Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
Formålet med denne rapporten er å: Presentere teorier for strukturutvikling i jordbruket Beskrive hva som forårsaker endringer i strukturen i jordbruket, og hvilke endringer en kan få under ulike forhold Beskrive struktur og strukturutvikling i norsk jordbruk. Omtalen gjelder i hovedsak perioden etter ca. 1950, men under enkelte punkter er det nyttet data for kortere perioder. Med strukturen i jordbruket menes i denne rapporten i første rekke driftsenhetenes antall og størrelse, produksjonsmengde og produksjonsfordeling, eierforhold osv. Endringer i disse variablene gir uttrykk for strukturendringer i jordbruket. Strukturen i jordbruket kan ha betydning for mange forhold, bl.a. hvor raskt ny teknikk tas i bruk, stabilitet i matforsyning, matvaretrygghet, miljøforhold som forurensing fra jordbruket og landskapsbilde, konkurranseevne i forhold til utlandet osv. Strukturendringer er resultat av mange menneskers beslutninger, og strukturendringer kan derfor være resultat av holdninger og vurderinger av framtida. I denne rapporten har vi i hovedsak sett på strukturendringer og årsaker (drivkrefter) bak endringene. Likevel har vi ikke i vesentlig grad vurdert holdninger og eventuelle endringer i holdninger. Vi har heller ikke i vesentlig grad vurdert sammenhenger mellom strukturen i jordbruket og jordbrukets evne til å møte framtidige endringer i rammevilkår, sammenhenger mellom jordbruk og miljø, herunder landskap, osv. [...]
Sammendrag
Forbruket av frukt og grønnsaker i Norge har hatt en positiv utvikling de siste 30 årene. Økt import som gir tilgang på et variert utvalg varer hele året, og relativt sett lavere priser kan forklare mye av denne utviklingen. Opplysningsvirksomhet om de helsemessig gunstige virkningene og bransjens reklame har sannsynligvis også medvirket til økt forbruk. Selv om frukt og grønt sett over en lengre periode viser en gunstig prisutvikling, så ser vi også at frukt og grønnsaker har øket relativt mer i pris enn andre matvarer sist på nittitallet. Debatten om matvarepriser har fokusert mye på prisutvikling og prisforskjeller på typiske grensehandelsvarer som kjøtt. Fra et ernæringspolitisk synspunkt er det viktig å fokusere også på hva som kan bidra til en gunstig prisutvikling på frukt og grønt. I denne rapporten har vi sett på hvordan prisendringer kan påvirke forbruket, og gjort en vurdering av aktuelle økonomiske virkemidler som redusert merverdiavgift og reduserte tollsatser. [...]
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
I dette notatet er det redegjort for noen av de strategiske valg som forskere står overfor når de skal utforme et case-studie design. I diskusjonen har jeg vært spesielt opptatt av forholdet mellom induksjon og deduksjon, forholdet mellom teoretisk og empirisk motivasjon, og ulike aspekter ved det å inkludere henholdsvis ett eller flere case i studien. Poenget har vært å få fram at det er mulig, og ofte nødvendig, å kombinere flere ulike strategier i case-studier. Problemet med mange case-studier er imidlertid at valg av og begrunnelser for slike strategier ikke gjøres eksplisitt. Ved å gjøre disse eksplisitt, kan det bli lettere å vurdere hva case-studien kan generalisere om. Jeg har ellers forsøkt å illustrere noe av den variasjonen i type studier som det er mulig å legge opp til. Samtidig har jeg argumentert for at case-studier kan være (og har vært) nyttige i forbindelse med studie av internasjonale regimer, der studie av enkeltsaker og prosesser ofte vil stå sentralt. En bevisst holdning til forskningsdesign kan bidra til å strukturere en ofte omfattende og kompleks empiri og kan gjøre det lettere å få oversikt over alternative måter å gå fram på for å belyse bestemte problemstillinger. I tillegg vil forskeren på en bedre måte kunne klargjøre hva det er mulig å generalisere om på bakgrunn av de funn som studien avdekker. Det å generalisere er et sentralt ideal i vitenskapelige studier. Jeg har her forsøkt å vise hvordan dette idealet kan følges opp gjennom ulike måter å utforme case-studier på.
Sammendrag
The effect of six cropping systems (rotations of either mainly arable or mainly forage crops) on the soil N content was evaluated using mass balances of total N, and the usefulness of such N balances to predict N runoff (total N losses via drainage and surface water) was investigated. All the arable cropping systems resulted in a net reduction in the calculated soil N pool, and the reduction increased with decreasing N input. Only the forage system with the highest N input maintained the initial soil N content. Mass N balances were found to be a useful tool for predicting N runoff, as up to 87% of the variation in N runoff could be explained.
Sammendrag
Fem nye agurksorter ble sammenlignet med standardsorten "Ventura" i et vinterhold med bruk av kunstig lys. To av sortene, "Nova" og "Euphoria", viste seg å være bedre alternativer, både når det gjelder avling og kvalitet.
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Helårsproduksjon av tomat ved hjelp av kunstig lys lar seg gjennomføre, både teknisk og økonomisk. Dette sier en prosjektgruppe i Nederland, bestående av dyrkere, forskere og representanter fra næringslivet. Resultatene fra et prøveprosjekt er så lovende at det snakkes om en ny revolusjon i tomatproduksjonen.
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Internett siden gir en beskrivelse av det EU finansierte (Northern Periphery Program) prosjektet på nordlige Rubus arter (Rubus chamaemorus, Rubus arcticus).
Sammendrag
Forsøkene er utført med midler fra det brukerstyrte prosjekt "Kommersialisering av moltedyrkingen". Denne artikkelen omhandler resultater fra forsøkene med planting av molte i jordkultiverte felt. Potteplanter ble tillaget i mai. Det ble brukt ca. 15 cm lange rhizomer i 6 cm jiffypotter med ugjødslet, finhakket Sphagnumtorv (kvitmose) av omdanningsgrad H2-H4. Barrotsplanter ble også tillaget av ca. 15 lange rhizombiter. Beste plantedybde ved planting av molte på jordkultiverte felt i kvitmosemyr synes å ligge mellom 5 cm og 10 cm, en tanke dypere ved bruk av jiffypotte-planter enn ved direkteplanting av barrotsplanter av rhizomer. Det er godt mulig å bruke direkteplanting av barrotsplanter av rhizomer i stedet for jiffypotte-planter. Da vil en spare penger i forbindelse med anlegg av dyrkingsfeltene, men etablerringen av det nye bestandet i feltet vil bli 1-2 år forsinket.