Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Teresa Gómez de la Bárcena Tatiana Francischinelli Rittl Eva Farkas Daniel Rasse Christophe Moni Cédric Plessis Loiuse Malot Helge Meissner Trond Henriksen Randi Berland FrøsethSammendrag
Background and aims Cover crops are an important measure for carbon (C) sequestration in agriculture. However, little is known about the potential of cover crops to increase C under Nordic conditions and the efficiency of this measure over time. Here, we quantify the potential contribution of different cover crops to soil organic carbon (SOC) and organic matter fractions, and study how this is affected by the origin of the C input (aboveground or belowground residues). Methods We conducted a 13 CO 2 pulse-labelling experiment during the growing season of four cover crops adapted to Nordic conditions, representing different plant functional types. The assimilated 13 C was traced in soil during the following two years. We investigated the fate of cover crop C in two organic matter fractions, Particulate Organic Matter (POM) and Mineral-Associated Organic Matter (MAOM), known to have different persistence in soil. Results Carbon derived from aboveground residues decayed two to three times faster as compared to belowground C. Belowground C inputs were similar among cover crops despite their contrasting root traits and differences in root biomass C. Rhizodeposited-C was consistently the largest belowground C input. Cover crop species affected the quantity of POM-C and MAOM-C, but MAOM-C was preferentially formed from belowground C (ranging from 0.63 ± 0.2 to 0.25 ± 0.1 Mg MAOM-C ha −1 across different cover crops), regardless of the species. Conclusions Cover crop species that can combine large belowground biomass production with root traits that promote physical and physico-chemical protection of OM will contribute most effectively to the long-term SOC pool. These aspects need to be balanced with considerations related to agricultural management.
Sammendrag
Å ivareta velferdsgoder er en sentral oppgave i helhetlig arealplanlegging og arealforvaltning. Jordbrukslandskapet leverer fellesgoder eller såkalte økosystemtjenester som bidrag til menneskelig velferd. I denne artikkelen ser vi på jordbrukets bidrag til kulturelle økosystemtjenester og hvordan kulturarvsverdier inngår i dette. Kulturelle økosystemtjenester bidrar til stedsidentitet, estetiske verdier og friluftsliv og betegnes gjerne som opplevelses- og kunnskapstjenester. At store deler av kulturarvsverdien ligger på jordbruksareal som antas å være ute av drift, tilsier en utvikling som kan få konsekvenser for forvaltningen av kulturarven. Vi foreslår derfor en nyansert forvaltning av kulturarv i jordbrukslandskapet, basert på tre kategorier kulturarv, og kobler disse til hvilket forvaltningsnivå som synes nødvendig for å ivareta kulturhistoriske elementer på ulike nivåer.
Sammendrag
Formålet med de korte feltveilederne er å gjøre sentral informasjon om natursystemet i NiN lett tilgjengelig for bruk i felt – til kartlegging. Feltveilederne er forsøksvis så kortfattede som mulig. Det er tre feltveiledere: terrestrisk, limnisk og marin. • Terrestrisk feltveileder: dekker hele det terrestriske natursystemet • Limnisk feltveileder: dekker hele det limniske natursystemet, inkludert elve- og innsjøbassengtyper • Marin feltveileder: dekker de marine bunnsystemene i kystnære områder Veilederen kan tilpasses videre, f.eks. ved å klippe ut grafiske tabeller for de målestokkene dere ikke trenger i prosjektet dere forbereder. Feltveilederne inneholder følgende: Generelle kartleggingsregler: felles kartleggingsregler for arealdekkende kartlegging av natursystemnivået. Reglene viser hvordan kartleggingsutfordringer bør løses, og logikken som bør følges under praktisk kartlegging i felt. Grafisk tabelloversikt over grunntyper og kartleggingsenheter: tabellene gir brukerne en rask oversikt over plassering av grunntyper og kartleggingsenheter langs ulike gradienter. Tabellene dekker grunntyper og kartleggingsenheter for målestokkene 1:5 000, 1:20 000 og 1:50 000. Praktiske råd til kartlegging: erfaringsbaserte råd ment for nybegynnere.
Forfattere
Ingrid Vesterdal Tjessem Peter Horvath Inger Kristine Følling Volden Adam Eindride Naas Michal Torma Anders BrynSammendrag
Background The global climate is warming, especially in northern regions due to high-latitude amplification. This high-latitude warming leads to range expansion with advancing tree- and forest-lines (TFLs) in the Northern Hemisphere. However, empirical studies can rarely provide a well-documented elevational expansion rate, especially for timescales longer than 40–50 years. This study provides a unique long-term dataset on TFL dynamics of Betula pubescens subsp. czerepanovii in Norway, based on a combination of resampled historical data (n = 319) and new field registrations (n = 447). Our dataset includes a total of 766 registrations from five counties in Norway. In total, the dataset contains 439 treelines and 327 forest lines, most likely representing the highest recorded TFLs for the region at the given time. For all data, both resampled and new, locality, coordinates, elevation, aspect and spatial uncertainty and the resampling/sampling methods and definitions are provided. The entire material is stored and available for download through the Global Biodiversity Information Facility (GBIF) portal. New information This dataset includes newly-resampled TFLs, based on 57–127-year-old registrations. The entries provide elevational changes, georeferenced localities and potential sites for monitoring climate change effects. The entries enable regional analyses of TFL dynamics on intermediate timescales, including the effect of time lags. The material is available for modelling TFL range shifts along the boreal-alpine ecotone. This dataset most likely provides the highest registered Betula pubescens subsp. czerepanovii locations within their specific regions, thus representing the contemporary ecophysiological range limits for the life-form tree. Additional high-elevation TFL sites and localities have been added to make the material suitable for future remapping and monitoring of climatic TFL dynamics.
Forfattere
Anders Bryn Katrine Marie Brynildsrud Amanda A. Folland Lars Østby Hemsing Peter Horvath Torbjørn Høitomt Ida Marielle Mienna Adam Eindride Naas Christine Olson Trond Simensen Bendik Sivertsen Hilde Tandstad Ingrid Vesterdal Tjessem Espen S VærlandSammendrag
I debatten om naturmangfold og naturforvaltning i Norge, er en tilbakevendende utfordring forståelsen av ulike feltbaserte temakart. I dette essayet beskrives grunnleggende likheter og forskjeller mellom to sentrale feltbaserte temakart over naturmangfold: artskart og naturtypekart. Disse kartene representerer ulike nivåer i hierarkiet over naturmangfold og har supplerende funksjoner i forvaltningen.
Sammendrag
Foredrag på NJF Nordic Baltic Symposium
Forfattere
Junbin Zhao Holger Lange Christian Wilhelm Mohr Cornelya Klutsch Simon Weldon Jonathan Rizzi Gunnhild Søgaard Hanna Marika Silvennoinen Teresa Gómez de la BárcenaSammendrag
Jordrespirasjonsmålinger på Svanhovd og dens modellering
Sammendrag
– Det er godt å være bonde i Lesja, sier landbruksrådgiver Ingrid Nornes Tragethon. Nå får bøndene hjelp til å vite mer om hva utmarka deres egentlig er verdt.
Sammendrag
Jørn Skoe og kona Berit fra Vinstra i Gudbrandsdalen står bak Ødhumbla gårdsmelk, som tilbyr fersk, lavpasteurisert melk basert på flere norske storferaser. Nå er de hedret med den gjeve tittelen «Årets lokalmatgründer 2025».