Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
I Norge gir dette viruset først og fremst skade i potet. Det er ett av to virus som gir nekrotiske ringer i potetknoller. Men som hagebruker blir en først og fremst kjent med viruset gjennom de symptomene en kan se i stauder, og blant dem er peon den viktigste. Symptomene i peon kan bestå i alt fra svak fargeskifting i de grønne bladene " mosaikk " til kraftige gule båndmønstre og ringstrukturer.
Sammendrag
Artikkelen gjev eit kort oversyn over ulike soppar som er årsak til rote på lagra eple, i tillegg til gode råd for å unngå lagerrote og få epla til å halda seg lenge.
Sammendrag
Nå er furubukkarten Monochamus alternatus funnet innført til Norge i emballasjematerialet. Arten er den viktigste overføreren for den svært farlige furuvednematoden som drreper furutrær i Sørøst-Asia og Portugal.
Sammendrag
I juni 2005 vart det funne rustsopp på rododendron i Hardanger. Soppen fører til skjemmande, brunraude flekkar på oversida av blada, og på undersida er flekkane fulle av guloransje sporar.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette er fyrste artikkelen i ein serie på tre artiklar om soppsjukdomar på gran. Artikkelen tek for seg rotkjuke og honningsopp på gran og eggsporesoppen Phytophthora på edelgran.
Sammendrag
Effects of composting on survival and reproduction of the potato cyst nematode (PCN) Globodera rostochiensis were investigated in 150-liter pilot scale reactors. Small bags containing cysts of PCN were incubated in organic waste and composted for 8, 15 or 29 days. Temperatures in the areas close to the cyst bags were monitored. Survival, measured by hatching, was reduced by 99.9% already after 8 days of composting and at 29 days no hatching was recorded. A few eggs, however, still hatched after being composted for 15 days and exposed to temperatures higher than 60°C for several days. Maximal temperatures and thermal exposure time as such could not explain the hatching pattern of PCN, so other factors are likely to be involved in causing lethality. PCN failed to reproduce after 8 days of composting with temperatures reaching a minimum of 50°C during the period. Hence, eight days of composting where all material have reached a temperature of minimum 50°C during the period, could be regarded as a satisfactory method for sanitation of PCN.
Sammendrag
Et nærmere 2 meter høyt sperregjerde ble i april satt opp mellom første og andreårsfelt to steder i Norge (Kise og Ørlandet). Hensikten var å se om dette kunne hindre billene i det eldre feltet å komme inn i det nye. Tidligere år har vi prøvd inngjerding av mindre ruter i åkeren med svært godt resultat, men vi ville nå prøve et enklere og mer realistisk opplegg. Billene ble ikke helt stengt ute fra førsteårsfeltet med denne metoden, slik at det også ble skade der, men den var mindre enn forventet. Vi må studere billens atferd for å komme videre med gjerdemetoden (kommer f.eks billene inn i nyplantede felt allerede om høsten?), og dette vil vi gjøre i det nye prosjektet "Kontroll av snutebiller i jordbær ved hjelp av luktstoffer og andre alternative metoder".
Sammendrag
Aktiviteten til overvintrede jordbærsnutebiller (Anthonomus rubi), målt som avkuttede knopper og voksne biller, ble registrert ukentlig i sprøytede og usprøytede ruter i unge og gamle jordbærplanter. Studiet ble gjort i 9 Koronafelter i år 2000, i et distrikt med mye A. rubi på Østlandet (Nes i Hedmark). Totalt antall avbitte knopper var sterkt korrelert med totalt antall biller som ble funnet ved å riste enkeltplanter over et hvitt fat. En økning i antall voksne biller ble som regel etterfulgt av en økning i skadede knopper 1-2 uker senere. Dette viser at overvåking ved hjelp av fatmetoden har potensiale for å forutsi skade. I fem av seks felter der avlingen ble registrert ble det funnet en negativ sammenheng mellom avkuttede knopper og salgbar avling. Effekten av skadedyrsprøyting (flere sprøytinger i de fleste feltene) var relativt liten: Antall avbitte knopper gikk bare ned med 21% i forhold til usprøytede ruter, mens salgbar avling økte med 16%. Sprøytingen hindret altså en relativt liten del av den omfattende A. rubi skaden i jordbærfeltene som her ble studert, og det er siden funnet resistens mot skadedyrmidler i billlene.