Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Massimo Tagliavini Elena Baldi Rolf Nestby Christine Raynal Lacroix Philip Lieten Tapio Salo David Pivot Pietro. L. Lucchi Gian Luca Baruzzi Walter FaediSammendrag
Artikkelen diskuterer næringsbehovet til jordbær dyrket i felt (årlig og flerårig kultur) og ved dyrking uten jord, dynamikken til næringsopptak gjennom sesongen og faktorer som påvirker dette. Det er lagt spesiall vekt på fenologiske faser der behovene er spesielt høye. Rollen til lagring og remobilisering av nitrogen om vinteren og følgende remobilisering om våren er diskutert. Data på næringsfordeling mellom planteorganer er også raportert.
Forfattere
Peder Lombnæs Bal Ram SinghSammendrag
Tilstrekkelig tilgang på mikronæringsstoffer er nødvendig for å sikre avlingsstabilitet og en gunstig mineralsammensetning i plantene. Biologiske, fysiske og kjemiske prosesser i rotsona påvirker frigjøring og binding av mikronæringsstoffer i jorda. Jordanalyser er et viktig verktøy i å evaluere behovet for mikronæringsstoffer. Vanlige jorddata som tekstur og pH i tillegg til jordekstraksjoner gir et bedre bilde på jordas evne til å forsyne plantene med mikronæringsstoffer. Forskjellige kornarter og sorter responderer avlingsmessig ulikt på mangel av mikronæringsstoffer, og har ulik evne til å klare seg der det er lav tilgjengelighet av mikronæringsstoffer.
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Samson ØpstadSammendrag
Drift av myrjord krev skånsam behandling av jorda. Køyring på våt og kald jord vil alltid vere skadeleg. På beresvak jord er vi avhengig av at planterøtene dannar den armeringa som er naudsynt for at traktor med reiskap skal flyte. Jordpakking er skadeleg for plantesetnaden, jordfysiske forhold og verkar negativt på avlingsmengd. Ein bør følgjeleg satse på mest mogeleg varig eng, og i regelen nøye seg med to slåttar. På myrjord må ein tenkje på at aksellasta skal vere minst mogeleg og at hjulutrustninga skal vere god. Tilfredstillande drenering er naudsynt for å kunne drive myrareala rasjonelt.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Avling, kvalitet og botanisk samansetjing vart undersøkt i ei natureng (680 m.o.h.) i Øystre Slidre og i ny eng same stad etter jordarbeiding og tilsåing. Den sådde enga gav i middel over ein femårsperiode ei årleg meiravling på 140 kg tørrstoff eller 80 FEm pr. dekar. Fôrkvaliteten var høgast i naturenga både for innhald av energi, protein, fiber og mineral. Fire år etter såing var talet på planteartar i den sådde enga minst like høgt som i naturenga på grunn av at artane i naturenga hadde kome tilbake. Nitrogengjødsling gav god avlingsrespons, men reduserte innhaldet av belgplantar i enga kraftig.
Forfattere
John Morken Lars NesheimSammendrag
Berekningar av ammoniakktap viser at vi vil greie utsleppskrava på 23.000 tonn ammoniakk frå landbruket i 2010. Men ut frå agronomiske og økonomiske omsyn bør vi stille oss spørsmål om vi utnyttar husdyrgjødsla godt nok, og om vi kan redusere tapa. Vi kan ha tap av nitrogen til luft i alle ledd av husdyrgjødselhandteringa, både frå dyrerom, lager, og frå spreiing. I tillegg kan vi ha tap frå beiteareal. Andre tapskjelder er mineralgjødselspreiing og ammoniakkbehandling, men tapa frå husdyrgjødsel utgjer nesten 90 % av alt tapet frå landbruket. Tap ved og etter spreiing av husdyrgjødsel er den største kjelda (over 50 % av alt tap). Vi kan minke dette tapet ved å injisere gjødsla i bakken, blande ut gjødsla med vatn, eller korte ned på tida mellom spreiing og innarbeiding i jorda dersom gjødsel vert nytta på open åker. Ved å bruke estimeringsmodellar for tapa for ulike stader i landet har ein funne ut at det er små skilnader mellom desse stadene (Ås, Kise, Sola og Stjørdal). Modellen viste også at det var skilnader mellom nedpløying og nedharving dersom innarbeidinga vart gjort før det hadde gått 18 timar frå spreiing. Pløying er den beste metoden. Reduksjon av tap bør føre til auka utnytting av nitrogen, og dermed også større avlingar. Dette er oppnådd ved å bruke DGI, eller vassinnblanding av gjødsla før spreiing.
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Brokkoliproduksjonen har økt sterkt de siste fem årene her til lands. I dyrkningsperioden er brokkoli mindre problematisk enn blomkål når det gjelder fysiologiske kvalitetsfeil knyttet til klima. Brokkoli kan imidlertid være utsatt for hulrom i stengelen. Dette forekommer oftest ved sterk nitrogengjødsling og andre forhold som gir rask vekst. Brokkoli er rik på vitaminene A (karoten), C, K, E og folinsyre. Blant mineralene er det mest av jern, kalsium og kalium. Brokkoli inneholder også en lang rekke antioksidanter (karotenoider, flavonoider, klorofyll og glukosinolater) som motvirker kreft, hjerte-karsykdommer, infeksjoner og mange andre sykdommer. Innhold av antioksidanter varierer sterkt for ulike sorter av brokkoli. Flere former for stress (sterkt lys, tørke og saltholdig jord) kan stimulere plantene til økt produksjon av antioksidanter. Bevaring av en god kvalitet gjennom lagring og omsetning av brokkoli er krevende fordi brokkoli er et blomsterorgan i rask utvikling som lett blir overmoden og gulner. Vanligvis holder brokkoli seg godt i 4 uker ved 0-4 °C og opp mot 100 % relativ luftfuktighet. Holdbarheten av brokkoli kan forlenges til 8 uker ved kjølig lagring i kontrollert atmosfære med 0,5 % O2 og 0-10 % CO2 i N2.
Sammendrag
Bruk av slamkompost i produksjon av trær.
Sammendrag
Ettervirkninger og langtidsvirkende gjødsel
Sammendrag
Rensemetoder og bruk av fellingskjemikalier påvirker slammets egenskaper som fosforgjødsel. I ORIO-prosjektet Resirkulering av fosfor i slam ble dette testet i vekstforsøk og i laboratorieforsøk med bruk av slam fra 5 renseanlegg. De undersøkte slamtypene representerer ulike rensemetoder for fosfor (P) og ulik slambehandling. Prosjektet har også omfattet forsøk med alternative rensemetoder og slam på IVARs anlegg på Randaberg. I undersøkelsene har tilførsel av slam påvirket jordas pH, noe som kan påvirke tilgjengeligheten til de vanligste plantenæringsstoffene i jorda. Fosfor i biologisk behandlet slam hadde den samme gjødselverdien som P tilført i form av lettløselig mineralgjødsel, mens P i kalkbehandlet slam hadde høyere gjødselverdi enn tilsvarende tilført som mineralgjødsel. Fosfor i slam felt med Al- og/eller Fe-kjemikalier og uten kalkbehandling hadde lav gjødselverdi. Det ble påvist at organisk materiale i slam til en viss grad kan motvirke at P bindes til overskudd av Fe og Al. Tilførsel av biologisk behandlet slam hadde en positiv effekt på tilgjengeligheten av tilført uorganisk P i jord. Noe av slammet felt med Al- eller Fe hadde også en positiv virkning på tilgjengeligheten av uorganisk P, men effekten var betydelig mindre. I et tilfelle hadde slikt slam negativ effekt. Laboratorieundersøkelser av slam fra IVAR, med 33 % innblanding av biologisk renset slam, hadde høyere innhold av lettløselig fosfor enn tilsvarende slam uten slik innblanding. Beregninger av utnyttingsgrad av gjenværende P i jorda etter høsting viste best ettervirkning av P fra biologisk renset slam og fra kalkbehandlet slam. Det forekom at slam med overskudd av fellingskjemikalier hadde negativ utnyttelsesgrad. Ved anbefalinger om bruk av avløpslam i planteproduksjonen er det ikke nok bare å ta hensyn til hvilke fellingskjemikalier som er benyttet i renseprosessen, en må også ta hensyn til jordas naturlige innhold av plantetilgjengelig P og jordas evne til å binde fosfor. En betydelig akkumulering av total P i overflatejorda ved bruk av slam kan være en potensiell miljørisiko på grunn av transport og tap av partikulært P ved erosjon.
Forfattere
Carl Gunnar Fossdal Øystein Johnsen Nina Elisabeth Nagy R Baumann Jørgen A.B. Mølmann Tore SkrøppaSammendrag
Introduction: Survival and competitive successes of boreal forest trees depend on a balance between exploiting the full growing season and minimising frost injury through proper timing of hardening in autumn and dehardening in spring. Our research indicates that the female parents of Norway spruce adjust these timing events in their progeny according to the prevailing temperature conditions during sexual reproduction. Reproduction in a cold environment advances bud-set and cold acclimation in the autumn and dehardening and flushing in spring, whereas a warm reproductive environment delays these progeny traits by an unknown non-Mendelian mechanism. We are now looking for molecular mechanisms that can explain this “epigenetic” phenomenon. Material and methods: We have performed identical crosses with the same Norway spruce (Picea abies) parent, as discussed by Skrøppa & Johnsen (1994) and Johnsen et al. (1995), in combination with timed temperature treatments during shorter and longer periods from female meiosis, pollen tube growth, syngamy and embryogenesis and tested the progenies for bud-set and frost hardiness. We have followed the transcription of the spruce phytochromes PHYO, PHYP and PHYN and the class IV chitinase PaChi4 using Quantitative Multiplex Real-Time PCR. Results and conclusions: The effect of temperature on Adaptive properties is most likely a response to accumulated heat during embryogenesis and seed maturation. Our first attempt to look for a molecular mechanism has revealed that transcription of PHYO, PHYP and PHYN and the class IV chitinase PaChi4 (relative to alphaTubulin) all show higher transcription levels in progenies born under cold conditions than their full-sibs born under warmer conditions. This result is consistent with preliminary findings that methylation of cytosine in total DNA is higher in progenies reproduce under warm conditions than their colder full-sib counterparts. If these observations are related to methylation or other epigenetic effects, we may explain why progenies with a memory of a past time cold embryogenesis are more sensitive to short days than their full-sibs with a warmer embryonic history.