Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Formålet med dette notatet er å beskrive status og utvikling på sentrale områder for bakervarebransjen, herunder sysselsetting, antall foretak, produksjonsverdi, import og eksport med mer, samt å vurdere de politiske rammebetingelsene sin påvirkning på bakervarebransjens konkurranseevne. Norsk bakervarebransje hadde om lag 7 600 sysselsatte i 2007, noe som var en liten nedgang fra 2006. Antallet sysselsatte har vært forholdsvis stabilt de siste årene. Med 409 bedrifter i 2007 var bakervarebransjen den bransjen i norsk matindustri som hadde flest bedrifter, selv om trenden har vært svakt nedadgående de siste årene.. I gjennomsnitt hadde bedriftene 19 sysselsatte i 2007, en økning på 6 fra 2000. Bakervarebedriftene er i gjennomsnitt klart mindre enn bedriftene i norsk matindustri totalt sett. Bedriftene i bakervarebransjen er spredt rundt i hele Norge. Produksjonsverdien i bakervarebransjen har økt betydelig de siste årene og den prosentvise økningen har vært større enn i matindustrien generelt. Dette skyldes i stor grad at prisene på bakervarer har økt mer enn prisene på andre matvarer. Forbruksmønsteret har i hovedsak holdt seg stabilt. Bakervarebransjen har et noe høyere investeringsnivå enn matindustrien i gjennomsnitt mens innovasjonsgraden ligger nær gjennomsnittet. Lønnskostnadene i prosent av produksjonsverdi har holdt seg konstante siden 2000, men norsk industri har høye lønnskostnader i forhold til gjennomsnittet av handelspartnerne. Selv om mye har gått bra i norsk bakervarebransje tyder alt på at lønnsomheten i bransjen har blitt svakere de siste årene, både vår egen økonomianalyse basert på et utvalg bedrifter og en fullstendig analyse publisert i et bransjeblad viser en negativ utvikling.
Forfattere
Ellen-Marie Forsberg Sigrid Hagerup Melhuus Svenn Arne Lie Ragnhild Kongsvoll Mads SvennerudSammendrag
Landbruket er en mannsdominert næring, og vår undersøkelse viser at samdriftsetableringer har langt på vei forsterket dette mønsteret. Kvinner utgjør i dag ca. 14 prosent av det totale antallet bønder i Norge, fortrinnsvis på gårder under 200 dekar. Samdriftsetableringer har ikke hatt noen positiv effekt på kvinners deltakelse innenfor næringa. Tvert imot. Våre funn tyder på at samdriftsetableringen, og den spesialiseringen dette innebærer, reduserer kvinnenes deltakelse og dermed også innflytelse i landbruket. Formålet med prosjektet har vært å undersøke i hvilken grad kvinner deltar i samdriftsetablering, i drifta og om samdriftsorganisering bidrar til å øke likestillingen i landbruket. Hvordan virker samdriftsorganisering inn på kvinnenes deltakelse og likestillingen i landbruket? Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant et utvalg av samdriftsbønder om deres og deres partneres arbeidsinnsats før og etter samdriftsetablering, om arbeidsmengde, eierskap og andeler, prosessen om samdriftsetableringa og hvilke oppgaver de utfører i drifta. Ved de aller fleste spørsmålene vi har undersøkt er det kjønn som er den sentrale variabelen. Menn, enten de er odelspersoner eller partner til odelsperson, deltar i betydelig større grad i etableringen av og arbeidet med samdriftene enn sine kvinnelige kollegaer. Kvinner, enten de odelspersoner eller partner til odelsperson, deltar systematisk mindre i samdrifta enn sine mannlige kollegaer. Dette er uavhengig om kvinnene er odelspersoner eller partner til odelspersoner. […]
Sammendrag
Verdiskapingsprogrammet for mat ble igangsatt for å øke verdiskapingen basert på norske matressurser. Etter hvert har programmet fått hele leveringskjeden fra jord til butikk som virkeområde, men siktemålet er stadig å skape positive lønnsomhetseffekter for primærprodusentene. Våre resultater sannsynliggjør at det er positive lønnsomhetseffekter av tiltaket, og at bøndene er relativt mer fornøyd med lønnsomhetseffektene enn andre støttemottagere. Innenfor programmet foregår det et eget nettverksprogram som skal styrke kompetansen i matsektoren. Også dette virkemidlet får klart positiv vurdering fra deltagerne, men tiltaket er for lite til å kunne identifisere målbare lønnsomhetseffekter. Det er viktig for måloppnåelsen ved utviklingsprosjekter at primærprodusentene er med i prosjektene. Resultatene tilsier bl.a. sterkere vektlegging av primærprodusenter og samarbeid med primærleddet i prosjektvurderingen.
Sammendrag
Systemet med etterkontroll og etterregning er basert på Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk av 12.12.03 som ble endret 13.06.06 med ikrafttredelse 01.07.06, og det er forskriften slik den lød fra denne datoen som er grunnlaget for denne etterkontrollen. Beregningene i etterkontrollen er gjennomført i henhold til Retningslinjer for beregning av råvareverdier i prisutjevningsordningen for melk fra SLF fastsatt 12.12.03 og på de prinsipper for etterkontroll som er utviklet gjennom NILFs foregående etterkontroller. Kontrollen av prisutjevningen har som formål å undersøke om markedsregulators faktiske (gjennomsnittlige) råvareverdiuttak er i samsvar med de forutsetninger som er satt i Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk. For å ivareta dette formålet er det nødvendig å gjøre beregninger for hele varespekteret inndelt etter de respektive grupper i utjevningen. For å kunne få informasjon om utviklingen i råvareverdi på enkelte sentrale produkter, har SLF bedt om at NILF utarbeider en detaljert kontroll som omfatter i alt 31 enkeltprodukter. Det er fra og med året 2004 en målpris på melk. Målprisen kombinert med avgifter og tilskudd i prisutjevningsordningen skal være utgangspunktet for markedsregulators prissetting i markedet og industriens faktiske råvarekostnader. For å kunne gjennomføre en etterkontroll for halvåret som forskriften foreskriver, har vi lagt sammen veid noteringspris og satsene for avgifter og tilskudd i de ulike gruppene. Med bakgrunn i disse råvarekostnadene er NILF bedt om å regne gjennomsnittlige faktiske råvareverdier for første halvår 2007. Markedsregulator registrerer noteringsprisen ukentlig, og for første halvår 2007 var den veide noteringsprisen 3,837 kroner per liter. […]
Forfattere
Hanne SickelSammendrag
I prosjektet ”Driftssystemer for et bærekraftig landbruk i fjellbygdene” ble det i 2007 samlet melk fra to besetninger på utmarksbeite i fjellet. Analyser av melken viste et høyere innhold av umettede fettsyrer, antioksidanter og et lavere innhold av mettede fettsyrer sammenliknet med vintermelk og oppgitte standardverdier.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Husdyrgenetiske ressurser er et avgjørende grunnlag for biologisk mangfold hos husdyr. Husdyrgenetiske ressurser er husdyra som produserer mat og andre produkter vi mennesker har bruk for og husdyra som brukes i avlsarbeidet for å produsere morgendagens produksjonsdyr. Husdyrgenetisk ressurser omfatter dermed alle husdyr. Det er for å framheve verdien av den genetiske variasjonen hos husdyr at en bruker begrepet husdyrgenetiske ressurser og ikke bare husdyr.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Resultater fra en studie av byggeregnskaper fra ca 40 løsdriftsfjøs for melkeproduksjon bygd i perioden 1999-2006 ble presentert. Dette inkluderte kostnader til selve bygget og mekaniseringskostnader for ulike besetningstørrelser. Kalkyler av to typiske eksempelbygninger basert på byggeregnskaper ble presentert.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
I denne artikkelen ser vi på omfang og endring i bruk av jordbruksarealer i Nord-Norge. Artikkelen trekker fram forhold som blir nærmere analysert i en rapport fra Skog og landskap (Puschmann og Stokstad 2009). I rapporten har vi ved hjelp av data fra jordbrukstellingene, søknader om produksjonstillegg (PT-data) og arealbruksendinger på egne 3Q-overvåkingsflater sett nærmere på arealbruksendringer i Nordland, Troms og Finnmark.