Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Wendy Fjellstad Sebastian Eiter Philippe Jeanneret Gisela Lüscher Manuel Schneider Philippe Pointereau Michaela Arndorfer Debra Bailey Katalin Balázs András Báldi Jean-Philippe Choisis Peter Dennis Mario Díaz Elek Zoltán Thomas Frank Jürgen Friedel Ilse Geijzendorffer Pippa Gillingham Tiziano Gomiero Gergely Jerkovich Rob Jongman Max Kainz Anikó Kovács-Hostyánszki Gerardo Moreno Juri Nascimbene Marie-Louise Oschatz Maurizio Guido Paoletti Jean-Pierre Sarthou Norman Siebrecht Daniele Sommaggio Sebastian Wolfrum Felix HerzogSammendrag
Karplanter, meitemark, edderkopper og ville bier ble registrert på økologisk og konvensjonelt drevne gårdsbruk i Nord-Østerdalen og i ni andre regioner i Europa. Semi-naturlige områder som kantsoner, skogholt og små ‘restarealer’ er av stor betydning for artsmangfoldet på gårdene. Modellering viser at det er begrenset potensial til å øke matproduksjon i Europa, og å gjøre det ved å dyrke opp nye arealer vil kunne gi et stort tap av arter.
Forfattere
Yujie Qi WenstøpSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Aksel OpsahlSammendrag
When you care about data integrity of spatial data you need to know about the limitations/weaknesses of using simple feature datatype in your database. For instance https://land.copernicus.eu/pan-european/corine-land-cover/clc2018 contains 2,377,772 simple features among which we find 852 overlaps and 1420 invalid polygons. For this test I used “ESRI FGDB” file and gdal for import to postgis. We find such minor overlaps and gaps quite often, which might not be visible for the human eye. The problem here is that it covers up for real errors and makes difficult to enforce database integrity constraints for this. Close parallel lines also seems to cause Topology Exception in many spatial libraries. A core problem with simple features is that they don't contain information about the relation they have with neighbor features, so integrity of such relations is hard to constraint. Another problem is mixing of old and new data in the payload from the client. This makes it hard and expensive to create clients, because you will need a full stack of spatial libraries and maybe a complete locked exact snapshot of your database on the client side. Another thing is that a common line may differ from client to client depending on spatial lib, snapTo usage, tolerance values and transport formats. In 2022 many system are depending on live updates also for spatial data. So it’s big advantage to be able to provide a simple and “secure” API’s with fast server side integrity constraints checks that can be used from a standard web browser. When we have this checks on server side we will secure the equal rules across different clients. Is there alternatives that can secure data integrity in a better way? Yes, for instance Postgis Topology. The big difference is that Postgis Topology has more open structure that is realized by using standard database relational features. This lower the complexity of the client and secures data integrity. In the talk “Use Postgis Topology to secure data integrity, simple API and clean up messy simple feature datasets.” we will dive more into the details off Postgis Topology Building an API for clients may be possible using simple features, but it would require expensive computations to ensure topological integrity but to solve problem with mixing of new and old borders parts can not be solved without breaking the polygon up into logical parts. Another thing is attribute handling, like if you place surface partly overlapping with another surface should that have an influence on the attributes on the new surface. We need to focus more on data integrity and the complexity and cost of creating clients when using simple feature, because the demands for spatial data updated in real time from many different clients in a secure and consistent way will increase. This will be main focus in this talk. https://www.slideshare.net/laopsahl/dataintegrityriskswhenusingsimplefeaturepdf
Forfattere
Ragnhild MobækSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnhild MobækSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formålet med prosjektet har vært å kartlegge og kvantifisere investeringsbehov og investeringsvilje blant melkeprodusentene i det trønderske landbruket, og vise hvordan dette fordeler seg geografisk i fylket. Beregningen av investeringsbehovet i trøndersk melkeproduksjon er anslått ved hjelp av en økonomisk analyse og en spørreundersøkelse til trønderske melkeprodusenter, der vi blant annet spør om investeringsbehov og investeringsvilje. Den økonomiske analysen er basert på flere scenarioer som beskriver mulige utviklingsbaner for trøndersk melkeproduksjon fram til 2034. For hver av disse utviklingsbanene har vi beregnet et nødvendig investeringsbehov som sikrer at alle melkebruk oppfyller kravet om løsdrift senest i 2034. Med en nettbasert spørreundersøkelse til trønderske melkebønder har vi innhentet data om enkeltbønders produksjons- og investeringsplaner fram mot 2034. Spørreskjemaet ble sendt ut til alle melkebønder i Trøndelag som var med i produksjonstilskuddsregisteret høsten 2021. Strukturutviklingen i Trøndelag er ledende i landet med hensyn til andel løsdriftsfjøs. I landet som helhet er det 54 prosent produsenter med melkeproduksjon som har båsfjøs i 2021, i Trøndelag ligger snittet på 42 prosent. Vi ser at antallet produsenter med båsfjøs reduseres mer enn økningen i antall produsenter med løsdriftsfjøs. Selv om antallet produsenter reduseres, klarer trønderske melkebruk å øke produksjonen av melk. Den geografiske spredningen av melkebruk med båsfjøs varierer mellom kommunene i fylket. Det er Trøndelag Sør som har den største andelen produsenter med båsfjøs, på 63 prosent. Inn-Trøndelag har lavest andel produsenter med båsfjøs, på 42 prosent. I spørreundersøkelsen har 474 melkebønder i Trøndelag beskrevet sine planer om investering og videre drift. Dette utgjør 34 prosent av alle melkebønder i Trøndelag, 30 prosent av båsfjøsbønder og 37 prosent av løsdriftsbønder. 58 prosent av de som svarte, har løsdrift i dag. På spørsmål om melkebøndenes tanker om drift etter 2034 svarer 11 prosent at de planlegger å avvikle, og 20 prosent vet ikke / er usikre. Av de som vil avvikle eller er usikre, har 95 prosent båsfjøs per i dag. Bare 17 prosent av dagens båsfjøsbønder, er relativt sikre på videre drift etter 2034. 35 prosent er usikre mens halvparten heller mot nedlegging. Dagens utbyggingstakt virker tilstrekkelig for å sikre overgangen til løsdrift i 2034. Den viktigste forutsetningen for dette resultatet synes å være økt melkeytelse og økende produksjonskapasitet på brukene som investerer. Det samlede investeringsbehovet for trøndersk melkeproduksjon fram til 2034 er i den økonomiske analysen beregnet til 1-3 mrd. kroner. Gitt svarene fra spørreundersøkelsen vil investeringsbehovet til nye melkefjøs ligge rundt 2,5 mrd. kroner hvis referansebanen legges til grunn. Dette investeringsbehovet er i samsvar med resultatene fra spørreundersøkelsen. Referansebanen kan brukes som anslag for en verden som hadde fortsatt som “normalt” etter pandemien, før energikrisen og før krigen i Ukraina. Investeringsbehovet er uavhengig av løsdriftskravet i den forstand at konvertering av båsfjøs til løsdriftsfjøs vil være avsluttet innen 2034. Investeringsbehovet øker med inntil 1,7 mrd. kroner i de scenariene der konvertering av båsfjøs går langsommere. Det er mange forutsetninger og betydelig usikkerhet knyttet til investeringsbehovet. Det gjelder særlig strukturutviklingen, men også investeringskostnaden. Vi har forutsatt at det settes opp nye fjøs med melkerobot. Vi har ikke vurdert muligheten og kostnaden å bygge om eksisterende fjøs. For noen kan dette være en rimeligere løsning enn nybygg.
Forfattere
Magnus StenbrendenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Magnus StenbrendenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Magnus StenbrendenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag