Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2023

Til dokument

Sammendrag

Up-to-date and reliable information on land cover and land use status is important in many aspects of human activities. Knowledge about the reference dataset, its coverage, nomenclature, thematic and geometric accuracy, spatial resolution is crucial for appropriate selection of reference samples used in the classification process. In this study, we examined the impact of the selection and pre-processing of reference samples for the classification accuracy. The classification based on Random Forest algorithm was performed using firstly the automatically selected reference samples derived directly from the national databases, and secondly using the pre-processed and verified reference samples. The verification procedures involved the iterative analysis of histogram of spectral features derived from the Sentinel-2 data for individual land cover classes. The verification of the reference samples improved the accuracy of delineation of all land cover classes. The highest improvement was achieved for the woodland broadleaved and non- and sparce vegetation classes, with the overall accuracy increasing from 51% to 73%, and from 33% to 74%, respectively. The second objective of this study was to derive the best possible land cover classification over the mountain area in Norway, therefore we examined whether the use of the Digital Elevation Model (DEM) can improve the classification results. Classifications were carried out based on Sentinel-2 data and a combination of Sentinel-2 and DEM. Using the DEM the accuracy for nine out of ten land cover classes was improved. The highest improvement was achieved for classes located at higher altitudes: low vegetation and non- and sparse vegetation.

Sammendrag

Kanter langs jorder i jordbrukslandskapet er områder med et variert biologisk mangfold. Verdien eller «kvaliteten» av kantsonene vil variere. Lengre kantsone gir uansett flere mulige leveområder for arter som trives i kantsonen. Kant per dekar av jordbruksareal benyttes derfor som en av flere indikatorer knyttet til FNs mål om en bærekraftig matproduksjon.

Sammendrag

NIBIO overvåker jordbrukslandskapet gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (3Q)». Basert på 3Q-registreringene rapporterer NIBIO indikatorer for arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, og tilgjengelighet i jordbrukslandskapet.

Sammendrag

Rapporten dokumenterer status og endringer i jordbrukslandskapet i Vestfold og Telemark og i Agder. I tillegg til å presentere tall for tidligere fylkesinndeling er det brukt en inndeling av kommuner etter dominerende jordbruksregion. I rapporten er det benyttet endringsdata basert på tolkning av flyfoto i regi av overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q) ved NIBIO. Det rapporteres på arealendringer med hensyn til jordbruksareal, endringer i arealstruktur og forekomsten av ulike elementer i jordbrukslandskapet som for eksempel åkerholmer og steingjerder. Informasjon fra søknad om produksjonstilskudd er brukt til å undersøke bruksstruktur og hva arealene brukes til.

Sammendrag

Rapporten dokumenterer status og endringer i jordbrukslandskapet i Trøndelag. Trøndelag er delt i tre områder. Inndelingen er basert på den dominerende jordbruksregionen i hver kommune. En inndeling etter sentralitetsindeksen fra SSB er benyttet for noen av resultatene. I rapporten er det benyttet endringsdata basert på tolkning av flyfoto i regi av overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q) ved NIBIO. Det rapporteres på arealendringer med hensyn til jordbruksareal, endringer i arealstruktur og forekomsten av ulike elementer i jordbrukslandskapet som for eksempel åkerholmer og vannveier. Informasjon fra søknad om produksjonstilskudd er brukt til å undersøke bruksstruktur og hva arealene brukes til.