Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over status og utvikling i nordnorsk jordbruk i perioden 2002-2022. Beregningene er gjort basert på eksisterende kartdata og data fra søknader om produksjonstilskudd. Den generelle trenden i Nord-Norge er en nedgang i jordbruksareal i drift i første del av perioden (2002 til 2012), men liten endring de siste ti årene (2012-2022). Det har samtidig vært en betydelig nedgang i antall aktive gårdsbruk gjennom hele perioden. Rapporten viser videre potensialet for jordbruksproduksjon i landsdelen, hvordan jordbruksarealene faktisk brukes og hvordan jordbrukslandskapet har forandret seg.
Forfattere
Mathilde Pedersen Tveide Kristian Bjerke Markus Skjævestad Mads Svennerud Sveinar Skjevdal Jon Fredrik Strandrud Hanne Margrete JohnsenSammendrag
NIBIO publiserer prisindekser for utvalgte matvarer i Norge gjennom verdikjeden. De fire målepunktene er produsentpris, noteringspris, engrospris og forbrukerpris. Produsentpris er prisen produsenten mottar før avgifter og distribusjonskostnader. Noteringspris fastsettes av markedsregulator for å regulere tilbud og etterspørsel. Engrospris er prisen grossister betaler for varer fra produsenter. Forbrukerpris er den endelige prisen forbrukeren betaler i butikk, inkludert alle avgifter og kostnader. NIBIO publiserer prisindekser for kjøtt, melk, meierivarer, egg, frukt/grønnsaker og fisk. Indeksene beregnes basert på innsamlet data fra ulike kilder for å gi et representativt bilde av prisutviklingen. Prisindeksene har visse begrensninger. Engrosprisene kan variere mye grunnet sesongsvingninger og prosessen fra produsent til butikk. Dette fører til at engrosprisindeksene varierer mellom ulike matvaregrupper. Det er fortsatt matvaregrupper som ikke dekkes, som korn og mel, eller som mangler flere målepunkter i verdikjeden. Dette viser at NIBIO kan utvikle flere prisindekser for et mer helhetlig bilde av matvareprisene. Forståelse av metodene og grunnlaget for prisindeksene er viktig for å kunne sammenlikne prisutviklingen på tvers av matvaregrupper og ledd i verdikjeden. Med
Sammendrag
Rapporten presenterer muligheter for jordbruksproduksjon i Oslo kommune generelt og for noen typer urbant landbruk spesielt. Vi har analysert jordbruksareal registrert i arealressurskartet AR5, areal som var registrert som fulldyrket på en tidlig versjon av Økonomisk kartverk og som er registrert vegetasjonsdekt i kartet FKB-Grønnstruktur, og areal registrert som dyrkbar jord. Totalarealet tilhørende én eller flere av disse kategoriene er 16.692 dekar. Vi har også studert areal som tidligere har blitt registrert som tilplantet jordbruksareal, og registrert beliggenheten av seks typer urbant landbruk, begge basert på data fra oppdragsgiver. I tillegg til areal er kompetanse en viktig innsatsfaktor. Kunnskap om jordas egnethet, planters vekstkrav, praktisk dyrking og eventuelt regelverk er en forutsetning for at arealenes potensiale for matproduksjon kan utnyttes. Vår konklusjon er at matproduksjonspotensialet i Oslo kommune ikke er utnyttet per i dag. Godt egnete arealer, dog et begrenset mulig produksjonsvolum i forhold til antall innbyggere i kommunen, tilsier at økt produksjon, særlig innenfor urbant landbruk, først og fremst kan bidra til å bygge og vedlikeholde bevissthet og kunnskap i befolkningen om matproduksjon, og om viktigheten av å ta vare på arealressursene.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2022 og 2023 vegetasjonskartlegging i Ål kommune. Samla areal er 149 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 3 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite.
Sammendrag
I prosjektet har NIBIO undersøkt omfang knyttet til meldugg og gråskimmel i tomat- og jordbærproduksjon i Norge. Flere faktorer påvirker omfanget av soppangrep, og omfanget vil kunne variere. I svar på spørreundersøkelse har jordbærprodusenter anslått at avlingstap som følge av gråskimmelangrep vil ligge mellom 2,6 og 5,2 prosent, og mellom 1,1 og 2,8 prosent som følge av angrep av meldugg. Det har ikke vært mulig å estimere tilsvarende for tomatproduksjon.
Sammendrag
The Norwegian monitoring programme for agricultural landscapes has been running for 25 years, collecting data on status and change in agricultural landscapes. The programme is based on mapping of a thousand 1 x 1km squares from aerial photographs, with field work to record birds and plants at around 10 % of the squares. In 2021, the programme introduced field recording of butterflies and bumblebees along a 1 km transect at ten monitoring squares. In spite of the low number of sites, we found a clear trend between landscape spatial structure and number of pollinators. Both the number of individuals and number of species increased with increasing landscape heterogeneity. This mirrored patterns that have been detected in the monitoring of farmland birds. Much is known about how to improve farming landscapes for pollinators. In Norway, agri-environmental subsides are available to encourage the management of flowery pollinator zones adjacent to arable land. First, farmers received payment to sow nectar-rich plants such as the non-native Phacelia tanacetifolia in field margins. Then higher subsidy rates were introduced for using seed mixes of regional plant species. The latest development is payment for managing zones adjacent to the crop, typically woodland edges. This saves agricultural soil for food production, whilst expanding the role of farmers in contributing to pollinator-friendly landscapes.
Sammendrag
Rapporten er en oppfølging av prosjektet «Klimatiltak for å redusere klimagassutslipp fra drenert organisk jord» (Oppdragsavtale 23087533 i Miljødirektoratet) der det var en opsjon for å beregne kostnader for de foreslåtte tiltakene. I denne rapporten er det beregnet bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske kostnader ved tre tiltak på oppdyrket myr, restaurering av myr, omgraving av myr og tilkjøring av mineraljord på myr. Det er også sett på barrierer og virkemidler for de tre tiltakene. Se utvidet sammendrag.
Sammendrag
Prosjektet har sammenlignet melkeproduksjon i Norge, Sveits og Østerrike. Hensikten med prosjektet har vært kunnskapsutvikling og å vurdere hva vi kan lære med hensyn til likheter og forskjeller mellom landene, og sett i forhold til landbrukspolitiske mål i Norge. Et utvidet sammendrag følger på side 6.
Forfattere
Siv Karin Paulsen Rye Anna Landrø Hjelt Heidi Knutsen Aleksander Bern Iveta Malasevska Hjalti NielsenSammendrag
Landbruk og landbruksbasert virksomhet har stor betydning for verdiskaping og sysselsetting i mange kommuner i Nord-Norge. I dette prosjektet er det gjennomført oppdaterte beregninger av verdiskaping fra landbruk og landbruksbasert industry for de tre fylkene I Nord-Norge. Samlet verdiskaping (bruttoprodukt) fra landbruksbasert primærnæring utgjør 2 mrd. kr for Nordland, 756,3 mill. kr for Troms og 289,7 mill. kr for Finnmark. I alt utgjør bruttoproduktet fra landbruksbasert primærnæring og landbruksbasert industri 2,3 mrd. kr for Nordland, 1,3 mrd. kr for Troms og 413,7 mill. kr for Finnmark.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag