Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Sammendrag
Formålet med undersøkinga har vore å analysere utviklinga i kostnader på mjølkeproduksjonsbruk dei siste 25 åra. Ein tok sikte på å analysere to problemstillingar nærare, utvikling i totale kostnader pr. produkteining og kostnadsstrukturen. For båe områda ville ein sjå om der var nokon skilnad i utvikling mellom bruk med varierande produksjonsomfang og mellom bruk frå ulike geografiske område. Materialet som er nytta i denne analysa, er driftsgranskingane i jord- og skogbruk utarbeid av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Den grunnleggjande metoden som er brukt er multippel regresjonsanalyse. For gjennomsnittsbruket med 12-13 kyr og ein mjølkeleveranse på 75 000 kg i året, auka einingskostnadene frå 7,50 kr/kg i 1972 til 10,34 kr/kg i 1980. Deretter var det relativt stabilt fram til 1990, men i 1996 hadde kostnadene vorte redusert med 1,30 kr/kg til 9,14 kr/kg sidan 1985. Det er kraftfôr- og kapitalkostnadene som har vorte redusert mest med hhv. 0,73 og 0,54 kr/kg mjølk. Desse to delkostnader er dei to viktigaste etter arbeidskostnadene. Skilnaden i einingskostnader mellom store og små bruk har auka i løpet av perioden. I 1972 var kostnaden 8,48 kr/kg på bruk med ein mjølkeleveranse på 50 000 kg, medan kostnaden for bruk med 100 000 kg i leveranse var 6,97 kr/kg, eller 17,8 % lågare. I 1996 hadde kostnadene på dei minste bruka stige til 11,13 kr/kg, medan tilsvarande tal for det største bruket var 8,04 kr/kg. Einingskostnadene på dei største bruka var no 27,8 % lågare enn på dei minste. I 1972 var arbeidskostnadene viktigaste årsak til skilnader, medan det i 1996 ser ut til å vere skalafordeler ved fleire kostnadsarter. I heile perioden har kostnadene vore høgast i Nord-Norge, i 1996 var skilnaden til Flatbygdene 0,72 kr/kg, trass i at arbeidskostnadene var 0,44 kr/kg lågare. Kraftfôrkostnadene har alltid vore høgast i Nord-Norge, i 1996 var dei 0,49 kr/kg høgare enn på Austlandet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Change in crown density for Norway spruce (Picea abies) from 1988 to 1993 in three independent forest monitoring projects in southern Norway were compared. An increase in crown density was found in a countywide systematic random sample, whie measurements taken in old-growth forests reported a decline. These contradictory results may be due to: (1) high sensitivity of high-elevation forests to various kinds of environmental impact; (2) differences in stand age and management practice; and (3) different sensitivity to long distance airborne pollutants. The systematic random sample encompassed stans of several age classes from two counties, while the two other studies were restricted to old-growth forest in two smaller are as. A possibe explanation of the differences is thus that the three studies refer to differet popuations as a resut of different sampling strategies.
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1997
Sammendrag
Interessen for selvrekrutterende kjøttproduksjon har økt kraftig i de seinere årene. Antall ammekyr har steget fra ca. 8 000 i 1991 til 23 800 i 1996, og antallet forventes å øke ytterligere. Vanskeligheter for spesialiserte kjøttprodusenter med å skaffe nok kalver, utnyttelse av ledige ressurser som bygninger, naturlige beiter og halm, dårligere lønnsomhet i kornproduksjonen og forholdsvis gode markedsutsikter for kjøtt av kjøttfe er alle forhold som stimulerer til økt selvrekrutterende kjøttproduksjon. Formålet med denne undersøkelsen har vært å klarlegge økonomien i selvrekrutterende kjøttproduksjon. Vi har sett nærmere på nødvendig innsats av kapital, arbeidsbehov, avdrått, fôringsopplegg og andre forhold som er viktige for det økonomiske resultatet. Videre har vi forsøkt å finne optimale produksjonsopplegg på bruksnivå under ulike produksjonsforhold. Problemstillingene som tas opp er nærmere beskrevet i kapittel 2. Undersøkelsen bygger på gjennomgang av empirisk materiale og modellberegninger. Vi har foretatt en regnskapsundersøkelse på 7-9 såkalte typebruk over en 3-årsperiode. Brukene representerer relativt nyetablerte kjøttprodusenter på Østlandet. Videre har vi regnskapsresultater for 3 analysebruk over en 5-årsperiode. To av analysebrukene ligger på Sørlandet og ett i Trøndelag. I tillegg har vi registreringer av arbeidsforbruksdata fra økonomiforsøkene. [...]
Sammendrag
I dette notatet diskuteres alternative måter å utforme et tollvern i kjøttsektoren på. Oppdragsgiveren (Landbruksdepartementet og Finans- og tolldepartementet) har avgrenset diskusjonen til å gjelde valget mellom spesifikk tollsats (fast kronetollsats) og ad valorem tollsats (prosenttoll), og eventuell innføring av et prisgrensesystem med mulighet for administrativ endring av tollsatser for målprisvarer løpende gjennom året. Alternativet til administrative tolljusteringer er å ikke benytte administrative tollendringer som et virkemiddel for å opprettholde målprisen mellom de årlige fastsettingene av tollnivå. Drøftingen gjelder i første rekke hvilke virkninger valg av importsystem har for kjøttforedlingsindustrien og grossist-/detaljistleddet. To viktige forutsetninger for diskusjonen og konklusjonene i notatet er: Det er forutsatt et tollnivå som gir reell konkurranse utenfra, det vil si at det er lite «luft» i tollsatsene. Administrative tollendringer skal bare gjennomføres for kjøttråvarer, det vil si varer omfattet av målprissystemet og (eventuelt) stykningsdeler av slakt. Toll på foredlede kjøttvarer vil derfor ikke bli endra utenom de årlige tollfastsettingene. [...]