Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Daniel Flø Johan A. Stenberg Lawrence Richard Kirkendall Anders Nielsen Selamawit Tekle Gobena Jorunn Børve Paal Krokene Christer Magnusson Mogens Nicolaisen Line Nybakken Iben Magrete Thomsen May-Guri Sæthre Sandra A.I. WrightSammendrag
It is highly unlikely that Anagyrus vladimiri will be able to establish or spread in Norway. There are no native host organisms, and winter temperatures are too low. Therefore, it is likely that the parasitic wasp will not affect local biodiversity. Thus concludes the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM). Background VKM has assessed the environmental risk of using the product Citripar in Norway. The risk assessment was carried out at the request of the Norwegian Food Safety Authority. Citripar, a product for biological control, is being sought for approval for use in Norway. The product contains the parasitic wasp Anagyrus vladimiri and is intended to be used against mealybugs, especially the species Planococcus citri and P. ficus, on fruits, berries, vegetables, and herbs in greenhouses and plastic tunnels, as well as on indoor plants. Conclusions There have been no reported observations of Anagyrus vladimiri in Norway. VKM assesses that Anagyrus vladimiri will not be able to establish and spread in Norway under current conditions. Anagyrus vladimiri will have no effect on biological diversity in Norway, as there are no known native host organisms that the wasp can parasitize. Individuals of what is now known as Anagyrus vladimiri were for many years identified as belonging to the species Anagyrus pseudococci. Anagyrus pseudococci and A. vladimiri belong to a complex of species that are almost impossible to distinguish from each other and are informally referred to as the Anagyrus pseudococci complex. The risk assessment is approved by VKM's Panel on Plant Health.
Forfattere
Linn Vassvik Anders Nielsen Michael P.D. Garratt Bjørn Arild Hatteland Joseph Chipperfield Erik Trond AschehougSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
H. Heinemann F. Durand-Maniclas F. Seidel F. Ciulla Teresa Gómez de la Bárcena M. Camenzind S. Corrado Z. Csűrös Zs. Czakó D. Eylenbosch Andrea Ficke C. Flamm J.M. Herrera V. Horáková A. Hund F. Lüddeke F. Platz B. Poós Daniel Rasse Silva-Lopes da Silva-Lopes M. Toleikiene A. Veršulienė M. Visse-Mansiaux K. Yu J. Hirte A. DonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Funn fra PROLAND: Soppmidler og mikroplast i jorda Forskerne i PROLAND-prosjektet har undersøkt hva som skjer når soppmidler enten adsorberes på bionedbrytbar plastfolie som blir pløyd ned i jorda, kontra at de blandes direkte i jorda. Har dette noe å si for nedbrytningen av soppmidlene? Forskerne har fulgt nedbrytningsforløpet til tre soppmidler tillatt i norsk landbruk, og har nå svaret… Vi får også et unikt innblikk i hvordan meitemarken – naturens egen jordbearbeider – påvirkes av mikroplast. Hvor lang tid tar det for eksempel før en mikroplastpartikkel passerer gjennom meitemarkens tarm? Temaet er kanskje lite delikat på selveste valentinsdagen, men passer utmerket for oss som er nysgjerrige på mikroplastens mobilitet i jorda.
2024
Sammendrag
Overvåkingsprogrammet i 2023 omfattet undersøkelse for tilstedeværelse av furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) i hogstavfall fra furu og i furubukker av slekten Monochamus. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall, ble det tatt 410 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) som hadde tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Agder og Østfold. Flisprøvene ble inkubert ved +25°C i to uker før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i 1 flisprøve. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de analyserte flisprøvene, totalt 9334, vært negative for furuvednematode. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker, ble feller med attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp i Agder, Østfold, Innlandet, Trøndelag og Ålesund. Billene ble kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermann-trakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i mikroskop for forekomst av Bursaphelenchus spp. Ingen furuvednematoder ble påvist i de 23 undersøkte billene. Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble ikke heller oppdaget.
Sammendrag
Rapporten presenterer resultatene fra et Overvåking- og kartleggingsprogram for rester av plantevernmidler i organiske gjødselvarer i 2023, på oppdrag for Mattilsynet. Det ble samlet inn og analysert 60 prøver organiske gjødselvarer, hovedsakelig basert på husdyrgjødsel, kjøkken- og matavfall, hage- og parkavfall, halm og kompost. Det var flest funn i pelleterte produkter, mens dyrkingsmedium/kompost inneholdt minst rester av plantevernmidler. Totalt 32 ulike plantevernmidler og metabolitter av plantevernmidler ble påvist i ulike typer organiske gjødselvarer. Funnkonsentrasjonene var generelt lave (3- 660 μg/kg). Kun 7 plantevernmidler ble påvist i konsentrasjoner over 100 μg/kg. Foruten ugrasmiddelet clopyralid, som var det hyppigst påviste stoffet (19 av 60 prøver), ble plantevekstregulatoren /stråforkorteren chlormequat påvist i 12 av 60 prøver, mens soppmiddelet fluopyram ble påvist i 8 av 60 prøver. Soppmidlene imazalil og pyrimethanil ble påvist i 8 av 60 prøver. For yrkesutøvere som bruker organiske gjødselvarer kan det være problematisk dersom det blir gjort funn av plantevernmidler i matvaren som ikke er godkjent brukt i kulturen eller dersom det blir gjort funn i økologiske produkter. Gitt de lave konsentrasjonene som er påvist i denne kartleggingen, så vil nivået i vegetabilske matvarer etter bruk av disse gjødselvarene sannsynligvis være under tillatte grenseverdier (MRL). Opptaksstudier i matplanter og modellberegninger ville gitt større sikkerhet i konklusjonen. Anbefalingen er å utvikle mer kunnskap og modeller for beregning av opptak av ulike typer plantevernmidler i matplanter som grunnlag for å sette grenseverdier og kunne gjøre en helhetlig risikovurdering.