Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Dekking mot frostskade i jordbær gav betydelig større avling enn ingen dekking, og dekking med agrylduk gav bedre resultat enn halm.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Temaene for seminaret omfatter metodevalg i forskjellige områder innen kulturlandskap og grøntanlegg, med eksempler fra danske prosjektet i kulturlandskap og urbane grøntanlegg og fra tidligere og løpende forskningsprosjekter i inn og utland. Registreringsmetodene er viktige for å kunne beskrive status og utvikling i landskap og grøntanlegg på en god måte. Metodikk for å påvise behovet for skjøtsel er også sentralt. For både kulturlandskap og grøntanlegg er det viktig å kunne hente informasjon fra arealer som ikke primært er tilrettelagt for forskning. Tema for oppfølging av seminaret bør være innsamling av data og statistiske modeller for analyser av forsøks- og registreringsdata fra kulturlandskap og grøntanlegg.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Planteforsk Særheim forskingssenter startet i 1995 prosjektet "Studier av lebeltenes virkning på klima og planter". Målet var å undersøke virkningen av leskjermen på klima, og på avling og kvalitet for noen viktige jord- og hagebrukskulturer. Prosjektet, som ble finansiert av Planteforsk (ca. 75 % ) og Statens landbruksbank (ca. 25 %), ble gjennomført i henhold til prosjektplanen. Vindreduksjonen var omtrent 50 % i le inntil 20 ganger lehøyden (20 H) når vinden blåste vinkelrett på skjermen. Under slike forhold var luft- og jordtemperaturen høyest nær leskjermens leside. Bladtemperaturen var betydelig høyere (1 - 5,7° C) i le enn i vind, med størst utslag for leskjermen ved stor innstråling og sterk vind. Utslaget av le på avlingene varierte mye i de forslkellige forsøka. I noen forsøk økte avlingen med 30 % i le og produktkvaliteten var bedre sammenlignet med vindeksponerte ruter. Nær leskjermen kunne blomkål og jordbær høstes betydelig tidligere enn i større avstand fra leskjermen. I andre forsøk ble det funnet små eller ingen forskjeller i avling og produktkvalitet. De positive virkningene av le i områder der vind eller kaldluftstrømmer er framtredende, er ofte store. Dersom avlingen øker med bare 6 % som følge av et bedre lokalklima, kompenserer dette for avlingstapet ved at et 5 meter bredt belte av dyrkingsjord må avsettes til leplantingen (plasskravet til et tre-rekkers lebelte). I gjennomsnitt kan en som følge av le regne med minst 10 % avlingsøkning i et allsidig omløp. For enkelte kulturer, særlig de med store krav til klimaet, kan en regne med en betydelig større avlingsøkning ved bruk av lebelter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1997
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det har de senere år vært store endringer i dagligvarehandelen i Norge. Samtidig har jordbruksavtalens priser gått ned for viktige landbruksprodukter. Begge disse endringene kan påvirke prisdannelsen i dagligvarehandelen, men det er forsket forholdsvis lite på prisdannelser og prisstrukturer for omsetning av dagligvarer i Norge. Det er heller ikke gode data for å kunne gjennomføre slike studier, f.eks. av prismarginer i ulike ledd. Formålet med dette arbeidet er å vurdere økonomiske resultater for detaljister og paraplykjeder. Som en bakgrunn for denne analysen er endringer i strukturen i dagligvarehandelen beskrevet. Rapporten gir en status for økonomisk resultat i dagligvarebransjen. Det er i liten grad forsøkt å vurdere årsaker til resultatene. Detaljistleddet er vurdert gjennom regnskapsanalyser for et utvalg enkeltforetak og for Hakon Gruppen, Reitangruppen og Forbrukersamvirket. Den fjerde store paraplykjeden, NorgesGruppen, finnes det ikke samlet regnskap for, da kjeden ble etablert i 1995. [...]