Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
De siste tjue årene (1999-2020) har antall jordbærdyrkere i Norge gått ned med 77 prosent. Arealet som brukes til jordbærdyrking er i samme periode redusert med 25 prosent. Utviklingen viser også at andelen små dyrkere (<3daa) er mindre i 2020, enn i 1999, og det er i dag færre, men større jordbærdyrkere. Jordbærproduksjon er en arbeidsintensiv produksjon og behov for arbeidskraft er en hovedutfordring blant jordbærprodusenter i Norge. Dette gjelder spesielt under covid19-pandemien, men også i stor grad før pandemien. Omlegging til table-top i tunnel kan redusere arbeidsbehovet noe ettersom plukkingen forenkles og plukkehastigheten går opp. Svar fra spørreundersøkelsen viser at bedre arbeidsmiljø og enklere plukking var en av de tre viktigste motivasjonene for omlegging til table-top. For frilandsprodusenter er det bedre arbeidsmiljø, mer forutsigbar avling og redusert behov for arbeidskraft, som er de tre fordelene flest synes er interessante i forbindelse med tunneldyrking. Kostnadsvekst er et generelt problem i jordbruket, også i jordbærproduksjonen. Økte kostnader totalt er spesielt en utfordring for dyrkere i table-top i tunnel. Kostnadene er generelt høyere med table-top enn på friland, ettersom produksjonen krever større investeringer (tunneler og inventar) og gir høyere driftskostnader, som f.eks. årlig innkjøp av produksjonsklare planter, vekstmedium/substrat og gjødsel. For frilandsprodusenter som har besvart spørreundersøkelsen er det usikkerhet knyttet til lønnsomhet og investeringer som er de to desidert viktigste barrierene for omlegging til table-top i tunnel. Det gjenstår et arbeid med å synliggjøre informasjon om lønnsomhet, inkl. informasjon om investeringskostnader. Tilgang til plantevernmidler er en av hovedutfordringene for frilandsprodusenter, men også i stor grad for tunnelprodusenter som dyrker jordbær i bakken. Få produsenter med table-top i tunnel anser dette som et problem. Grunnen til det er trolig at når plantematerialet og (ofte) substratet byttes ut hvert år reduseres sykdomspresset og dermed også behovet for plantevernmidler. Avling på friland kan variere stort fra år til år, ettersom produksjonen påvirkes av været. Bråvarme kan gi for tidlig avling, som igjen vil være et problem dersom arbeiderne ikke er på plass. Videre kan manglende snødekke føre til at jordbærplantene ikke overlever vinteren. Mye regn kan også gi problemer med gråskimmel. Slike forhold kontrolleres bedre i tunnel, både i table-top og i bakken. Mye vind, tåke og store mengder snø, er likevel værforhold som ikke er svært gunstige for tunnelproduksjonen. De siste årene spiste forbrukerne i Norge like mye importerte som norskproduserte jordbær. Det er særlig på våren og forsommeren, før den norske jordbærsesongen, at det importeres mye jordbær. Ingen av jordbærprodusentene som svarte på spørreundersøkelsen anser etterspørsel etter jordbær som en utfordring, noe som tyder på en fortsatt sterk preferanse for norske bær i norsk sesong. Tunnelproduksjon forlenger sesongen, og gir større forutsigbarhet ettersom man i større grad kan kontrollere produksjonen (vær, vann og gjødsel). Slik sett kan tunnelproduksjon vise seg å være et viktig supplement for å dekke markedsbehovet i skuldersesongene. Selv om det er mulig å få modne jordbær tidligere i tunnel enn på friland, er det særlig på høsten at dyrking på table-top i tunnel har potensial til å øke norsk produksjon. På høsten synker etterspørselen og det kan være utfordrende for norske bær å konkurrere med billig import, særlig hvis smaken på norske bær ikke skiller seg ut. Økt tunnelproduksjon kan derfor være avhengig at markedet etterspør norske bær også utover høsten, og at god smak opprettholdes selv med lavere temperaturer og mindre lys.....
Forfattere
Wenche DramstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wenche DramstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Julian Helfenstein Matthias Bürgi Niels Debonne Thymios Dimopoulos Vasco Diogo Wenche Dramstad Anna Edlinger Maria Garcia-Martin Józef Hernik Thanasis Kizos Angela Lausch Christian Levers Franziska Mohr Gerardo Moreno Robert Pazur Michael Siegrist Rebecca Swart Claudine Thenail Peter H. Verburg Tim G Williams Anita Zarina Felix HerzogSammendrag
It has been shown that the COVID-19 pandemic affected some agricultural systems more than others, and even within geographic regions, not all farms were affected to the same extent. To build resilience of agricultural systems to future shocks, it is key to understand which farms were affected and why. In this study, we examined farmers’ perceived robustness to COVID-19, a key resilience capacity. We conducted standardized farmer interviews (n = 257) in 15 case study areas across Europe, covering a large range of socio-ecological contexts and farm types. Interviews targeted perceived livelihood impacts of the COVID-19 pandemic on productivity, sales, price, labor availability, and supply chains in 2020, as well as farm(er) characteristics and farm management. Our study corroborates earlier evidence that most farms were not or only slightly affected by the first wave(s) of the pandemic in 2020, and that impacts varied widely by study region. However, a significant minority of farmers across Europe reported that the pandemic was “the worst crisis in a lifetime” (3%) or “the worst crisis in a decade” (7%). Statistical analysis showed that more specialized and intensive farms were more likely to have perceived negative impacts. From a societal perspective, this suggests that highly specialized, intensive farms face higher vulnerability to shocks that affect regional to global supply chains. Supporting farmers in the diversification of their production systems while decreasing dependence on service suppliers and supply chain actors may increase their robustness to future disruptions.
Forfattere
Wenche DramstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wenche DramstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wenche DramstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag