Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
For a quarter of a century, sustainable development has been on the political and research agendas. Within the field of landscape ecology, a wide array of research has documented the effects of alternative land uses, analysed driving forces of land use change and developed tools for measuring such changes, to mention but a few developments. There have also been great advances in technology and data management. Nevertheless, unsustainable land use continues to occur and the science of landscape ecology has had less influence on landscape change than aimed for. In this paper we use Norwegian examples to discuss some of the reasons for this. We examine mismatches in the spatial and temporal scales considered by scientists, decision-makers and those who carry out land use change, consider how this and other factors hinder effective communication between scientists and practitioners, and urge for a stronger focus on what it is that motivates people to action. We suggest that the concept of landscape services can be useful not only for researchers but also provide valuable communication and planning tools. Finally, we suggest more emphasis on applying adaptive management in landscape ecology to help close the gaps, both between researchers and policy and, even more crucially, between researchers and practitioners.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mål og metode: I denne rapporten for Oppland fylke presenteres materiale som er samlet inn i forbindelse med etableringen av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Materialet omfatter 77 utvalgsflater lagt systematisk ut over fylket. Disse flatene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett utvalgsundersøkelse av arealdekket. Spesielt vil materialet gi opplysninger om utmarka som utfyller registerdata og data fra andre undersøkelser. For arealtyper med mindre arealdekning enn 5 % vil usikkerheten være stor. Metoden som blir benyttet i ”Arealregnskap for utmark” er en utvalgskartlegging, nær knyttet til den europeiske Lucas-metoden, men tilpasset norske forhold. Målet er å gi noenlunde presise resultat samla for Norge og for større regioner. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 18×18 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM-33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 × 600 meter (0,9 km2). Denne flata blir vegetasjonskartlagt etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging på oversiktsnivå. I tillegg blir det samla inn data om arealdekke og arealbruk i 10 punkt innenfor flata.....
Sammendrag
Denne rapporten gjør en evaluering av avgiftssystemet for plantevernmidler. Flere underliggende problemstillinger blir analysert og diskutert, blant annet fastsettelse av NAD, resistensutvikling, preparat med flere virksomme stoffer og beisemidler. Våre konklusjoner er at avgiftssystemet er at der bruker har flere alternative preparat fungerer avgiften i stor grad etter sin hensikt. Til tross for lav priselastisitet er avgifts-systemet viktig for å motivere til lavere forbruk og bruk av alternative bekjempelses-metoder.
Forfattere
Ivar HovlandSammendrag
Lønnsomheten ved grøfting bør vurderes ut fra et helhetssyn der kostnadene måles mot høyere avling, bedre driftsmessige forhold og økt fleksibilitet i bruken av jorda. Anleggets forventede levetid og rentenivå betyr også mye for lønnsomheten ved grøfting.
Sammendrag
The Norwegian Forest and Landscape Institute is responsible for collecting information and data regarding Norway’s land resources. Data are retrieved by automatic or manual interpretation of satellite images, aerial images and orthophotos. However, many kinds of information cannot be revealed through remote sensing. Classification of soils, vegetation and cultural heritage, for example, requires field work. Some of these data collection processes require heavy and comprehensive equipment. In order to reduce the amount and weight of necessary gear, the possibility of using a standard tablet for collecting geographical data in the field is explored. A tablet will make use of a separate camera and GPS receiver obsolete, and the workflow will be simplified through digital input instead of pen and paper.
Forfattere
Anne B. NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tove Vaaje-KolstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag