Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Berit NordskogSammendrag
Tidlig på 1990-tallet endret norsk salatproduksjon seg fra å være hovedsakelig veksthuskultur til å bli en viktig frilandskultur. Som følge av intensivert produksjon på friland økte sjukdomsproblemene, og spesielt salatbladskimmel (Bremia lactucae) har forårsaket store tap. Dette arbeidet er gjennomført som del av flere prosjekter hvor det har vært fokus på overlevelse og spredning, samt kontroll av salatbladskimmel, i tillegg til en generell kartlegging av soppsjukdommer i salat på friland. Særlig for salatbladskimmel er det stor risiko for utvikling av resistens mot soppmidler og tap av resistens i salatsorter. Det er derfor viktig å gjennomføre integrert plantevern (IPV), som inkluderer varsling, slik at antall sprøytinger holdes på et minimalt nivå samtidig som tidspunktene for sprøyting tilpasses i forhold til infeksjonsperioder. Utbredelse og forekomst av B. lactucae er svært varierende, men dette er det viktigste patogenet i norske salatfelt på grunn av skadepotensialet ved ukontrollerte epidemier. Andre patogener som anses å være av økonomisk betydning i norsk salatproduksjon er Septoria lactucae, Sclerotinia sclerotiorum, Pythium tracheiphilum, Alternaria spp., Botrytis cinerea og Rhizoctonia solani. Salatbladskimmel opptrer på ulike tidspunkt og steder hvert år, men denne sjukdommen finnes oftest i de mest intensive produksjonsområdene for salat. De uforutsigbare angrepene av B. lactucae kan være en indikasjon på at sporer som kommer inn med luftstrømmer langveisfra er en smittekilde. I tillegg kan variasjonen blant isolater av B. lactucae bidra til økt seleksjon og tap av resistens i salatsorter. Effekten av lys på sporulering ble studert for bedre å forstå hvordan B. lactucae påvirkes av lange dager og korte netter om sommeren i Norge. Vi fant at sporulering styres av en døgnrytme, og at den direkte effekten av lys eller mangel på lys er av mindre betydning enn tidligere antatt. To varslingsmodeller, PlantPlus (PP) og Modell-Analys (MA) har blitt testet i salatfelt på sensommeren i Norge. Begge modellene er brukbare alternativer til faste sprøyteintervaller. Antall behandlinger var litt lavere for PP, mens MA medførte en svak økning i antall behandlinger sammenlignet med 10-dagers intervaller. Kunnskapen som kan trekkes ut av feltforsøkene, i tillegg til fangst av sporer i salatfelt, har gitt oss verdifull informasjon i forhold til mulige forbedringer av MA modellen. Justerte kriterier forbedret presisjonen i MA modellen, og medførte at andel dager med riktig varsling av sporulering økte fra 66 % til 78 %. Disse studiene har bidratt til en bedre forståelse av epidemiologien til B. lactucae og til forbedringer av en eksisterende varslingsmodell. De andre sjukdommene som er påvist i studiet er kanskje ikke like ødeleggende som salatbladskimmel, men er likevel ofte av økonomisk betydning i salatproduksjonen.
Forfattere
jihong liu clarke Sonja Klemsdal Erling Fløistad A.K. Hvoslef-Eide Sissel Haugslien Roe Moe Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Poinsettia, Euphorbia pulcherrima Willd & Klotsch, is an ornamental flower which grows in many countries. Two viruses i.e. poinsettia mosaic virus (PnMV) and poinsettia cryptic virus (PnCV) can cause diseases on modern poinsettia cultivars. To produce virus-resistant poinsettia plants, genetic transformation has been considerated. Since there is no established method available for the transformation of poinsettia, we have chosen an electrophoresis-based transformation method to generate poinsettia transformants. The main advantage of this method is that we can avoid the time-consuming tissue culture and regeneration procedure. To develop a reliable transformation method, the green fluorescent protein (GFP) gene has been used as a reporter gene. Here, we report our preliminary results.
Sammendrag
P.ramorum ble påvist I Norge for første gang i en planteskole i 2002. Etter første funn har patogenet vært påvist i mange planteskoler og hagesenter over store deler av landet. Det er funnet hovedsakelig på rhododendron, men også på Pieris japonica og Kalmia sp. Det er liten produksjon av rhododendron i Norge. I de fleste tilfeller, er påvisninger gjort i planter importert samme år. I 2005 ble P.ramorum funnet på etablerte busker av Viburnum fragrans og Rhododendron sp. i en privat hage og i flere grøntanlegg på Vestlandet
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maria Herrero Brita Toppe Arild SlettenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yibrah Beyene Trond Hofsvang Ferdu Azerefegne Trygve BergSammendrag
En undersøkelse over den geografiske utbredelsen av Chnootriba similis (Thunberg), tidligere kjent som Epilachna similis, ble foretatt fra 2001 til 2003 in hovedområdene for korndyrking i Etiopia. Populasjonstettheten for insektet ble estimert ved bruk av insekthåv (100 slag/åker). I tillegg ble det utført mer detaljerte studier av variasjonene av tettheten av C. similis gjennom vekstsesongene og på årsbasis i Sør-Etiopia i 2003-2003. Billene ble talt opp i ruter på 0,25 m2, 10 ruter per åker. Skaden ble beregnet ved gradering på en skala fra 0-9. C. similis er vanlig utbredt i forskejllige deler av korndyrkingsområdet i Etiopia. Det ble observert biller fra 1217 til ca. 3000 meter over havet. Men variasjonen i populasjonstettheten hadde ingen direkte sammenheng med høyde over havet, siden det ble observert store forskjeller i lokaliteter med samme høyde. Årlige og vekstsesongmessige variasjoner i populasjonstettheten ble observert på forskjellige steder i Sør-Etiopia. Disse resulatene tyder på at C. similis opptrer sporadisk, men kan fra tid til annen bygge seg opp til skadelige nivåer. Billene lever på både korn (bygg, hvete, tef, mais, sorghum og fingerhirse) og ville grasarter (Leersia hexandra (Sw.), Avena abyssinica (Hoechst) og Lolium temulentum (L.)). Populasjonstetthetene og skadeomfang på korn viste stor variasjon med høyest tetthet og skadenivå på bygg.
Forfattere
Erik LysøeSammendrag
Flere av de soppartene som naturlig finnes i korn, kan produsere giftstoffer. Det er et mål å redusere mengden av slike sopptoksiner til et nivå som gjør at vi trygt kan benytte kornet som råstoff for produksjon av mat eller dyrefòr. Den viktigste kilden til mykotoksiner ute på kornåkeren er Fusarium. Ulike Fusarium-arter kan produsere flere forskjellige mykotoksiner. Kunnskap om hvordan denne produksjonen skjer kan bidra til å redusere dette problemet.Ved å studere prosesser i Fusarium-sopper som produserer store mengder av soppgiften zearalenon, har de klart å frambringe viktig kunnskap om hvordan denne soppgiften dannes i soppen. Zearalanon er en østrogenlignende forbindelse som virker som en hormonhermer i mennesker og dyr, og er et av de vanligste mykotoksinene man finner i korn. Flere soppgener som var mye mer aktive når zearalenon ble produsert enn når denne forbindelsen ikke ble laget, ble funnet og karakterisert. Det ble laget en Fusarium-mutant der ett av soppgenene, PKS4, var inaktivert. Denne mutanten hadde mistet sin evne til å produsere zearalenon. På denne måten kunne man sikkert identifisere ett av flere gener som var absolutt nødvendig for at Fusarium skulle kunne lage dette toksinet. Genet PKS4 kodet for en polyketidsyntase, og hvordan aktiviteten av dette og andre gener ble regulert når zearalenon ble laget, ble studert i mer detalj. Aktiviteten av de samme genene ble også studert i unge hvete- og havrekorn som var smittet med Fusarium. Zearalenon sin rolle i soppen var tidligere ukjent, men basert på resultater framkommet i dette arbeidet er man ett skritt nærmere en forståelse av denne prosessen.
Sammendrag
Grøne blad og vakre, raude bær midt på vinteren har gjort kristtorn til eit populært innslag i julepyntinga. For at dette skal kunna halda fram, må det setjast i verk tiltak mot det omfattande bladfallet ein ser i klyppegrøntfelt og viltveksande kristtorn. Bladfallet ser hovudsakeleg ut til å skuldast aukande angrep av soppsjukdomar. Det kan vera fleire årsaker til meir soppsjukdomar, men i viltveksande kristtorn har det truleg samanheng med auka gjengroing pga. mindre beiting og lite stell av plantene. Spørsmålet er difor om stell og beiting med sau kan bøta på dette.
Sammendrag
Hagtornrust har tvunge vertskifte mellom einer og hagtorn. Våren 2006, var det svært mykje hagtornrust på einer i Ås-området. Barken på stamme og greiner var delvis dekka av oransje, geleaktige utvekstar/"horn". Soppen overvintrar berre på einer, der det vert danna fleirårig mycel (nettverk av sopptrådar). Dei oransje "horna" vert danna når overvintringsstadiet (teleutostadiet) svulmar opp. Teleutosporar spirer og gir opphav til nye sporar (basidiesporar) som spreiar seg med vind til hagtorn. Basidiesporane spirer på nyveksten av hagtorn og fører til at blad, bladstilkar, årsskot, blomar og frukter svell opp.
Sammendrag
På ettersommaren 2006, vart det funne to nye soppsjukdomar i norske grøntanlegg. Den eine sjukdomen var mjøldogg (Microsphaera syringae syn. Erysiphe syringae) på syrin ved fleire lokalitetar i Oslo, Akershus, Buskerud og Telemark. Den andre var Guignardia aesculi ("leaf blotch" på engelsk) på blad av hestekastanje i Horten, Tønsberg og Sandefjord. Byrjande angrep vart også registrert i planteskulen ved UMB på Ås.