Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) er en stor gruppe obligate planteparasittære nematoder som finnes over hele verden. Skadene etter rotgallnematoder forringer både kvalitet og fører til store avlingstap på verdensbasis. M. chitwoodi og M. fallax har mange vertsplanter, og er vanskelige å bekjempe dersom de etablerer seg. Derfor ansees disse artene som alvorlige planteskadegjørere, og som en trussel mot europeisk potet- og gulrotproduksjon. Både M. chitwoodi og M. fallax er påvist i Europa i begrenset omfang. Begge artene er de senere årene funnet i Sverige, og i 2023 ble M. chitwoodi påvist for første gang i Danmark. M. chitwoodi og M. fallax er ikke påvist i Norge, men det er risiko for at begge artene kan etablere seg ved en eventuell innførsel, og dermed gjøre omfattende skade i norsk potet- og gulrotproduksjon. Siden 2019 har NIBIO analysert 2334 prøver av mat- og industripotet, derav 310 prøver i 2025. I 2019 ble det i tillegg tatt ut 70 prøver fra settepotetproduksjon. Det er ikke påvist M. chitwoodi og M. fallax i prøvene som er tatt ut i perioden 2019-2025. Resultatene fra kartleggingen i Norge i perioden 2019-2025 for Meloidogyne fallax og Meloidogyne chitwoodi iht. ISPM 8 er å anse som «absent, pest not recorded».
Forfattere
Xing Wu Tatiana Bellagio Yunru Peng Lucas Czech Meixi Lin Patricia Lang Ruth Epstein Mohamed Abdelaziz Jake Alexander Carlos Alonso-Blanco Heidi Lie Andersen Modesto Berbel Joy Bergelson Oliver Bossdorf Liana Burghardt Mireille Caton-Darby Robert Colautti Carolin Delker Panayiotis G. Dimitrakopoulos Kathleen Donohue Walter Durka Gema Escribano-Avila Steven J. Franks Felix B. Fritschi Alexandros Galanidis Alfredo Garcia-Fernández Ana García-Muñoz Elena Hamann Allison Hutt José M. Iriondo Thomas E. Juenger Stephen R. Keller Karin Koehl Arthur Korte Pamela Korte Alexander Kutschera Carlos Lara-Romero Laura Leventhal Daniel Maag Arnald Marcer Martí March-Salas Juliette de Meaux Belén Méndez-Vigo Javier Morente-López Timothy C. Morton Zuzana Münzbergova Anne Muola Hanna Akiko Nomoto Meelis Pärtel F. Xavier Picó Brandie Quarles-Chidyagwai Marcel Quint Niklas Reichelt Agnieszka Rudak Johanna Schmitt Gregor Schmitz Merav Seifan Basten L. Snoek Remco Stam Marc Stift John R. Stinchcombe Mark A. Taylor Peter Tiffin Irène Till-Bottraud Anna Traveset Jean-Gabriel Valay Martijn Van Zanten Vigdis Vandvik Cyrille Violle Detlef Weigel Maciej Wódkiewicz François Vasseur J. F. Scheepens Moises Exposito-AlonsoSammendrag
Climate change forces species to adapt rapidly to avoid extinction. To directly observe rapid adaptation and extinction, we conducted synchronized evolution experiments with Arabidopsis thaliana in 30 locations across Western Europe, the Mediterranean, the Levant, and North America. Whole-genome pooled sequencing of ~70,000 surviving plants revealed repeatable allele frequency shifts in similar climates but divergent shifts across contrasting ones, indicating evolutionary adaptation. We identified genetic variants linked to climate adaptation, including genes involved in processes ranging from thermal-stress sensing to spring-flowering timing. Evolutionary trends were often predictable, but variable, across environments. In warmer climates, evolutionary predictability correlated with population survival over 5 years, whereas erratic changes preceded extinction. These results show that rapid climate adaptation is possible, but understanding its limits will be crucial for biodiversity forecasting.
Forfattere
Lumbani Benedicto Banda Frank Thomas Ndjomatchoua Ritter Atoundem Guimapi Komi Mensah Agboka Abdelmutalab G.A. Azrag Wezi G. Mhango Trust Kasambala Donga Chikondi Makwiza Karl Thunes Elfatih M. Abdel-RahmanSammendrag
The cassava whitefly (Bemisia tabaci) greatly constrains cassava production across Africa due to its role as a vector of viral diseases that cause substantial yield losses. Effective management of this insect pest requires detailed knowledge of its spatio-temporal distribution, however long-term datasets are scarce. Mechanistic models circumvent these long-term data needs by modelling temperature-dependent processes that govern population dynamics. Nevertheless, their application to B. tabaci remains poorly explored. Here, we developed a mechanistic model to derive a risk index (RI) for B. tabaci across Africa, focusing on Malawi. The model integrates the effects of temperature on the life stages of B. tabaci to predict temporal risk dynamics and assess climate change impacts. Validation against historical data demonstrated strong agreement, with high cosine similarity values (0.95 in 1988 and 0.96 in 1990) and high correlation coefficients (0.73 and 0.78 in 1988 and 1990, respectively), supporting its suitability as a proxy for whitefly population dynamics. Areas with temperatures between 20.2 °C and 32.5 °C are conducive to B. tabaci population increase, with suitability peaking near 27.5 °C. Cassava-growing regions in central and western Africa experience year-round higher RI values, whereas southeastern Africa experiences peak RI values from October to March. In Malawi, the lakeshore and southern regions were most vulnerable, with RI peaking in these areas during the rainy season. At continental and national scales, climate change is projected to increase RI values. These findings underscore the importance of timing pest control interventions to align with peak risk periods and highlight the utility of mechanistic models for informing region-specific whitefly management strategies.
Sammendrag
Dette overvåkings- og kartleggingsprogrammet er finansiert av Mattilsynet og arbeidet er utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Mattilsynet. Formålet er å så tidlig som mulig oppdage fremmede og skadelige trelevende insektarter som måtte ankomme Norge. Beredskapsdelen av prosjektet inkluderer et lett tilgjengelig lager av feller og kjemiske lokkemidler til bruk dersom utvalgte karanteneskadegjørere skulle bli oppdaget. De ulike lokkemidlene som brukes i prosjektet tiltrekker seg biller i slektene Anoplophora og Agrilus, samt flere andre bark- og trelevende insektarter på EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organization) sine lister over karanteneskadegjørere. Sommeren 2025 ble fire lokkemidler testet i feller ved bruk av en fangstmetodikk etablert i 2021. Fellene var utplassert i skogområder nær åtte ulike virksomheter som var vurdert av Mattilsynet å ha forhøyet risiko for å introdusere fremmede arter. Totalt ble det fanget 5 616 trelevende insekter. Det ble ikke fanget noen karanteneskadegjørere.
Forfattere
Mandeep PoudelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Alm (Ulmus glabra) er en nøkkelart i norske edelløvskoger og klassifisert som sterkt truet (EN), hovedsakelig på grunn av almesyke og beiteskader fra hjortedyr. Arten har høy økologisk verdi fordi den fungerer som vert for et stort antall tilknyttede arter, inkludert mange rødlistearter. Bevaring av alm er derfor viktig både for biologisk mangfold og for kulturhistoriske landskap, særlig i områder med tradisjonell styving. Almesyke (Dutch elm disease, DED) er den mest destruktive sykdommen som har rammet løvtrær i Europa i moderne tid. Sykdommen er en vaskulær soppsykdom på almetrær, forårsaket av sopper i slekten Ophiostoma, der Ophiostoma novo-ulmi i dag er den mest aggressive og epidemiologisk dominerende arten i Europa. Sykdommen spres hovedsakelig via barkbiller i slekten Scolytus, men kan også spres gjennom rotkontakter mellom nabotrær og via menneskelig transport. I Norge var sykdommen lenge begrenset til Oslofjordområdet, men nye funn fra 2020–2024 viser en klar geografisk ekspansjon, blant annet til Sørlandet og Vestland. Denne rapporten oppsummerer historiske erfaringer, aktuell biologisk kunnskap og dagens situasjon i Vestland, og gir faglige anbefalinger for videre forvaltning og risikoreduserende tiltak.
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid Ingerd Skow Hofgaard Tatsiana Espevig Khaled Murad Agha Anette Sundbye Zahra Bitarafan Kirsten Tørresen Heidi Udnes Aamot Andrea Ficke Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Håvard Eikemo Anne Muola Therese With Berge Belachew Asalf Tadesse Jorunn Børve Arne Stensvand Nina Trandem Gunnhild Jaastad Bjørn Arild Hatteland Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Johansen Charles Kwadha Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson Zhibo Hamborg Carl Jonas Jorge Spetz Dag-Ragnar Blystad Özgün Candan Onarman Umu Marit Skuterud Vennatrø Jan Philip Øyen Solveig Haukeland Tor-Einar Skog Roger Holten Anne Straumfors Valborg Kvakkestad Line Ulberg Tveiten Ingrid FlatlandSammendrag
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag