Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Katharina Hobrak Anne-Grete Roer Hjelkrem Anne Kjersti Bakken Bjørn Borchsenius Henrik Forsberg Mathiesen Christian Wilhelm Mohr Gunnhild Søgaard Jostein FrydenlundSammendrag
I rapporten beskrives hvordan arealbruksendringene ved etablering av bakkemonterte solkraftverk påvirker opptak og utslipp av klimagasser. Det redegjøres også for hvordan ulike grader av skygge påvirker produksjonen av gras i ulike regioner i Norge. I tillegg beskrives driftstekniske utfordringer ved samproduksjon av strøm og jordbruksvekster. Rapporten belyser også hvilke konsekvenser fire planlagte solkraftverk kan få på opptak og utslipp av klimagasser fra arealbrukssektoren.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne studien, finansiert av Miljødirektoratet gjennom en tildeling til Haldenvassdraget vannområde, utforsker potensialet for å omdanne jordbruksarealer til flommark for å håndtere flom- og overvann. Fokus ligger på mindre produktive jordbruksarealer nær elver, som er egnet for flomdemping med minst effekt på produktivitet. Forskningen har som mål å utvikle en metodologi for å vurdere de økonomiske og hydrologiske konsekvensene av omgjøring til flommark. Studien er en tverrfaglig vurdering og har som mål å fremme bærekraftige arealforvaltningspraksiser som balanserer flomresiliens med jordbrukets behov. Denne metodologien kan deles opp i tre faser; identifisering av potensielt oversvømmet areal, kartlegging av historiske hendelser, og vurdering av kostnad og effekt. Metoden ble testet i fire pilotområder; nedbørsfelt i vannområdene Haldenvassdraget (Hafsteinelva), Glomma Sør (Hæra), Morsa (Hobøl) og Øyeren (Åa). Studien har identifisert areal som har potensial for omgjøring til flommark i de fire vannområder; 331 km² med en maksimal økningi vannivå av 1 m, 503 km² ved 2 m. Analysen i pilotområdene viser også at flomutsatt skog- og utmarksareal er tre ganger større i prosjektområdet, og at ca. 2,5 % av det flomutsatte jordbruksarealet er egnet for omgjøring. Fra et hydrologisk perspektiv er flomdemping i utmark, med sine naturlige egenskaper som høy infiltrasjonshastighet og større overflateruhet, potensielt mer effektivt. LIkevel understrekes det at flom er et romlig problem, og at planlegging og projisering bør ta utgangspunkt i lokale forhold. Tiltakene for flomdemping må balanseres med både økonomiske og miljømessige hensyn for å finne bærekraftige løsninger. Studien fremmer mulighetene som offentlig tilgjengelige data for å danne et kvantitativt kunnskapsgrunnlag som kan støtte helhetlig arealforvaltning. Studien anbefaler en landskapsorientert tilnærming til omgjøring, hvor både jordbruks- og utmarksarealer vurderes i en helhetlig kontekst.
Forfattere
Belachew Gizachew Zeleke Deo D. Shirima Jonathan Rizzi Collins Byobona Kukunda Eliakimu ZahabuSammendrag
Tanzania dedicates a substantial proportion (38%) of its territory to conservation, with a large number of Protected Areas (PAs) managed under various regimes. Nevertheless, the country still experiences high rates of deforestation, which threaten the ecological integrity and socio-economic benefits of its forests. We utilized the Global Forest Change Dataset (2012–2022) and implemented a Propensity Score Matching (PSM) approach followed by a series of binomial logit regression modeling. Our objectives were to evaluate (1) the likelihood of PAs in avoiding deforestation compared with unprotected forest landscapes, (2) the variability in effectiveness among the different PA management regimes in avoiding deforestation, (3) evidence of leakage, defined here as the displacement of deforestation beyond PA boundaries as a result of protection inside PAs. Our findings reveal that, despite ongoing deforestation within and outside of PAs, conservation efforts are, on average, three times more likely to avoid deforestation compared with unprotected landscapes. However, the effectiveness of avoiding deforestation significantly varies among the different management regimes. National Parks and Game Reserves are nearly ten times more successful in avoiding deforestation, likely because of the stringent set of regulations and availability of resources for implementation. Conversely, Nature Forest Reserves, Game Controlled Areas, and Forest Reserves are, on average, only twice as likely to avoid deforestation, indicating substantial room for improvement. We found little evidence of the overall leakage as a consequence of protection. These results highlight the mixed success of Tanzania’s conservation efforts, suggesting opportunities to enhance the effectiveness of many less protected PAs. We conclude by proposing potential strategic pathways to enhance further the climate and ecosystem benefits of conservation in Tanzania.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Climate change is and will continue to alter plant responses to their environment. This is especially prominent concerning the adaptive tracking in reproductive phenology. For wind pollinated plants, this will substantially influence their pollen seasonality, yet there are gaps in knowledge about how environmental variation influences pollen seasonality. To investigate this, we monitored daily atmospheric pollen concentrations of seven pollen types from ecologically, economically and allergenically important plants (alder, hazel, willow, birch, pine, grass and mugwort) in twelve Norwegian locations spanning the entire country for up to 28 years. Six daily meteorological variables (maximum temperature, precipitation, wind speed, relative humidity, solar radiation and atmospheric pressure) was obtained from the MET Nordic dataset with full data cover. The pollen seasonality was then modelled using four spatial, three temporal and the six meteorological variables in a generalized linear model approach with a negative binomial distribution to investigate how each variable group thematically and individually contribute to variation in pollen seasonality. We found that the full models explained the most variation, ranging from R2 = 20.3 % to 59.5 %. The models were also highly accurate, being able to predict 54.5 % to 99.1 % of daily pollen concentrations to within 20.1 pollen grains/m3. Overall, the temporal variables were able to explain more variation than spatial and meteorological variables for most pollen types. Month, altitude and maximum temperature were the most important single variables for each category. The importance of each variable could be traced back to their individual effects of reproductive phenology, plant metabolism, species distributions and pollen release processes. We further emphasise the importance of source maps and atmospheric regional transport models in further model improvements. By understanding the relevance of environmental variation to pollen seasonality we can make better predictions regarding the consequences of climate change on plant populations.
Forfattere
Marianne Bechmann Franziska Fischer Øyvind Kaste Hanne Ugstad Simen Wilsher-Lohre Anja Celine Winger Anne Falk ØgaardSammendrag
Undersøkelser viser at de negative miljøeffektene i en rekke områder av Oslofjorden er knyttet til svært høy tilførsel av nitrogen. Nedbørfeltet til Oslofjorden kan derfor identifiseres som sårbart område for nitrat ifølge nitratdirektivet og nitratdirektivet bør derfor gjelde for hele Oslofjordens nedbørfelt. Nitratdirektivet stiller krav om at spredning av husdyrgjødsel per gårdsbruk begrenses til 17 kg nitrogen per dekar jordbruksareal. Det stilles ikke krav til hvor mye nitrogen som kan tilføres med mineralgjødsel. Med dagens spredearealkrav for fosfor er det eiendommer med storfé og slaktesvin som kan ha overskudd av nitrogen i forhold til nitratdirektivets krav. De kan ha henholdsvis 25 og 21 kg nitrogen per dekar fra husdyrgjødsel. Grasproduksjon til storfé krever mye nitrogengjødsel, slik at gårdsbruk med storfé likevel ikke har et nitrogenoverskudd sammenlignet med avlingens behov. Kombinasjonen svin og korn vil ofte heller ikke gi nitrogenoverskudd hvis husdyrgjødsla spres jevnt på gårdens arealer. Flytting av husdyrgjødsel til andre gårdsbruk vil antagelig føre til økt bruk av mineralgjødsel på gården som transporterer vekk husdyrgjødsel. Gjennomføring av nitratdirektivet vil derfor sannsynligvis ikke eller i svært liten grad redusere total mengde nitrogen tilført jordbruksarealet i Oslofjordens nedbørfelt. Erfaring fra dagens sårbare område viser dessuten at det særlig er spredearealkravet med fosfor som følges opp av forvaltningen. Andre land som har iverksatt nitratdirektivet, har utviklet handlingsplaner for reduserte utslipp av nitrogen til vann som omhandler mer enn bare grensen for nitrogentilførsel med husdyrgjødsel.
Forfattere
Anne Falk Øgaard Valborg Kvakkestad Kristian Bjerke Eva Brod Erin Byers Astrid Solvåg Nesse Michal Sposob Nhat Strøm-Andersen Simen Wilsher-LohreSammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD). NIBIO har utredet egnethet, gjennomførbarhet og mulige løsninger for krav om en minimumsandel resirkulert fosfor ved salg av fosforholdig gjødsel, dvs. et omsetningskrav. Denne utredningen estimerer mengder av ulike resirkulerbare fosforkilder. Fosforoverskudd i enkelte regioner gitt ulike begrensninger på hvor mye fosfor som kan tilføres i jordbruket er estimert for nå-situasjon og 10 år fram i tid. Videre gir utredningen en oversikt over teknologiske og regulatoriske muligheter for å produsere gjødselvarer basert på resirkulert fosfor, samt en oversikt over innhold av uønskede stoffer i ulike typer fosforkilder. Vi gjennomførte 26 intervjuer med aktører i hele verdikjeden for gjødsel med spørsmål angående et omsetningskrav for resirkulert fosfor: Gjødselprodusenter, forhandlere, kjøpere, landbruksrådgivningen, offentlige myndigheter, og aktører innenfor transport og teknologi. I tillegg til vurderingen av egnethet og gjennomførbarhet av et omsetningskrav for resirkulert fosfor har vi også gjort en kortfattet vurdering av mulige andre løsninger for å stimulere erstatning av mineralfosfor med resirkulert fosfor. Se kapittel 10 for sammendrag og konklusjoner fra rapporten og oppsummeringer i slutten av de enkelte kapitlene for sammenfatning av resultater.
Sammendrag
1. Climate change is already reducing carbon sequestration in Central European forests dramatically through extensive droughts and bark beetle outbreaks. Further warming may threaten the enormous carbon reservoirs in the boreal forests in northern Europe unless disturbance risks can be reduced by adaptive forest management. The European spruce bark beetle (Ips typographus) is a major natural disturbance agent in spruce-dominated forests and can overwhelm the defences of healthy trees through pheromone-coordinated mass-attacks. 2. We used an extensive dataset of bark beetle trap counts to quantify how climatic and management-related factors influence bark beetle population sizes in boreal forests. Trap data were collected during a period without outbreaks and can thus identify mechanisms that drive populations towards outbreak thresholds. 3. The most significant predictors of bark beetle population size were the volume of mature spruce, the extent of newly exposed clearcut edges, temperature and soil moisture. For clearcut edge, temperature and soil moisture, a 3-year time lag produced the best model fit. We demonstrate how a model incorporating the most significant predictors, with a time lag, can be a useful management tool by allowing spatial prediction of future beetle population sizes. 4. Synthesis and Applications: Some of the population drivers identified here, i,e., spruce volume and clearcut edges, can be targeted by adaptive management measures to reduce the risk of future bark beetle outbreaks. Implementing such measures may help preserve future carbon sequestration of European boreal forests.