluated effects of light intensity and quality, temperature, and diurnal periodicity on sporulation of Bremia lactucae, the causal agent of lettuce DM. We found that suppression of sporulation by light was strongly dependent upon temperature; with little suppression by light below 10 ºC. The greatest suppression of sporulation occurred at 400-450 nm, although a lesser effect was detected at 450-550 nm. At 15 ºC, a diurnal pattern of sporulation was observed independent of light and darkness. Current forecast models for lettuce DM use sunrise and sunset to delimit the hours during which leaf wetness and high RH can induce sporulation. Our results indicate that effects of short nights and extended twilight conditions, as in Nordic countries, should be incorporated into forecast models. Also, temperature should modify model predictions of sporulation, as the suppression of sporulation by light may be greatly reduced at temperatures below 15-20 ºC. The diurnal rhythm could interact with light and temperature to confound the results of controlled environment studies, and may be the controlling factor in timing of sporulation at low temperatures.
Sammendrag
Light is a common component of forecasting models for downy mildews because its presence is assumed to suppress sporulation. Our objectives were to evaluate the effects of light intensity and quality, temperature, and diurnal periodicity on sporulation of Bremia lactucae, the causal agent of lettuce downy mildew. We found that the suppressive effect of light on sporulation was strongly dependent upon temperature; there was little suppression of sporulation by light at " 10 ºC. At temperatures where light suppressed sporulation, light in the range from 450-500 nm had the most suppressive effect, although a lesser effect of the wavebands from 450-500 nm was detected. At 15 ºC, a diurnal pattern of sporulation was observed independent of light and darkness. In current forecasting models, the time of sunrise and sunset are used to delimit the dark period when leaf wetness and high RH can induce sporulation. In Nordic countries the effects of short nights and extended twilight conditions should be incorporated into forecasting models. Also, since sporulation may be greatly reduced by light at temperatures above 15-20 ºC, this should be used to modify model predictions of sporulation during the time of day when sporulation can occur. The diurnal rhythm could interact with light and temperature to confound the results of controlled environment studies, and may be the controlling factor in timing of sporulation at low temperatures.
Sammendrag
Bladskimmel utgjør et av hovedproblemene i produksjonen av flere grønnsakkulturer på friland. Dette prosjektet har hatt fokus på bladskimmel i salat, løk og agurk, forårsaket av henholdsvis Peronospora destructor, Pseudoperonospora cubensis og Bremia lactucae. I tillegg ble det tatt med en generell kartlegging av sjukdommer i frilandsagurk. I salat ble varslingsmodellen Modell-Analys (MA) og en justert versjon av MA testet i feltforsøk i Lier og Ås. I tillegg ble det tatt i bruk sporefeller i salatfelt i Ås og Ullensvang for å få et sammenligningsgrunnlag mellom varslingsperioder og frigitte sporer av B. lactucae. Sporefellene ga verdifull informasjon og bekreftet at varslingsmodellen MA er et godt utgangspunkt for varsling av infeksjonsperioder for B. lactucae i Norge. I vårløk ble varslingsmodellene MA og DOWNCAST testet i et feltforsøk i Vestfold for å vurdere om disse modellene kan brukes under norske forhold. Flere aktuelle fungicider mot P. destructor ble også prøvd i dette feltet. Begge varslingsmodellene ga varsler som var troverdige i forhold til observasjoner i felt. Acrobat hadde best effekt mot løkbladskimmel av de prøvde fungicidene. I frilandsagurk ble det gjennomført et sortsforsøk og et fungicidforsøk hvor effekten på flere sjukdommer ble vurdert. Hovedproblemene i agurk denne sesongen var bladflekker, og symptomer som lignet agurksvartprikkråte. Signum og Amistar hadde best effekt mot bladflekker, mens ingen av de prøvde midlene hadde effekt mot symptomer på agurksvartprikkråte. Dagens hovedsort "Servus" viste seg å være en av de beste sortene med hensyn på bladflekker. Ved innsamling av prøver ble det konstatert at Ulocladium cucurbitae var den vanligste årsaken til bladflekker. Til tross for mange prøver med symptomer på agurksvartprikkråte var ikke mulig å påvise Didymella bryoniae i prøvene, og det er derfor uklart om det var denne soppen som var den virkelige skadegjøreren. Totalt sett var 2005 et år med forholdsvis lite problemer med bladskimmel. Agurksbladskimmel ble ikke observert og salatbladskimmel ble ikke funnet før seint i sesongen i Lier. Løkbladskimmel medførte store problemer i Vestfold i 2005, mens andre områder med løkproduksjon bare hadde sporadiske forekomster av denne skadegjøreren. Rasetesting av salatbladskimmel bekrefter at det er stor variasjon i den norske populasjonen av denne skadegjøreren.
Sammendrag
Rovmidden Amblyseius swirskii er en nykomling på nyttedyrmarkedet i Europa, og anbefales bl.a. i agurk, tomat, paprika, krydderurter, jordbær og diverse prydplanter. Produsenten hevder at A. swirskii etablerer seg lett og oppformerer seg raskt, og at den effektivt bekjemper veksthusmellus, bomullsmellus, nelliktrips og amerikansk blomstertrips. Mattilsynet har nå godkjent Amblyseius swirskii for bruk i norske veksthus fram til 30.06.2012. Vi har prøvd rovmidden mot veksthusmellus og nelliktrips i veksthusagurk, og resultatene tyder på at den kan være et viktig bidrag til bekjempelsen av veksthusmellus og nelliktrips.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne artikkelen beskriver forsøk med ulike sopparter (isolert fra jordbærplanter) som kunne ha et potensiale som nyttesopper (biologisk kontroll) mot gråskimmel i jordbær. Epicoccum nigrum og Aureobasidium pullulans ga redusert råtning (gråskimmel) et år, mens ingen av de potensielle nyttesoppene reduserte råtningen året etter.