Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Authors
Yngve RekdalAbstract
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. Ei oversikt over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfald m.m.)...
Authors
Yngve RekdalAbstract
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. Ei oversikt over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfald m.m.). Skog og landskap har laga vegetasjonskart over beiteområdet til Hanestadkjølen sausankelag i Rendalen kommune. Området er 67 km² i landareal og 3 km² vatn. Viktigaste målsettinga med kartlegginga er å lage eit grunnlag for planlegging av beitebruk i området. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000...
Authors
Yngve RekdalAbstract
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. Ei oversikt over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfald m.m.)....
Abstract
Metoden som tradisjonelt brukes i fjernanalyse er stereotolkning av flyfoto. Manuell tolkning for å registrere ulike egenskaper ved landoverflaten er også nyttig i overvåkingssammenheng. I Norge er hele landet dekket av flyfoto som dels er tilgjengelig som orthofoto (målestokk-konstante flyfotomosaikker) og dels kan bestilles for stereoskopisk (3D) analyse med dertil eg-net programvare. Norge har omløpsfotografering med 5-10 års mellomrom så dette flyfotoma-terialet er svært godt egnet med tanke på framtidig overvåking. Manuell flyfototolkning er ikke så tidkrevende som manuell tolkning i felt, men det er allikevel et omfattende arbeid å tolke flyfoto for å bygge opp et overvåkingsrelevant datasett. Det er også begrenset hvilke fenomener eller karakteristika ved fenomener som kan tolkes med akseptabel nøyaktighet fra flybilder. En arealdekkende analyse av store arealer er også urealistisk omfat-tende og kostbart. Det er derfor rimelig å benytte seg av arealrepresentative utvalgsteknikker. I denne rapporten har vi benyttet et fast rutenett AR18X18 flater. Vi har valgt ut 10 områder som på forhånd allerede var feltkartlagt for å se om en del viktige indikatorer for fjellområder og myrområder lar seg registrere på flyfoto. Disse indikatorene knytter seg til dekningsgrad av felt- busk- og tresjikt, samt inngrepsindikatorer som grøfter, veier, stier og bygninger. Vi har også sett på om bruk av IR-kanalen i omløpsfotograferingen gir betydelig bedre tolkningskvalitet enn bare å benytte seg av de tre normale fargebåndene (RGB). Vi ser at de fleste av de aktuelle indikatorene lar seg registrere ved manuell flyfototolkning. For de fleste av indikatorene er det ikke en entydig og omfattende forbedring i tolkningsresultatet ved bruk av IR-bilder. Slike bilder er trolig av større betydning knyttet til mer spesielle kartleg-gings og overvåkningsformål. Arealrepresentativ overvåking er best egnet for generelle problemstillinger i vanlige naturtyper. Overvåking av mindre områder (som for eksempel ver-neområder) og spesielle naturtyper (som for eksempel kilder) krever en annen overvåkings-strategi der man tar utgangspunkt i hvor disse områdene faktisk finnes eventuelt der det er stor sannsynlighet for å finne dem. Indikatorene som er testet i dette prosjektet er registrert som punkt- eller linjeinformasjon innen hver enkelt AR18X18-flate. Ved å bruke AR18X18 er det også tilgjengelig feltinventerte areal-data som er nyttige i analysen. Prosjektet har også klassifisert arealer (åpen mark, dvs. fjell og myr). Det er også gjort tester for automatisk arealsegmentering (arealinndeling) og klassifika-sjon. Det ser ut til at tresatt areal lar seg identifisere med rimelig grad av konsistens ved slike metoder. Generelt bør man imidlertid være forsiktig med arealklassifikasjon som ikke baserer seg på feltarbeid. Dette gjelder i særlig grad til overvåkningsformål. Forskjellen mellom to regi-streringer kan fort vise endring i registreringsmetodikk fremfor reell naturendring. Dette er også en viktig feilkilde selv om arealklassifikasjonen gjøres i felt. Punktregistreringer som vi har be-nyttet i denne rapporten er i denne sammenheng mer robuste.
Authors
Geir-Harald StrandAbstract
A landscape region can be drawn on a map as a geographic feature with distinct boundaries. Reality is, however, that the change from one landscape to another usually is gradual and that landscapes therefore have uncertain or undetermined boundaries. A thematic map of landscape regions is therefore a too simple model of the landscape. An alternative approach is to consider landscape categories as purely theoretical concepts. With this perspective, a particular geographical location can be more or less affiliated with a number of different landscape categories. Such a conception of landscape does not lead to a traditional thematic map of uniform, non-overlapping regions, but to a landscape model composed of multiple overlapping probability surfaces. This article shows how such a landscape model can be established using binary logistic regression. The method is tested and the result is assessed against an existing landscape map of Norway much used in policy impact analysis in this country. The overall objective is to develop a data driven landscape model that can supplement, elucidate and for some purposes maybe even replace, the qualitative landscape description represented by the traditional landscape map.
Abstract
Kortreist lammekjøtt fra utmarksbeite markedsføres som uovertruffent. Men er virkelig nisjelammekjøttet best? Norsk institutt for skog og landskap har kartlagt utmarksbeiter i ulike deler av landet. Det viser seg at det er store lokale og regionale forskjeller i kvaliteten på beitene, det vil si i mengde og sammensetning av gunstige beiteplanter. Lyngen kommune i Troms er ett av mange områder som har utmarksbeiter av høy kvalitet. Nesten hele kommunens beitearealer er kartlagt, og det viser seg at utmarka er en svært verdifull ressurs. I Lyngen slippes det cirka 12 000 sauer på beite hvert år og dyras fôropptak representerer en kroneverdi på over tre millioner, dersom samme fôrmengde skulle produseres som grôvfor på innmark. For hele landet kan det være snakk om så mye som en milliard kroner.
Abstract
During the last decade the cattle population has declined by 17 percent in the Agder and Western Norway counties. The use of pasture has decreased and intensive beef production in the area is depending upon consentrate feeding. The study evaluates replacing 10 percent of the indoor fed bulls with castrates grazing two seasons, in order to increase output of biomass and reducing encroachment.
Abstract
Dette er fjerde artikkel om ekstensiv produksjon av storfekjøt på Vestlandet og i Agder. Artikkelen tek føre seg sjølvrekrutterande kjøtproduksjon på storfe, og diskuterer økonomi og vekst i denne næringa i relasjon til attgroing av kulturlandskap og beite i regionen.
Abstract
Vossalam, Lofotlam og Lyngenlam – kortreist lammekjøtt fra utmarksbeite markedsføres som uovertruffent. Men smaker virkelig nisjelammekjøttet best? Norsk institutt for skog og landskap har kartlagt utmarksbeiter landet rundt. Det er store lokale og regionale forskjeller i mengde og sammensetning av gunstige beiteplanter. Lyngen kommune i Troms har utmarksbeiter av høy kvalitet. Utmarka er en svært verdifull ressurs der. Med 12.000 sauer på beite hvert år har den en kroneverdi på over tre millioner kroner, dersom samme fôrmengde skulle produseres som grovfôr på innmark. For hele landet kan det være snakk om én milliard kroner.
Authors
Oskar PuschmannAbstract
Det er ikke registrert sammendrag