Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Pæretrips var tidligere et stort problem i pæredyrkingen i Norge. Det er lenge siden det har vært rapportert om skade, men frykten for pæretripsen lever fremdeles. Pæretrips har i USA endret adferd fra å angripe pære til å angripe lønn
Forfattere
Hege Merete Ørpen Trond HofsvangSammendrag
En spørreundersøkelse blant dyrkere av brokkoli, plommer og søtkirsebær som gir en oversikt over viktige skadegjørere i de tre kulturene, om bruk av kjemiske plantevernmidler og om andre ikke-kjemiske planteverntiltak
Forfattere
Sverre Kobro K NittérusSammendrag
Hoplothrips carpathicus lever av sopp ibarken på døde høystubber av bjørk. Tripsen er tidligere antatt å være svært sjelden, men det er mer sannsynlig at den har en nordlig utbredelse
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Ved opptak av plantenæringsstoffer i en kulturavling, kan opptak i ugraset bli favorisert i forhold til kulturplantene, trolig på grunn av ugrasets spesielle tilpasning til å kunne utnytte gjødslede arealer. Undersøkelser av plantevekst på et areal som drives økologisk, har vist at økende ugrasvekst og økende opptak av nitrogen, fosfor, kalium og magnesium kan føre til nedgang i kulturplantenes vekst og opptak av de samme næringstoffene. Denne sammenhengen er tydeligst ved større ugrasmengder. På den annen side kan ugraset også tilføre fôret verdifulle næringsstoffer, spesielt i grønnfôrblandinger uten belgvekster. Større ugrasmengder i grønnfôr kan trolig bidra til nedgang i K-innholdet i øvre jordsjikt, og derved underskudd på K-balansen i dyrkingssystemet. Ved dyrking av korn til modning vil næringsstoffer i ugras og halmrester gå tilbake til jorda.
Forfattere
Anne Kari Bergjord Olsen Ada Engødegård Arne Hermansen Helge Sjursen Bonsak Hammeraas Christer Magnusson Leif SundheimSammendrag
Damping av jord er en gammel metode for bekjempelse av ugras, sopp, nematoder og virus. Desinfeksjon ved hjelp av damp ble tatt i bruk allerede i begynnelsen av forrige århundre, men det var først i begynnelsen av dette århundre metoden ble benyttet i større omfang, og da spesielt i veksthus. I motsetning til de kjemiske desinfeksjonsmidlene, hadde damping en mer universell virkning ved sin effekt både på ugrasfrø, nematoder, sopp og virus. Damping ble derfor av mange sett på som den beste metoden for desinfeksjon av jord (Newhall et al., 1931, og Baker, 1950). Etter hvert overtok imidlertid de kjemiske midlene markedet, og utviklingen av dampingsteknikken stoppet opp. Det er derfor relativt lite nyere litteratur og forsøksresultater fra bruk av jorddamping
Forfattere
Leif SundheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Boka inneholder en liste over godkjente plantevernmidler per 1. februar 1999. Det finnes også en egen liste over hobbypreparater. Det er en egen omtale av de nytteorganismene som er i handelen. Det finnes oversikter over aktuelle midler til bekjemping av ugras, skadedyr og sjukdommer i ulike kulturer innen jordbruk, gartneri og skogbruk.
Forfattere
Leif SundheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Ove Hetland Gunhild Hommen Leif Sundheim Per Herman Rønning A.M Fremgård S KiseSammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved fire ulike metoder for frøhøsting og ti ulike metoder for etablering av frøavlsfelt av prestekrage. Forsøka viste at selv om mye av frøavlinga gikk tapt ved dryssing, var arbeidsvederlaget pr time større ved frøhøsting med "En gangs sams nedklipping" enn ved "Bankehøsting/støvsuging", "Flere gangers plukkhøsting" og "Direkte skurtresking med innleid forsøksskurtresker". De mest lønnsomme etableringsmetodene var "Direkte såing i kjemisk brakka såbed i august", "Utplanting på svart plast i juni" og "Planting med propaklorsprøyting i august". Ved etableringsmetoden "Utplanting på svart plast i juni" og høstemetoden "Sams nedklipping" var total frøavling av prestekrage i etableringsåret pluss de to etterfølgende år ca 70 kg daa-1.
Forfattere
Svein Solberg Knut Breivik Nicholas Clarke Tone Groeggen Ingvald Røsberg Kjetil Tørseth Dan Aamlid Wenche AasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag