Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Greindød som er årsaka av sekksporesoppen Godronia cassandrae f.sp. vaccinii Groves, vart påvist i hageblåbær (Vaccinium corymbosum) for første gong i Noreg i 1995. Sjukdomen er til no funnen i Østfold, Akershus, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Den har gjort stor skade i mange felt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Jordbærsvartflekk er en farlig sykdom på jordbær. Den er forårsaket av soppen Colletotrichum acutatum. Angrep av sykdommen viser seg ved først brune, senere mere svarte, noe nedsenkede runde flekker på bærene. Etter hvert som flekkene vokser i størrelse kan de omfatte det meste av bæret, som til slutt kan råtne fullstendig. I råteflekkene på bærene dannes det en karakteristisk oransje væske med sporer. Soppen danner mørke, nedsunkne flekker på blad, bladstilker, blomsterstilker og utløpere. Skaden kan forveksles med angrep av gråskimmel. Det kan også dannes en rødbrun, fast råte i rotsokken. Som regel begynner råten på en side nær basis av en bladstilk og brer seg ut i V-form. Hele planta kan visne. Mulighet for å redusere kostnadene ved fornying av enga.
Sammendrag
I denne undersøkelsen ble det først sett på hvilken betydning ulike plantedeler av jordbær har som smittekilde for gråskimmel (Botrytis cinerea Pers. ex Fr.) i jordbærfelt. Det ble også tatt ut prøver av ugras, halm og jord. Prøvene ble tatt over 3 år hos 5 jordbærdyrkere i Sør-Norge. Alle overjordiske plantedeler av jordbær kunne være infisert av B. cinerea. De viktigste var visnende blad, døde blad og døde blomsterstilker. Smitte av gråskimmel fra halm, jord og planterester i jord var ubetydelig, mens visnende eller dødt tofrøblada ugras kunne være en viktig smittekilde. Videre ble det undersøkt hvilken betydning sklerotier (mørk klump av tettpakka, tjukkvegga soppmycel) har for overvintringen i forhold til ordinært mycel. Sklerotier utgjorde i gjennomsnitt 50% av smittepotensialet, men det varierte mye mellom år og felt (fra 5 til 99%). Sklerotier er antatt å være mer motstandsføre overfor fungicider enn vanlig soppmycel. Ved sprøyting høst og vår med fenheksamid var det klart redusert sporulering (konidiedanning). Det var mulig å redusere sprøytingen under blomstringen ved bruk av fenheksamid høst og vår, uten at avlingen ble vesentlig forringet i forhold til normal sprøyting. Tolylfluanid hadde ikke tilsvarende virkning som fenheksamid. I laboratorieforsøk var det klart redusert konidiedanning fra sklerotier behandlet med fenheksamid, mens det ikke var effekt av tolylfluanid. Konidier som var eksponerte for tolylfluanid, reduserte derimot spiringsevnen betydelig.
Sammendrag
I denne undersøkelsen ble det først sett på hvilken betydning ulike plantedeler av jordbær har som smittekilde for gråskimmel (Botrytis cinerea Pers. ex Fr.) i jordbærfelt. Det ble også tatt ut prøver av ugras, halm og jord. Prøvene ble tatt over 3 år hos 5 jordbærdyrkere i Sør-Norge. Alle overjordiske plantedeler av jordbær kunne være infisert av B. cinerea. De viktigste var visnende blad, døde blad og døde blomsterstilker. Smitte av gråskimmel fra halm, jord og planterester i jord var ubetydelig, mens visnende eller dødt tofrøblada ugras kunne være en viktig smittekilde. Videre ble det undersøkt hvilken betydning sklerotier (mørk klump av tettpakka, tjukkvegga soppmycel) har for overvintringen i forhold til ordinært mycel. Sklerotier utgjorde i gjennomsnitt 50% av smittepotensialet, men det varierte mye mellom år og felt (fra 5 til 99%). Sklerotier er antatt å være mer motstandsføre overfor fungicider enn vanlig soppmycel. Ved sprøyting høst og vår med fenheksamid var det klart redusert sporulering (konidiedanning). Det var mulig å redusere sprøytingen under blomstringen ved bruk av fenheksamid høst og vår, uten at avlingen ble vesentlig forringet i forhold til normal sprøyting. Tolylfluanid hadde ikke tilsvarende virkning som fenheksamid. I laboratorieforsøk var det klart redusert konidiedanning fra sklerotier behandlet med fenheksamid, mens det ikke var effekt av tolylfluanid. Konidier som var eksponerte for tolylfluanid, reduserte derimot spiringsevnen betydelig.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rotstokkròte som er årsaka av algesoppen Phytophthora cactorum (Leb. & Cohn) Schroet., vart påvist i jordbær første gong i 1992 i Noreg. Til no er det i sortane Elsanta, Inga, Jonsok, Korona, Nora, Polka og Zefyr at rotstokkròte er funnen. Sjukdomen, også kjent under namna kronròte og rothalsròte, har gitt stor skade i enkelte felt. Artikkelen er en revidert utgave av Fagnytt 4/95.
Sammendrag
Artikkelen skildrar situasjonen for godkjenning av svovelkalk (kalsiumpolysulfid) i Noreg og nokre andre europeiske land, korleis preparatet virkar, resultat frå norske forsøk og praktisk tilråding ved bruk av preparatet.
Sammendrag
Artikkelen omhandlar utprøving av ulike system for varsling av gråskimmel i jordbær i Belgia, England, Italia, Nederland og Noreg.
Sammendrag
Gjennom eit 4-årig prosjekt ("Miljøvennlige tiltak mot gråskimmel i jordbær") har vi arbeidd med ulike tiltak for å redusera bruken av soppmiddel under blomstringa og kartdanninga hos frilandsjordbær. Sprøyting etter varsel om fare for infeksjon av gråskimmel og bruk av reduserte doseringar av to soppmiddel har fungert så godt at det kan gi grunnlag for mindre sprøyting under blomstringa. Haust- og vårsprøyting med fenheksamid (preparat: Teldor) har også gitt redusert trong for ordinær sprøyting under blomstringa. Bruk av nyttesoppar til biologisk bekjemping av gråskimmel kan derimot ikkje tilrådast i kommersiell jordbærdyrking.