Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Barkbillefangstene viser en økning i Vestfold, Telemark og Agder i 2019, mens de øvrige fylkene på Østlandet og i Trøndelag viser en nedgang til tross for en varm og gunstig sesong i fjoråret. Nedgangen skyldes trolig primært kaldt og fuktig vær under billenes fluktperiode forsommeren 2019. Nedgangen kan også ha sammenheng med at barkbillepopulasjonene har vært lave på Østlandet etter flere fuktige somre i de senere årene, og at langvarig tørke utover ett år er nødvendig for å gjøre grantrærne i innlandsfylkene mottakelige for barkbilleangrep. Noen fylker har nå et middels høyt nivå av barkbiller, slik som Vestfold med 48 % av nivået ved slutten av utbruddet på 1970-tallet. Kraftige vindfellinger og sterk tørke i tiden som kommer kan bli avgjørende for utbruddsrisikoen. Det er vanskelig å forutsi med sikkerhet når barkbilleutbrudd oppstår, men vi har mye kunnskap om hvilke faktorer som ofte er involvert. Barkbilleovervåkingen gir et mål på størrelsene av barkbillepopulasjonene, men det foreslås å oppgradere overvåkingen med nye parametere som kan forbedre grunnlaget for å bedømme utbruddsrisikoen. Viktige parametre kan være varigheten av tørke og om sommertemperaturene er høye nok til å gi to generasjoner av stor granbarkbille.
Forfattere
Bjørn Økland Daniel Flø Martin Schroeder Peter Zach Dragos Cocos Petri Martikainen Juha Siitonen Michail Y. Mandelshtam Dmitry L. Musolin Seppo Neuvonen Jozef Vakula Christo Nikolov Åke Lindelöw Kaljo VoolmaSammendrag
1 Ips amitinus arrived in Northern Europe at the beginning of 1900s, although its recent expansions to the northernmost conifers have been rapid. 2 Analyses of recent records, MaxEnt models and regional population size estimates are used to discuss its peculiar range shifts and potential as a forest pest in Northern Europe. 3 Ips amitinus was probably absent in northern glacial refugia for Norway spruce in the Russian plain and northward expansions from its glacial refugia in the Central European mountains may have been slowed down by: (i) ecological barriers of post-glacial dry plains and bogs in Central Europe; (ii) heavy utilization of conifers; and (iii) Allee effects as a result of fragmented forests and an unfavourable climate for a cold-adapted species in the continental lowlands. 4 MaxEnt models predict that I. amitinus may become widespread in the Northern European forests, whereas its populations in the southernmost mountain ranges of Europe may decline in the future. 5 The population levels of I. amitinus in recently invaded northern areas are still lower than those in core areas of Central Europe, although the population development in Central Europe indicates that future bark beetle outbreak periods may boost the I. amitinus populations in Northern Europe as well.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag